Forskere ser mye på faste og helse i disse dager. En av de største utfordringene er mangelen på standardisering. Det finnes utallige måter å faste på, og det er stor forskjell på om man faster som overvektig, diabetiker, ung, gammel, gravid og så videre. Dette gjør det vanskelig å sammenligne de studiene som er gjort på faste, og komme med en endelig vurdering.
I en oppsummerende studie fra 2018 konkluderer forskerne med at selv om dyrestudier viser imponerende resultater i form av redusert celledestruksjon, forbedret kognitiv funksjon og redusert aldring, gir forsøk på mennesker langt mindre klare konklusjoner.
Mulige helsefordeler inkluderer en betennelsesdempende effekt, vekttap, forbedret tarmflora, rensing av utslitte celler, bedre insulinsensitivitet og dermed redusert risiko for diabetes.
Disse fordelene ved faste er imidlertid svært avhengige av faktorer som fastens varighet, dens sammensetning og profilen til den fastende personen. Forskernes konklusjon er derfor at forskningen ikke er robust nok til at helsepersonell kan anbefale faste som standard praksis for sine pasienter.
Det er fortsatt uklart hvem som vil ha nytte av faste, og hvilken form for periodisk faste som er mest effektiv. Det antas imidlertid at periodisk faste kan være et nyttig verktøy for vekttap hvis du er motivert og i stand til å unngå overspising mellom fasteperiodene.
Er periodisk faste farlig?
Forskningen er ganske sparsom, men i de få studiene som er gjennomført, har man ikke sett noen negative effekter av selv flere dagers faste.
Hvor lenge vi tåler faste, avhenger blant annet av vår fysiske tilstand. Men faktum er at mennesker historisk sett har blitt tvunget til å faste eller sulte – til og med i flere uker.
Det kan imidlertid være farlig og i ytterste konsekvens livsfarlig å drikke mange liter vann om dagen mens man faster, fordi man skyller verdifulle mineraler ut av systemet.