Kunstige søtningsmidler og sukkerbomber
Sukker eller søtningsmidler?

Er det fullstendig risikofritt å bytte ut sukker med kunstige søtningsmider? Sjekk hva forskerne anno 2019 mener. 

© iStock

Sannheten om søtningsmidler

De fleste elsker smaken av søtt, men kanskje ikke alle kaloriene som følger med sukker. Det kommer stadig nye søtstoffer med færre kalorier - men kan vi fråtse fritt i dem eller er det skadelige bivirkninger?

21. mars 2019 av Martin Kreutzer, ernæringsekspert
 

De er overalt. I tyggegummi, brus, yoghurt, syltetøy, godteri og mange andre produkter som du gjerne vil skal smake søtt, men der du vil slippe kaloriene. Det er ganske genialt, hvis det ikke var for alle ryktene om at søtningsmidler kan føre til alt fra kreft til diabetes, gjøre deg tjukk og skade bakteriefloraen i tarmen

Men hva er rykter og hva er fakta når det gjelder de kunstige søtningsmidlene? Her får du svaret.

Spørsmål og svar om søtningsmidler

 

Hva er søtningsmidler?

Søtningsmidler er stoffer som etterligner smaken av sukker. Grovt inndelt domineres markedet av to forskjellige typer kunstige søtestoffer.

Den ene er de ekstremt søte typene som aspartam, acesulfam-K, sakkarin og steviaplantens steviolglycosid. Alle er flere hundre ganger søtere enn sukker, og derfor brukes de kun i bittesmå mengder. Disse søtestoffene inneholder stort sett ingen kalorier.   

Den andre gruppa består av sukkeralkoholer som sorbitol, maltitol og xylitol. Disse er mindre søte enn sukker, og du finner dem særlig i sukkerfritt godteri, der de bidrar til å skape samme konsistens som om det var naturlig sukker. Denne typen søtestoffer gir deg cirka halvparten så mange kalorier som sukker. 

 

Er søtningsmidler skadelige?

Stoler du på helsemyndighetene, så kan du proppe i deg kunstige søtestoffer uten å beykymre deg, for både de amerikanske matmyndighetene, FDA, og europeiske EFSA slår fast at det ikke er noen helsemessige betenkeligheter ved å innta stoffene.

Selv det aller mest utskjelte søtningsmiddelet av dem alle, aspartam, kan du tilsynelatende tåle i så store mengder at du må være skikkelig colamisbruker - med et forbruk på over fire liter daglig - for å nærme deg grenseverdiene for når søtningsmiddelet kan være litt skadelig. 

Men stemmer dette? Og kan vi stole på det når internett flommer over at advarsler om søtningsmidlenes kreftframkallende effekt? 

Ja”, fastslår selveste den amerikanske kreftorganisasjonen som sier at ryktene om kreft og andre alvorlige helsekonsekvenser ved bruk av søtningsmidler har florert i mange år, men at de egentlig består av noen få, svake forsøk på gnagere. Konklusjonene fra disse forsøkene betviles, og det er heller ikke blitt bekreftet av studier med mennesker.

EFSA, European Food Safety Authority, går så vidt som til å slå fast at studier IKKE viser en økt risiko for leukemi, hjernesvulster, lymfekreft eller andre kreftformer ved inntak av aspartam. Samme holdning uttrykkes også når det gjelder andre kunstige søtningsmidler. 

12 bokser sukkerfri brus med søtningsmiddel
12 bokser sukkerfri brus

– så mye lightbrus kan du tillate deg å drikke før du overskrider grensen for hvor mye aspartam du tåler på en dag, ifølge EUs eksperter. 

 

Søtningsmidler påvirker tarmbakteriene

Stadig flere forskere finner ut at kunstige søtningsmidler på ingen måte er harmløse, men trusselen er andre steder enn kreftrammede celler. 

Vi må inn i tarmens mørke. Der spiller nemlig tarmbakteriene en avgjørende rolle for immunforsvaret, humøret, blodsukker- og vektregulering og mye annet. 

Et økende antall undersøkelser, både på dyr og mennesker, viser at de kunstige søtningsmidlene skaper masse rot, selv om de kan virke harmløse. Resultatene peker i retning av at søtningsmidlene endrer tarmfloraens sammensetning, slik at mer skadelige bakterietyper får bedre fotfeste - og det kan ha alvorlige konsekvenser. 

Les mer om søtningsmidlenes effekt på tarmbakteriene


"Hvis utviklingen i forbruket

av light-drikker fortsetter som til nå, har vi startet et massivt, ukontrollert og uansvarlig eksperiment med folkehelsa. Professor i ernæring David Ludwig, Harvard University, til Journal of the American Medical Association


Blir jeg tjukk av søtningsmidler?

Nei, i hvert fall ikke direkte. Det finnes forskning som tyder på at søtningsmidler kan lure kroppen til å tro at den får sukker, noe som øker suget etter sukker, trekker blodsukkeret ned og gjør at du hiver deg over godteriskåla - fordi det som en kjedereaksjon øker utskillelsen av insulin -  men det er ikke endelig bevist. I hvert fall skjer ikke dette for de fleste av oss. 

Når man likevel er at storforbrukere av lightprodukter med kunstige søtningsmider ofte legger på seg, kan det skyldes andre ting. For eksempel at inntaket av lightprodukter gjør at du overspiser av vanlig mat hvis du nettopp «har spart mange kalorier ved å drikke lightbrus» eller at du forspiser deg på søtsaker der selve sødmen er kalorifri, men der for eksempel mel og fettstoffer sørger for masse energi inn på kalorikontoen. 

Kan søtningsmidler føre til kreft?

Nei. Alle godkjente søtningsmidler er fritatt for mistanken om å være kreftfremkallende. 

Skeptikerne mener likevel at vi ikke vet alt, for ved å påvirke tarmfloraen kan søtningsmidlene påvirke immunforsvaret og dermed evnen til å holde kroppens celler friske. 

Samtidig er det vanskelig å vurdere den samlede cocktaileffekten av et liv fullt av kunstige stoffer, inklusive søtningsmidler. Men spør man helsemyndighetene anno 2019, er svaret helt klart nei. 

Påvirker søtningsmidler blodsukkeret?

Det er vanskelig å gi et entydig svar. I utgangspunket tilfører du ingen, eller ytterst få, karbohydrater når du inntar intensive kunstige søtningsmidler som aspartam og sukralose. Dette taler for at de ikke belaster blodsukkeret. 

Enkelte forsøk viser likevel at intensive kunstige søtningsmidler kan påvirke blodsukkerreguleringen. Forskere har blant annet funnet ut at personer med prediabetes fikk mer ustabilt blodsukker etter inntak av vann som var søtet med sukralose enn etter inntak av springvann. Forskerne mener at det kanskje er smaksreseptorer i tarmsystemet som reagerer på den søte smaken. Deltakerne var ikke vant til å innta stoffet. I andre forsøk med deltakere som var vant til stoffet, fikke man ikke det samme resultatet. Dette indikerer at kroppen venner seg til å bli "snytt" for ekte sukker.  

Sukkeralkoholene skiller seg fra de intensive søtningsmidlene ved at de reelt gir deg sukker. De kan derfor påvirke blodsukkeret direkte. Blodsukker-påvirkningen angis som glykemisk indeks, GI. jo høyere verdi, jo større påvirkning. Maltitol er med en GI på 35 det sukkeralkoholet med høyest blodsukkerpåvirkning. Matvarer med GI på 50 eller lavere betraktes som produkter med lav glykemisk indeks.

Er søtningsmidler skadelige for skjelettet?

Nei. Det finnes ikke belegg for å si at kunstige søtningsmidler øker risikoen for beinskjørhet. Derimot kan matvarene de forekommer i gjøre det. Det høye innholdet av fosforsyre i cola kan for eksempel tvinge kroppen til å avgi kalsium, men det skyldes ikke søtningsmiddelet.  

Kan jeg få diaré av søtningsmidler?

Ja, du kan få både vondt i magen og diaré hvis du spiser for mye sukkerfritt godteri. De er som regel søtet med sukkeralkoholder som sorbitol, maltitol og xylitol, som er svært fordøyelige for tarmene. 

De fleste kan spise 20 gram sukkerfritt godteri daglig uten å risikere å få diaré. Til sammenligning veier en pakke  Läkerol 25 gram.

Påvirker søtningsmidlene tarmbakteriene?

Ja, det viser seg spesielt i dyreforsøk, at tarmfloraen endres dersom du inntar kunstige søtningsmidler. Det ser blant annet ut til at de skadelige tarmbakterietypene får bedre vekstvilkår, og at de mengden av sunne bakterier synker. På lengre sikt kan dette føre til svekket immunforsvar og dermed flere sykdommer. 

Australske forskere har påvist at personer som inntar søtningsmidlene acesulfam-K og sukralose får flere bakterier, og disse kan under visse omstendigheter framkalle sykdom. Samtidig sank mengden av noen av de bakteriene ekspertene ser på som helsefremmende. 

Andre forsøk på mus har vist at for eksempel stoffet sukralose reduserte mengden tarmbakterier med opptil 50 prosent. 

Begge deler kan på sikt ha alvorlige konsekvenser, men det er fortsatt for tidlig å spå hvor stor betydning det har for hver enkelt.

Dårlig tarmflora kan føre til sykdommer

At det kan være skadelig å forstyrre tarmfloraen er derimot ingen diskusjon. I et israelsk forsøk, der man ga mus sakkarin, sukralose og aspartam i cirka to og en halv måned, så forskerne at det helt klart påvirket tarmfloraen og at musene fikk problemer med sukkerstoffskiftet i etterkant. Da forskerne deretter slo ned de nyklekkede tarmbakteriene med antibiotika, forsvant problemene.Det betyr at vi kan sette en tjukk strek under at helseproblemene knytter seg til de bakteriene som skapes av søtstoffene.

I en sammenfattende undersøkelse av forskningen på området konkluderer spanske forskere at særlig sakkarin ser ut til å påvirke tarmfloraen negativt, og at stoffet dermed kan skape problemer med blodsukkerregulering, betennelsestilstander  i kroppen og mange andre potensielle sykdommer. 

Acesulfam-K og sukralose ser også ut til å påvirke tarmfloraen – men mindre aggressivt enn sakkarin. Overraskende nok kan forskerne ikke bekrefte at aspartam og syklamat skal ha negativ effekt. 

Steviaplantens søtstoffer skiller seg ut fra mengden ved at det er et naturlig stoff, som har fått et sunnhetsstempel, selv hos skeptikerne. I praksis viser det seg imidlertid at dette vidunderstoffet seg å hemme den naturlige bakterieveksten i tarmen. Effekten er ikke dramatisk, men det ser ut til at det kan være et minus. 

Sukkeralkoholer skader ikke tarmen

Saken er tilsynelatende en annen når det kommer til sukkeralkoholene. Flere av disse lett fordøyelige karbohydratene virker som næring for tarmens sunne bakterier og er dermed prebiotika i samme stil som inulinfibre ekspertene anbefaler deg å spise. 

Forskningen er imidlertid svak på nåværende tidspunkt, så du trenger ikke proppe deg full av sukkeralkoholder. Husk at større inntak alltid vil gi magesmerter diaré, og da er det for sent å snu. 

Stadig flere velger lettbrus

Debatten om hvorvidt aspartam kan være skadelig, har rast i årevis. Men det ser ikke ut til at det påvirker vårt valg av lettprodukter, for blant annet salget av sukkerfri brus øker stadig. Ifølge Norsk Helseinformatikk må du drikke minst 10 brusbokser med tilsatt aspartam for å komme over den anbefalte grensen på 40 milligram per kilo per dag. Men næringsmiddelindustrien er likevel oppfordret til å bruke en cocktail av de ulike søtningsstoffene for at enkeltpersoner ikke skal få i seg for mye av noen av dem. Les mer på nhi.no og vkm.no.

Er søtningsmidler skadelige for tennene?

Nei, I motsetning til sukker som produserer en syre som svekker emaljen, er kunstige søtningsmidler snille mot tennene. Dette er faktisk en av de virkelig store fordelene med dem. Vær imidlertid oppmerksom på at andre faktorer kan påvirke tennene, for eksempel et høyt innhold av fosforsyre i cola, som også kan medføre avkalkning av knoklene. 

Øker søtningsmidler risikoen for diabetes?

Kanskje. Studier viser at kunstige søtningsmidlers påvirkning på reseptorer i tarmsystemet kan påvirke blodsukkerreguleringen negativt.

Samtidig viser dyreforsøk ganske entydig at tarmfloraen forandrer seg hvis du inntar kunstige søtningsmidler. På lengre sikt kan det resultere i metabolske forstyrrelser i så stor grad at man kan utvikle sukkersyke. Denne erkjennelsen fikk forfatterne av en artikkel i det anerkjente legevitenskapelige tidsskriftet Nature til å konkludere med at kunstige søtningsmidler bidrar direkte til å øke fedme- og sukkersykeepidemien de ble utviklet for å bekjempe. 

10 TEGN: Er du i risikosonen for å få diabetes 2

Gjør søtningsmidler at jeg spiser mer søtt? 

Kanskje. Det er gjort en del undersøkelser på området, og de slår fast at en eventuell innvirkning på appetittreguleringen er så beskjeden at det i de færreste tilfellene resulterer i målbar overspising. 

Interessant nok kan søtningsmidlene likevel påvirke kostholdets-mønsteret ditt. I visse tilfeller kan de også brukes til å døyve søtsuget. Inntak av light-brus kan forebygge at du hiver deg over kakeboksen. 

Motsatt kan hyppig bruk av kunstige søtningsmidler skape en tilvenning til kraftig sødme, som gjør at du ikke klarer å glede deg over naturlig sødme. I situasjoner der du ikke bruker kunstige søtningsmidler, kan denne tilvenningen resultere i et større forbruk av sukker, for eksempel på havregrynene eller i yoghurten. 

Smaker søtningsmidler akkurat som sukker?

Nei. Søtningsmidler smaker riktig nok søtt, men hvis du forventer deg akkurat samme smak som sukker, må vi dessverre skuffe deg. Noen av søtningsmidlene, som for eksempel stevia,har en litt skarp, metallisk bismak, mens andre mangler noe av sukkerets runde sødme. Andre igjen smaker rett og slett bare annerledes. 

Produsentene kombinerer ofte flere forskjellige søtningsmidler for å komme unna nettopp det problemet, at søtningsmidlene ikke har den helt riktige sukkersmaken. 

Bør gravide unngå aspartam?

Nei. Dyreforsøk har både vist økt risiko for abort, prematur fødsel, fødselsvekt og hjernens utvikling, men for friske, gravide kvinner skal det enorme mengder aspartam til før man nærmer seg grenseverdiene.

Unntaket er personer som lider av den medfødte sykdommen Føllings sykdom, også kjent som PKU eller fenylketonuri, og ikke tåler fenylalanin – en av de to aminosyrene som finnes i søtningsmiddelet aspartam. Hos disse personene vil konsentrasjonen i blodet stige til et kritisk nivå, dersom de inntar aspartam i større mengder. 

De vanligste søtningsmidlene

Det finnes mange ulike søtningsmidler. Her er en oversikt over de vanligste - inndelt i to grupper. De intensive søtningsmidlene med ekstrem sødme og svært få kalorier, og sukkeralkoholene med omtrent samme sødme som sukker, men med halvparten så mange kalorier. 

 

DE INTENSIVE SØTNINGSMIDLENE

De er ofte kunstig framstilt og har en kjemisk oppbygning som ikke ligner på sukker. Stoffene kan være flere hundre ganger sterkere, men de er kalorifrie. 


200-700 ganger

søtere enn sukker er de mer intensive søtningsmidlene.


 

Aspartam

E-nummer: E951

Hva er aspartam? Et syntetisk framstilt søtningsmiddel og et av de mest brukte. Også kjent under navnene nutrasweet og canderel. Består av to aminosyrer som stoffet spaltes ned til i tarmen. Personer med Føllings sykdom mangler evnen til å bryte ned den ene aminosyren, fenylalanin. 

Trass i massiv debatt hevder EUs eksperter på bakgrunn av forskning at aspartam er ufarlig. De utelukker helt at det kan føre til kreft og og hjerneskader, men heiser et lite varselflagg når det gjelder gravide. Selv her vurderes det likevel at risikoen for skader på fosteret er ekstremt lav, og setter grensen for en kvinne på 60 kilo til 12 colabokser daglig (med et aspartaminnhold på maks tillatt grense.) 

Hvor brukes aspartam? Blant annet brus, saft, tyggegummi, pastiller, syltetøy, energidrikker og yoghurt.

Aspartams sødmestyrke: Nesten 200 ganger søtere enn sukker. 

Les mer om aspartam og lightbrus her

Du sparer nesten 17 sukkerbiter hvis du velger en light-variant av brusboksen.
Søtningsmidler eller sukker?

Du sparer nesten 17 sukkerbiter hvis du velger en light-variant av brusboksen. 

© iStock

Acesulfam-K

E-nummer: E950

Hva er Acesulfam-K? Syntetisk framstilt søtningsmiddel.

I en spansk undersøkelse så acesulfam-K ut til å påvirke tarmfloraen i negativ retning.

Hvor brukes Acesulfam-K? Blant annet tyggegummi, godteri, pastiller, brus, saft og syltetøy. Tåler varme og er derfor også velegnet til baking.

Acesulfam-Ks sødmestyrke: Cirka 200 ganger søtere enn sukker. 

Sakkarin

E-nummer: E954

Hva er sakkarin: Syntetisk framstilt søtningsmiddel. Sakkarin ble tidligere mistenkt for å fremkalle blærekreft, men er nå frikjent av forskerne. 

Derimot viser en undersøkelse av forskningen på området at sakkarin påvirker tarmfloraen negativt. De spanske forskerne bak konkluderer derfor med at stoffet kan skape trøbbel med blodsukkerreguleringen, betennelsestilstander i kroppen og andre potensielle sykdommer. 

Hvor brukes sakkarin? I blant annet saft, brus, søtetabletter og tannpasta.

Sakkarins sødmestyrke: 300–400 ganger søtere enn sukker. 

Til toppen
 

Stevia i skuddet

Stevia (steviolglykosid) ble ikke godkjent for bruk i Norge før i 2012. Det er flere hundre ganger søtere enn sukker, men kalorifritt, og fører ikke til blodsukkerstigning eller tannskader.


Stevia (steviolglykosid)

E-nummer: E960

Hva er stevia? Selve stevia-planten er ikke godkjent som søtemiddel. Det er derimot søtningsmiddelet steviolglykosid, som utvinnes fra planten som vokser i regnskogene i Brasil.

Søtstoffet trekkes som regel ut av bladene ved hjelp av vann eller oppløsningsmidler og renses ved hjelp av en prosess som krever bruk av oppløsningsmidler for å skylle ut stevioglykosidene. Derfor er det så som så med naturromantikken rundt stevia. 

Stevioglykosid nyter stor popularitet, fordi den skryter av sin naturlighet og fordi den i forsøk har vist at stoffet kan ha gunstig innvirkning på blodsukkerreguleringen. 

Hvor brukes stevia? Blant annet sjokolade, pastiller, saft og kaker. 

Stevias sødmestyrke: Blant annet sjokolade, pastiller, saft og kaker. 

Syklamat

E-nummer: E952

Hva er syklamat? Et syntetisk framstilt søtningsmiddel som er forbudt i USA, fordi ett enkelt dyreforsøk påviste en risiko for at stoffet kunne være kreftfremkallende. Men det er ikke bekreftet i andre forsøk. 

Hvor brukes cyklamatFinnes blant annet i saft, brus og suketter. 

Syklamats sødmestyrke: Cirka 30 ganger søtere enn sukker.

Sukralose

E-nummer: E955

Hva er sukralose? Syntetisk produsert søtningsmiddel basert på sukker. I en spansk undersøkelse så sukralose ut til å påvirke tarmen i negativ retning. 

Hvor brukes sukralose? Blant annet syltetøy, saft, sukkertøy, tyggegummi og barer. Tåler varme og er derfor også velegnet til baking.

Sukraloses sødmestyrke: Cirka 700 ganger søtere enn sukker. 

SUKKERALKOHOLENE

Sukkeralkoholer minner rent kjemisk om sukker og er omtrent like søte. De inneholder ofte halvparten så mange kalorier som sukker, og hvis du får for mye, kan det gi løs mage. 

Søtningsmidler - sukkerfri tyggegummi er som regel søtet med sukkeralkoholer
Sukkerfri tyggegummi

Sukkerfri tyggegummi søtes ofte med sukkeralkoholer, som ikke skader tennene. 

© iStock
 

Maltitol

E-nummer: E965

Hva er maltitol? Framstilt ved kjemisk behandling av stivelse. Mindre søtt enn sukker, men tungt fordøyelig, noe som betyr at et større inntak kan føre til diaré. 

Hvor brukes maltitol? Blant annet halspastiller, tyggegummi, småkaker og barer. 

Kalorier i maltitol: Cirka 40 prosent færre kalorier enn sukker når produktene er like søte. 

Xylitol (Birkesøt)

E-nummer: E967

Hva er xylitol: Xylitol finnes naturlig i en rekke planter, men framstilles som regel kjemisk ved behandling av tresukker. Også kjent som "Birkesøt".

Hvor brukes xylitol? Blant annet tyggegummi, pastiller og sjokolade. 

Kalorier i xylitol: Cirka en tredel færre kalorier enn sukker.

Sorbitol

E-nummer: E420

Hva er sorbitol? Cirka en tredel færre kalorier enn sukker.

Hvor brukes sorbitol? Blant annet tyggegummi, pastiller, sukkertøy og vitaminpiller. 

Kalorier i sorbitol: Cirka 50 prosent færre enn sukker. 

Erythritol (sukrin)

E-nummer: E968

Hva er erythritol? Et naturlig sukkeralkohol som likevel ofte produseres ved fermentering av glukose. Du finner det som regel i butikken som sukrin. Cirka 25 prosent mindre søtt enn sukker. Sukrin skaper ikke de samme mageproblemene som andre sukkeralkoholer. 

Hvor brukes erythritol: Blant annet sjokolade, is og småkaker. 

Kalorier i erythritol: Ingen. I motsetning til andre sukkeralkoholder er sukrin kalorifri ettersom det ikke fordøyes. 

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler