Mange har drukket kumelk hele livet uten bekymringer, men de siste årene har melka møtt motbør. Den er full av hormoner, den belaster klimaet og vi tåler egentlig ikke melk. Stemmer det?
DRIKKER DU MELK? Da bør du velge økologisk. Den økologiske driften stiller større krav til kuenes trivsel.
Er det bare spedbarn som trenger melk? Er laktosefri melk sunnere enn vanlig melk? Du får svar på dette og mer når vi går gjennom en rekke myter om melk, så du kan lære hva som stemmer.
DELVIS SANT
Så godt som alle spedbarn tåler melk, men i treårsalderen begynner noen å miste evnen til å fordøye melkesukkeret laktose. Det gjelder bare én–tre prosent av norske barn og skyldes en genetisk forandring som gjør at de fleste i Norge og Nord-Europa tåler sukkeret i melka ganske godt. På verdensbasis er imidlertid 65–75 prosent av alle voksne laktoseintolerante og reagerer med oppblåsthet og løs mage når de drikker større mengder melk.
Selv om du får mageproblemer av mye melk, behøver du ikke å droppe alt av meieriprodukter. Det finnes mange laktosefrie alternativer – og naturlig laktosefri gulost. I syrnede meieriprodukter er en del av laktosen omdannet, og derfor tåler du dem trolig bedre enn vanlig melk.
USANT
Kostholdet, trenings- og solingsvaner er av betydning for å forebygge beinskjørhet, men ikke nødvendigvis melk. Når det gjelder maten, er det D-vitamin og kalsium du bør fokusere på. Melk er en god kilde til kalsium, men langt fra den eneste.
Når det er sagt, peker ny forskning på at melk og andre meieriprodukter kan ha en spesielt gunstig innvirkning på beinmassen. Ifølge forskerne skyldes effekten ikke kun kalsium, men summen av flere verdifulle stoffer. Derfor konkluderer de også med at det er tvilsomt om kalsiumberikede plantemelkprodukter er like bra for skjelettet som melk. Det samme gjelder tilskudd i form av kalsiumtabletter.
LES OGSÅ: Hva er beinskjørhet?
SANT
Hvis du elsker melk i kaffen, har det stor innflytelse på midjemålet hvilken type melk du velger. Mens lettmelk 0,5 % og den enda mer kalorifattige skummetmelka inneholder 30–36 kalorier per desiliter, dobles tallet når det er helmelk du heller i koppen.
Forskjellen på en stor, daglig kaffelatte med lettmelk og helmelk er nok nok til at du risikerer å legge på deg cirka fire kilo i året. Men hvis du bare sjelden nyter et glass melk eller en kopp kaffe med mye melk, betyr kaloriene så lite at du kan la smaksløkene avgjøre valget.
USANT
Det er ingen grunn til å velge laktosefri melk, med mindre du mistenker laktoseintoleranse. Hvis det er tilfelle, mangler du, i likhet med opptil 75 prosent av klodens voksne befolkning, enzymet laktase, som kroppen trenger for å spalte melkesukkeret laktose.
Drikker du et glass kumelk, får du trolig mageproblemer som oppblåsthet, smerte og/eller diaré, og i så fall er det all grunn til å velge et laktosefritt alternativ. Ifølge Astma- og allergiforbundet tåler mange laktose- intolerante opptil 12 gram laktose per dag uten å få symptomer.
Får du mageproblemer på grunn av melk?
Så mye laktose er det i:
1 glass lettmelk 0,5% (2 dl) – 9,4 g
1 glass skummet kulturmelk (2 dl) – 7,3 g
2 dl yoghurt – 5 g
50 g fetaost – 0,75 g
1 skive ost (20 g) – Spor av melk
LES OGSÅ: Ni myter om ost – hva er sant og usant?
SANT
I praksis er det ikke melka, men kalsiumen i den som er synderen. Undersøkelser viser at det mineralet som er så bra for skjelettet, hemmer jernopptaket i måltidet. Langtidsstudier viser likevel at effekten er så liten at det ikke ser ut til å påvirke jernstatusen over tid. Det skyldes at kroppen ser ut til å tilpasse seg til situasjonen.
USANT
Ved homogenisering slås fettet til små kuler som fordeler seg jevnt i melka. Resultatet er at du får en jevn drikk uten mange fettklumper.
Kritikere har hevdet at denne prosessen kan innebære en helserisiko, fordi de små fettkulene kan komme ut i blodet og føre til åreforkalkning og til og med kreft. Det er imidlertid ikke dokumentert i solide naturvitenskapelige undersøkelser. Hvis du likevel er opptatt av å minimere enhver form for hypotetisk risiko, kan du drikke skummetmelk. På grunn av det lave fettinnholdet er det ikke nødvendig å homogenisere denne melka.
Ikke homogenisert: Fettet danner små klumper som på grunn av lavere vektfylde legger seg øverst i melka.
Ved homogenisering: Fettklumpene i melka findeles ved høyt trykk, og det reduserer tendensen til at fettet legger seg i overflaten.
SANT
Men du trenger ikke å være redd for de små mengdene med hormoner som finnes naturlig i kumelk. Mye av kritikken er knyttet til forekomsten av syntetiske veksthormoner i melk, men det er bare et problem i land hvor det er lov å gi slikt til kyrne. I Norge og EU er det forbudt å bruke hormoner til å øke veksten til husdyr og melkekyr.
Her hjemme er det bare veksthormonet IGF-1, som er viktig for kalven, og små mengder østrogen som kan spores i melka. Ingen av delene skal ha betydning for helsa.
SANT
Undersøkelser viser at innholdet av enkelte vitaminer og mineraler i økologisk melk kan være høyere, men det er snakk om marginale mengder.
Når det gjelder omega-3-fettsyrer, er innholdet mange ganger større enn i konvensjonell melk, men det handler om et løft fra mikroskopiske mengder til små mengder. Grunnen til at økomelk i det hele tatt inneholder nevneverdige mengder omega-3-fettsyrer, er at kyrne får gå mer på beite. Men alle norske kyr går på beite i sommerhalvåret.
Økologiske kyr spiser mye mer gress, og dermed mindre mengder mais- og soyaprodukter, enn de fleste konvensjonelle kyr. Dermed opptar økokyrne mer omega-3-fettsyrer, som til en viss grad havner i melka.
Forskjellene når det gjelder fettsyrer, vitaminer og mineraler er så små at hovedargumentet for å velge økologisk melk er dyrevelferd. Økologisk drift stiller større krav til kyrnes trivsel, og de får blant annet gå på beite en større del av året.
USANT
Det er bakterier og virus som fører til mellomørebetennelse. Når den settes i sammenheng med melk, skyldes det etter all sannsynlighet at barnet ikke tåler melk, men det gjelder bare én–tre prosent. Allergiske reaksjoner kan øke trykket i mellomøret og skape problemer.
Samtidig vil enhver form for allergi eller intoleranse, enten den blir framprovosert av melk eller eksempelvis nøtter, svekke immunforsvaret, som dermed ikke klarer å holde kroppen frisk. Et barn som er disponert for mellomørebetennelse kunne egentlig like gjerne ha slitt med andre ting, som for eksempel eksem.
SANT
Melkekveg stiller store krav til vann, arealer og fôr, og belaster samtidig miljøet med utslipp av metangass. Når det gjelder utslipp av klimagasser, er alle plantedrikker uslåelige. De har en klimabelastning som er en brøkdel av den til kumelk. Selv om plantedrikkene også til en viss grad belaster miljøet ved at de for eksempel kan kreve ganske mye vann, utgjør de et miljøvennlig alternativ til melk.
Ernæringsmessig forholder det seg litt annerledes, for når det gjelder innholdet av blant annet muskelstyrkende og mettende proteiner, er det omtrent bare soyadrikk som kan konkurrere med melk. Merk at flere plantedrikker inneholder like mange kalorier som brus.
Kilde: Science
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 6/2020