Ost – hva er sant og usant?

Ost er fetende - eller er det egentlig det? Og gir ost deg sterkt skjelett? Les her, når vi går gjennom ni myter om ost, og sjekker hva som er sant og usant om den fete, delikatessen med sterk smak, som du trolig elsker eller hater.

Parmesan

PARMESAN – parmesan smaker vanvittig godt, og så er det også den osten som gir flest proteiner.

© iStock

Det finnes et hav av forskjellige slags oster. Noen oster er fra kua, andre kommer fra geita, mens noen oster rett og slett er "mugne". Dermed oppstår en rekke myter, som ikke alltid er sanne. Er en skimmelost for eksempel muggen? Og stemmer det at laktoseintolerante ikke kan spise ost? Vi går gjennom ni myter om ost.

Blåmuggost

BLÅMUGGOST – nyt blåmuggosten i fulle drag - soppene her er ganske harmløse.

© iStock

Myte 1: Blåmuggost er muggen ost

SANT, MEN...

Mugg er ikke bare mugg. De muggsoppene som brukes i osteproduksjon, er harmløse og bidrar til ostens samlede aroma. Det forholder seg annereledes hvis en vanlig mykost, som brie, blir angrepet av uønsket muggsopp. Denne typen mugg kan i verste fall være kreftfremkallende, og ettersom den sprer seg lett i myke oster, er du nødt til å kaste dem. Har du en hard ost som er angrepet av mugg, er du litt heldigere stilt. Da holder det å skjære bort cirka én centimeter rundt det stedet som er angrepet.

Myte 2: Veganere kan ikke spise ost

SANT, MEN...

Vanlig ost er lagd av melk, som er en animalsk råvare. Derfor kan veganere i utgangspunktet ikke spise ost. Etterspørselen etter brukbare alternativer har imidlertid fått matvareprodusentene til å utvikle plantebaserte alternativer. Det gjelder enten du foretrekker smøreost, parmesan, cheddar eller noe helt annet. Hovedingrediensen er ofte fet kokosolje, og produktene bindes sammen av en masse stivelse og fortykningsmidler. Derfor er det ofte rent helsemessig snakk om et produkt som er mindre sunt enn mer tradisjonelle oster.

Myte 3: Fettet i ost er sunt

USANT, MEN...

I bunn og grunn er det snakk om mettet fett av den typen helsemyndighetene anbefaler deg å være forsiktig med. Så hvis du vil overholde anbefalingen om at maks 10 prosent av dagens kalorier skal komme fra mettet fett, er det lurt å velge oster med lavt fettinnhold. Likevel knytter det seg et lite "men" til oppfordringen, for mange undersøkelser viser at fettet i ost ikke er usunt på samme måte som mettet fett fra for eksempel smør og svinekjøtt. I motsetning til de to sistnevnte, som kan forverre kolesterolet, er osten nøytral. Årsaken skal være den fermenteringen som finner sted under osteproduksjonen.

Myte 4: Du blir tjukk av ost

SANT, MEN...

Fete oster er reale kaloribomber og hovedårsaken til at for eksempel en pizza bugner av kalorier. Jo fetere ost, jo større risiko for at en del av osten legger seg på sidebeina. Det skyldes både at kaloriinnholdet øker med fettprosenten, og at det ofte er et omvendt proporsjonalt forhold mellom fettinnhold og mengden mettende proteiner. Går du fra en 20+ skjæreost til en 45+ av samme fabrikat, får du ikke bare 50 prosent flere kalorier, men også 15–20 prosent mindre protein. Begge deler gjør det vanskeligere å holde vekta.

Myte 5: Ost bugner av proteiner

SANT

Ja! Innholdet per 100 gram slår ofte innholdet i både kjøtt, fisk og fjærkre. Samtidig er proteinene av topp kvalitet, så kroppen har lett for å utnytte dem optimalt til oppbygning av muskler og annet vev.

Hvor mye protein trenger du?

Fem oster med høyt protein-innhold (protein-innhold pr. 100 g):

  • Parmesan: 33,6 gram
  • Ridderost: 20 gram
  • Norvegia: 27 gram
  • Gruyère: 29,9 gram
  • Mozzarella: 28,9 gram
Protein-innhold i ost

PROTEIN I OST PR. 100 G – parmesan topper på protein-innhold.
Kilde: Frida.fooddata mfl.

Myte 6: Geitost er sunnere enn kuost

SANT, MEN...

Ostefamilien teller utrolig mange medlemmer med forskjellig innhold av fett, protein, bakterier, sopp og mye annet. Derfor er det umulig å kåre en klar vinner i duellen mellom ost lagd av kumelk og av geitemelk.

Et par pluss gjør likevel at vi tross alt lar geitosten så vidt gå av med seieren. For det første er det en del som ikke tåler ost basert på kumelk, som tåler geitost. For det andre er fettsyresammensetningen hakket sunnere enn konkurrentens. Forskjellene er likevel små, og derfor foreslår vi at du lar smaksløkene avgjøre valget ditt.

Osteklokke av glass

OSTEKLOKKE – den lille beholderen sørger for at osten har den rikitge luftfuktigheten.

© iStock

Myte 7: Osten skal kunne puste

SANT

Ost er et levende produkt, og derfor har den det best når den kan puste. Samtidig er det viktig at den ikke tørker ut. Det er grunnen til at mange ostehandlere bruker vokspapir, som dels holder på en del av fuktigheten og dels gjør at osten får puste. Har du ikke vokspapir for hånden, kan du oppbevare osten i en osteklokke eller en glasskål med lokk. Det er viktig at det er luft rundt den. Sjekk at det ikke ligger noen vanndråper på osten. Det er et tegn på for høy luftfuktighet og fremmer veksten av uønsket mugg på overflaten.

Myte 8: Ost er en god kilde til kalsium

SANT

Meieriprodukter er generelt en god kilde til mineralet som styrket skjelettet, og osten ligger helt på topp. Spesielt faste oster er rike på kalsium. 100 gram ost dekker lett hele dagsbehovet enten du velger magre eller fete sorter.

Ost gir kalsium til hele kroppen
Kalsium forbindes ofte med et sterkt skjelett, men mineralet er bra for kroppen på flere måter:

  • Tennene: Kalsium er en viktig byggestein for tennene.
  • Ryggraden: Kalsium leder nerveimpulsene.
  • Skjelettet: Kalsium inngår i oppbygningen av et sterkt skjelett. hele 99 prosent av kroppens kalsium er bundet i skjelettet og tennene).
  • Kretsløpet: Kalsium er bra for blodtrykket.
  • Musklene: Kalsium inngår i hver eneste muskelsammentrekning.
  • Tarmen: Kalsium binder litt av fettet i tarmen (og dermed sparer du kalorier).
Brunost

BRUNOST – generelt gir ikke ost problemer for laktoseintolerante – unntaket er norsk brunost.

© iStock

Myte 9: Laktoseintolerante tåler ikke ost

USANT

Laktose er en spesiell type sukker som brukes i meieriprodukter. De som er laktoseintolerante – to– fire prosent av den norske befolkningen – mangler enzymet laktase, som kroppen bruker til å fordøye melkesukkeret. Hvis du ikke tåler melkesukkeret, får du mageproblemer, fra oppblåsthet til smerter og diaré, ved større inntak. Under vanlige omstendigheter trengs det imidlertid over fem gram laktose for å skape en merkbar provokasjon i fordøyelsessystemet, og fordi ost som regel bare inneholder noen få gram laktose per 100 gram, er det tvilsomt om du vil få problemer. Men ingen regel uten unntak, for norsk brunost inneholder mye laktose. Bare 15–20 gram, eller noen skiver, kan være nok til å gi deg en overdose av det famøse melkesukkeret.

Laktose i utvalgte oster (laktoseinnhold per 100 gram):

  • Fetaost: 0,5 g
  • Gulost: 0,05 g
  • Hytteost: 1,5–4,7 g
  • Kremost: 2–3 g
  • Brunost: 35–47 g

Kilde: melk.no og tine.no

Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 15/2020