Er du misunnelig på dem som har holdt vekten i årevis? Vi har spurt seks menn og kvinner om deres hemmelighet.
HVA HAR DISSE SEKS PERSONENE TIL FELLES? To ting. De har veid det samme i årevis. Og så fokuserer de alle på forskjellige områder for å holde vekten nede.
De fleste av oss kjenner sikkert noen som har veid det samme i årevis.
Du har kanskje tenkt "heldiggriser", men er det alltid bare flaks i form av gode gener? Eller gjør disse menneskene en spesiell innsats for å holde vekten i sjakk?
Vi fant 6 menn og kvinner som kan skryte av å ha veid det samme i årevis.
Vi spurte dem hva de gjør - og kanskje like viktig - hva de ikke gjør? Du kan lese svarene deres nedenfor.
Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil bli en feit gammel dame. Jeg er veldig bevisst på vekten min, og har ligget rundt 61 kilo i mange år nå.
Hovedårsaken er nok at jeg tenker mye på hva jeg spiser. Generelt spiser jeg ikke så mye - jeg spiser for å leve og ikke omvendt.
Jeg er ingen fanatiker, og jeg tror ikke jeg savner noe, men jeg spiser for eksempel ikke mye brød - det får lårene mine til å bule ut! Alkohol drikker jeg heller ikke så ofte, for jeg liker det egentlig ikke.
Jeg er glad i å gå, og går 40-50 kilometer i uken, noe jeg trives veldig godt med - både for mosjonens og vektens skyld.
I mer enn ti år har jeg veid 61-62 kilo, og jeg VIL bare ikke høyere opp. Jeg veier meg et par ganger i uken fordi det er lettere å gå ned én kilo enn ti.
Hver mandag faster jeg. Jeg synes det er deilig å bli "nullstilt" etter helgen. Fasten har lært meg at det er ok å være litt sulten. Det er ikke farlig, og går ofte over.
Jeg går mye, vanligvis 12 000-13 000 skritt om dagen, og det holder jeg øye med. Hvis tallet er litt lavt en ettermiddag, MÅ jeg bare gå en tur. Et par ganger i uken trener jeg på treningsstudio, men det er mer for muskelstyrken.
Jeg elsker søtsaker og kaker. Jeg nekter meg ikke noe, men har nok kuttet litt ned på det opp gjennom årene.
I ti år har vekten min ligget mellom 75-78 kilo. Det viktigste er ikke tallet, men at jeg har det bra med meg selv når jeg ser meg i speilet. På et tidspunkt veide jeg 95 kilo, og det vil jeg aldri tilbake til.
Jeg har ikke så god forbrenning, så jeg må anstrenge meg. Hvis jeg ikke gjør det, går det fort den gale veien.
Først og fremst spiser jeg ganske sunt til daglig - spesielt mye grønnsaker og ikke så mye brød og pasta. Da blir det plass til et kakestykke eller en kveld ute med venner i helgen.
Et par ganger i uken sykler jeg til jobben - 15 kilometer hver vei, og så løper jeg 2-3 ganger i uken. og trener litt styrke hjemme på stuegulvet om kvelden.
Jeg spiser sunt til måltidene, men ellers er jeg flink til å spørre meg selv om jeg virkelig har lyst på noe før jeg spiser det. Trenger jeg denne bollen eller kaken? Er det nå jeg kommer til å nyte den mest, eller vil jeg heller spare kaloriene til senere?
Jeg prøver også å være bevisst på hvorfor og når jeg får lyst på sukker. Det gjør det lettere å håndtere de situasjonene der man ofte går i fella.
Jeg nekter meg egentlig ingenting, men jeg er også flink til å si nei, for hvis man alltid sier ja, går det galt.
En annen ting er at jeg ikke drikker kaloriene mine. Jeg drikker kaffen svart, og hvis jeg vil ha en cola, velger jeg en sukkerfri variant.
Jeg veier meg nesten hver morgen, og de siste ti årene har vekten min ligget mellom 70 og 73 kilo.
Jeg beveger meg generelt mye hver dag, blant annet fordi huset vårt har fire etasjer. Jeg liker å gå og gjøre husarbeid, og det blir faktisk mange skritt. I forbindelse med jobben har jeg alltid gått mye, minst 10 000 skritt om dagen.
Samtidig spiser jeg nok ikke så mye. På jobb har jeg alltid bare hatt med meg en brødskive, og på kvelden spiser jeg vanligvis bare en porsjon.
Jeg småspiser ikke så mye utenom måltidene heller. Jeg tar kanskje et kakestykke eller noen chips, men så slutter jeg. Jeg sparer heller kaloriene til et glass vin en annen dag.
I slutten av tenårene bestemte jeg meg for at vekten ikke skulle styre meg. Mottoet mitt ble; spise vanlig når du er sulten - ikke mer, ikke mindre. Siden den gang har vekten min holdt seg rundt 62 kilo.
Jeg er glad i mat, og forbud og dietter fungerer ikke for meg. Men jeg kan påvirkes til å endre vaner hvis noe er bra for meg – og hvis det kan opprettholdes på lang sikt. Jeg har for eksempel kuttet ned på pasta og brød.
Med alderen har muskelmassen min blitt mindre. Derfor har jeg begynt å trene styrke på treningssenteret. Jeg synes det er litt kjedelig, men jeg kompenserer ved å trene sammen med en venninne, og så spiser vi sammen etterpå. Da blir det noe koselig, og da holder det i lengden.