Har foten begynt å bule ut ved stortåleddet, er det etter all sannsynlighet snakk om hallux valgus. Det er en av de kjipe følgene av å bli eldre. Men er det mulig å unngå kulene, eller fjerne dem, og hvordan kan du lindre plagene? Les og lær.
SKJEV STORTÅ – Det kan være vanskelig å finne sko som sitter når du først har fått skjev stortå. Her får du råd om hvordan du forebygger tilstanden og hvordan du lindrer smerten.
Alle som noen gang har holdt i en babyfot, vet hvor myk, fin og sårbar den er. Dessverre fortsetter ikke føttene å være like nusselige etter hvert som årene går. En av de tingene som kan oppstå med alderen, er skjev stortå også kjent som en knyste.
Når leddet ved stortåa glir ut slik at stortåa vender inn mot de andre tærne, har du fått en knyste. En ting er at det ikke er spesielt pent, det kan også utrolig gjøre vondt, og en knyste kan vokse seg så stor at det blir vanskelig å finne fottøy.
Her får du fotterapeutens råd om hvordan du kan lindre smertene og eventuelt forebygge at de i det hele tatt dukker opp hvis du har klart å unngå dem fram til nå.
Når en knokkel begynner å bule ut ved stortåas grunnledd, er er du blitt den uheldige eier av en fotknyste. Den latinske betegnelsen på kulen er «hallux valgus». Hallus betyr «stortå» og valgus «utover- dreining». Navnet beskriver altså hva som skjer med fotknoklene når det oppstår knyster.
Det er de to knoklene på hver side av stortåleddet som vrir seg utover slik at de danner en vinkel i stedet for å legge seg etter hverandre. Denne vinkelen viser seg som en kul, eller en såkalt knyste. Feilstillingen av knoklene medfører også at stortåa blir skjev og vrir seg inn mot de andre tærne. Det vridde tåleddet kan også bli betent, og det fører til hevelse og smerter. Det skjer spesielt hvis knysten blir utsatt for trykk fra uhensiktsmessig fottøy.
Forskjellen på en fot med og uten knyste. På det høyre bildet ser du hvordan stortåas grunnledd har beveget seg utover, slik at det oppstår en kul. Se hvordan stortåa peker inn mot de andre tærne – det kan føre til at tærne presses for mye mot hverandre.
Man vet ikke ennå helt hva som er årsaken til at noen får knyster, mens andre slipper helt unna. Men her er et par ting som øker risikoen for å få hallux valgus:
Hvis du går i for små, spisse og smale sko, kan det påskynde utviklingen av knyster. Høye hæler kan overbelaste forfoten og føre til en feilstilling av knoklene, og derfor er knyster vanligst hos kvinner.
Foreldre og søsken har ofte samme tendens til å få knyster. Det finnes ikke noen sikre bevis for at knystdannelse er arvelig, men det er mye som tyder på det.
Det er økt forekomst av knyster ved visse giktlidelser, og det skyldes trolig svake ledd. En feilstilling i knoklene lengre oppe på foten kan forplante seg nedover og føre til at det utvikles knyster.
Forekomsten av hallux valgus øker med alderen. Det skyldes trolig at leddbåndene i foten blir svakere. Svangen (fotbuen) synker litt ned, slik at oppstår en ubalanse i de musklene som skal holde stortåa og grunnleddene på plass.
Det er ingen sammenheng mellom størrelsen på knysten og graden av smerter. Små knyster kan være veldig plagsomme, mens noen ikke er spesielt plaget av selv store knyster – og omvendt. Smertene oppstår hvis området er blitt betent og kulen på foten er øm og rød. Også fottøy som trykker på knystene kan gjøre både gange og løping til en særdeles smertefull affære. Mange opplever dessuten at den skjeve stortåa som følger med feilstillingen i tåleddet, fører til trykkplager når den gnisser mot tåa ved siden av.
Hvis du er disponert for hallux valgus, er det omtrent umulig å stoppe knoklene på veien mot en skjevvridning. Men du kan prøve å gjøre en forebyggende innsats for å utsette prosessen. Da får du ikke knyster før senere i livet, og de blir kanskje mindre plagsomme.
Legg en tennisball på gulvet og plasser foten oppå den. Rull foten rolig fram og tilbake over ballen. Gjenta bevegelsen i 3–5 minutter på hver fot.
Sitt på en stol, len deg framover og ta tak rundt stortåa. Bruk fingrene til å vri tåa med klokka 20 ganger før du bytter retning. Gjenta øvelsen 2–3 ganger på hver tå.
Legg en vaskeklut eller et hånd- kle på gulvet. Sett deg på en stol og ta tak i stoffet med tærne. Fortsett å gjøre det i opptil 5 minutter.
Hvis du har eller har hatt knyster, vet du hvor utrolig von- de de kan være etter en lang dag på beina eller en kveld på høye hæler. Her er litt SOS-hjelp:
ØMME KNYSTER – Du kan massere føttene for å lindre vonde knyster.
Det korte svaret er «nei». Du får ikke hallux valgus av å løpe. Og hvis du har knyster allerede, blir heller ikke de verre av at du løper. Det er imidlertid viktig å velge løpesko med god støtabsorbering som gir støtte rundt foten. Løpeskoene skal også hindre at foten synker innover – det som kalles «pronasjon». Det øker nemlig presset på stortåleddet og gjør at knystene blir vondere. Spør gjerne om konkrete råd og kjøpetips på apoteket i stedet for å kjøpe ting på nettet.
Hvis du ofte har vondt i selve knysten og rundt leddet ved stortåa, kan det være lurt å høre med en lege om det er noe du kan gjøre for å lindre pagene. Det gjelder også hvis knysten er blitt så stor at det er vanskelig å finne sko som er brede nok.
Legen henviser deg muligens til en fotterapeut, som hjelper med å finne fram til for eksempel innlegg som avlaster knysten og korrigerer fotstillingen. Det kan også hende du får høre at knysten bør fjernes ved hjelp av en operasjon.
Hvis knystene blir store, og du har mye smerter, kan det hende at en operasjon er løsningen for deg. Et slikt inngrep foretas på både offentlige og private sykehus og hos privatpraktiserende ortopedkirurger. Operasjonen dekkes av forsikringen når du har henvisning fra fastlegen.
Vær klar over at fleste knyster ikke trenger operasjon. Det er bare aktuelt når knystene gir vedvarende smerter og forårsaker en konkret feilstilling av tærne som setter hele fothelsa i fare, eller om de er så store at det er vanskelig å finne sko som passer. Operasjon tilbys ikke av utelukkende kosmetiske årsaker, ettersom det alltid er en risiko forbundet med et kirurgisk inngrep. Du kan blant annet få infeksjon i såret.
Les også: Neglesopp – den beste behandlingen av sopp på tåa
Det finnes forskellige typer knysteoperasjoner — her er to av dem:
Det vanligste er at legen sager over knysten ved stortåas grunnledd. Mellomfotknokkelen like ved stortåa blir skåret over, slik at det blir mulig å rette opp knokkelen, som deret- ter blir «låst» fast med en skrue.
Mer kompliserte feilstillinger krever et mer omfattende inngrep. I tillegg til å sage av knysten, skjærer man av knokkelen høyere oppe på foten. Den senen som er med og trekker tåa skjev, sages også av. Etterpå «låses» knoklene fast med skruer og en skinne. Du må regne med å være sykmeldt i cirka én måned etter inngrepet, og enda lenger hvis du har en jobb hvor du går og står mye. Beinet bør nemlig holdes mest mulig høyt for å unngå blødninger og sikre at det leges så fort som mulig.
Omtrent 9 av 10 er fornøyde med resultatet 1⁄2–1 år etter operasjonen, men hos noen glir tåa tilbake i den skjeve stillingen igjen etter at det har gått en viss tid, og knysten dukker opp igjen. Derfor er det viktig at du etter operasjonen bruker fotvennlige sko som ikke klemmer, og at du gjør øvelser som føttene blir sterkere og smidigere av. Da har du gjort alt du kan for å hindre at knystene kommer tilbake.
KNYSTER OPERASJON – Legen vurderer om du trenger henvisning til fotterapeut eller om knysten bør opereres
Kilde: Vita Førby, statsautorisert fotterapeut
Artikkelen sto første gang på trykk i I FORM nr. 17/2022