Det er en tvilsom fornøyelse å få med seg en ubuden gjest hjem fra svømmehallen. Er det ikke bare barn som får fotvorter? Og hva skal du gjøre nå? Få råd om hvordan du unngår og behandler fotvorter.
FOTVORTER – Når du har lest denne artikkelen, går du aldri i svømmehallen uten badesandaler igjen.
Fotvorter er en ubehagelig overraskelse. Fotvorta dukker opp når du har vært tett på et HPV-virus. Du KAN la den sitte, men det går som regel 1-2 år før den forsvinner av seg selv. Det er derfor best å fjerne fotvorta raskest mulig, så du ikke smitter andre - eller deg selv andre steder på kroppen.
Her forklarer vi hvordan fotvorter smitter, og hvordan du unngår å få fotvorter. Er den først kommet, får du råd om hvordan du behandler den selv og når du bør gå til legen. Kanskje vi til og med gir deg noen gode vaner, som å huske badesandaler neste gang du er i svømmehallen.
Fotvorter er små utvekster på huden som oppstår når du blir smittet av en bestemt type HPV-virus. Infeksjonen angriper hudcellene og fører til at et avgrenset hudområde blir tjukkere. Det dannes en vorte der hvor virusinfeksjonen har oppstått. Når du blir rammet av HPV-virus, kan vortene også sette seg andre steder på kroppen, for eksempel på hender, knær og albuer.
Dersom vortene oppstår i underlivet, er det snakk om kjønnsvorter, også kalt «kondylomer», og de skyldes en annen variant av HPV-viruset. Det finnes nemlig mange forskjellige typer HPV-virus. Per i dag kjenner vi til over 100 varianter.
Du kan få fotvorter hvis du blir smittet med HPV-virus, også kalt «vortevirus». Det skjer dessverre lett siden det er veldig smittsomt, og du kan få det flere ganger i løpet av livet. Men du kan ikke få eksakt samme type vortevirus to ganger.
I vorta dannes det hver dag mengder av virus som frigjøres til omgivelsene sammen med avstøtte hudceller. Du blir smittet når du tar på vorta eller via de virusholdige, avstøtte hudcellene. Vorteviruset smitter ikke gjennom nysing, hosting eller andre kroppsvæsker. Har du nettopp oppdaget en vorte på foten eller hånda, vil du kanskje vite hvem som har smittet deg. Men det er vanskelig å oppspore smittekilden, siden vorter vokser veldig sakte. Det kan gå flere måneder fra du blir smittet til vorta dukker opp.
YOGA – Hold føttene på yogamatta, hvis du vil unngå fotvorter.
Prøv å holde føttene på matta når du trener for eksempel yoga barbeint, for ikke å bli smittet.
Mange tar med fotvorter hjem fra svømmehaller, gymsaler, garderober og fellesdusjer. Det er fordi vortene lett smitter når huden er svett eller myket opp av vann. Da er den nemlig mer mottakelig for HPV-viruset, og dermed for vorteangrep. Smitten trives også godt på sklisikre gulv, ettersom viruspartiklene lett blir slitt av når fotsålene kommer i kontakt med den ru overflaten. Det er selvsagt også utfordrende for smitten når mange mennesker ferdes barbeint på samme sted.
Fotvorter er en svært smittsom virusinfeksjon som kan ramme alle, men problemet er vanligst blant barn i skolealder. Rundt 10–20 prosent av alle skolebarn har fotvorter, og spesielt i aldersgruppa 12–16 år sliter veldig mange med de smittsomme utvekstene. At så mange barn får vorter, skyldes at de har en atferd som gir smitten gode betingelser. De deltar ofte i idrettsaktiviteter med tilhørende fellesdusjer, går i svømmehallen og har mye kroppskontakt ved lek.
Problemet avtar med alderen, men også voksne kan få en fotvorte nå og da. Hvis du har små sprekker eller rifter i fotputen, øker risikoen for å bli smittet, for da er det lettere for virus å trenge inn i huden. Derfor er det viktig at du sørger for å ha en intakt hud uten revner og sår. Dersom du av en eller annen grunn har redusert immunforsvar, er du ekstra mottakelig for HPV-smitten, og får lett vorter.
Fotvorter har et karakteristisk utseende som gjør det lett å oppdage dem. Først og fremst kan du kjenne igjen en fotvorte på den flate, uregelmessige og blomkålaktige overflaten. I tillegg er ofte huden rundt hard og forhornet, mens den er mykere i midten.
En fotvorte måler vanligvis fire–fem millimeter i diameter, og den sitter ofte på fotsålen eller ved tåneglene. Når du tar på den, kan den være litt øm, uten at det er snakk om direkte smerte. Hvis du skraper av det øverste laget, ser du noen små mørke prikker som kalles for «vorterøtter». Men egentlig er det små blodkar som er sprengt som følge av det trykket som oppstår på vorta når du går og står.
Fotvorte eller liktorn? Hvis du fortsatt lurer, kan du lese mer om liktorner her: Hvordan ser en liktorn ut?.
Fotvortene oppstår gjerne enkeltvis. Hvis de sitter sammen i en klynge, kalles det «mosaikkvorter». Hver vorte har blodkar og nerver.
I likhet med mange andre virusykdommer, forsvinner fotvorter alltid av seg selv, men det kan ta flere år. Det skjer først når immunforsvaret oppdager at det er noe som må bekjempes. Når kroppen blir angrepet av et virus, slår immunforsvaret det ned ved å danne antistoffer.
Enkelte virus setter fart på antistoffene og får dem til å gå til krig. Det skjer for eksempel når det er snakk om et vanlig forkjølelsesvirus. Andre virus bruker immunforsvaret mer tid på å registrere, og det er tilfelle med HPV-viruset. Det går gjerne mellom ett og to år før antistoffene blir aktivert og nedkjemper fotvortene. Noen er likevel heldige og opplever at vorta forsvinner uten behandling etter bare to–tre måneder.
Les også: Slik blir du kvitt en inngrodd tånegl
Du kan velge bare å la vortene være. De fleste forsvinner nemlig av seg selv, gjerne i løpet av ett–to år. Men de er veldig smittsomme, og kan lett spre seg til andre deler av kroppen og til andre mennesker. Derfor er det best å prøve å forkorte prosessen ved å sette inn med behandling, og det litt fort. Det er nemlig lettere å få bukt med nye, små vorter enn gamle og gjenstridige.
Det finnes forskjellige behandlingsmetoder, men ingen av dem er noe kvikkfiks som fjerner vortene over natta. Felles for metodene er at de er hjelp til selvhjelp. De tar nemlig sikte på å irritere den huden som viruset sitter på, for på den måten mobilisere immunforsvaret til å slå ned vorteviruset. Og det kan ta tid å få immunforsvaret opp og gå. Huden er nemlig ikke førsteprioriteten, og derfor kan produksjonen av antistoffer gå tregt.
Når du går til krig mot fotvorter, så forbered deg på at det er en langsom prosess som krever utholdenhet. Vi har imidlertid en god nyhet til deg: Når fotvorta er borte, kommer den ikke tilbake – med mindre du altså blir smittet en gang til.
LES OGSÅ: Skjev stortå – slik lindrer du smertene
Les også: Neglesopp – den beste behandlingen av sopp på tåa
Hvis du nettopp har fått en fotvorte, så få legen til å slå fast at diagnosen er riktig – at det faktisk er snakk om en fotvorte.
Du bør også få hjelp av legen hvis du har prøvd å fjerne en vorte i ett–to år uten å lykkes. I så fall trenger du muligens rekvisisjon til en hudlege.
Dersom fotvorta er veldig vond, så be legen om råd om hvordan du kan lindre smertene.
Les også: Bør jeg gå til legen hvis jeg har virkelig dårlig ånde?
Du kan bli kvitt fotvorta ved at fastlegen eller en hudlege fryser den bort. Selve frysebehandlingen tar bare noen få minutter, men det er ofte nødvendig å gjøre det flere ganger samt supplere med oppfølgende hjemmebehandling før vortene er borte. Behandlingen kan være smertefull, og den foretas uten bedøvelse.
Her skraper hudlegen bort en del av vorta. Det kalles også «beskjæring», men må ikke forveksles med et kirurgisk inngrep. Man skjærer ikke i huden, siden det fører til arr. Du må supplere med hjemmebehandling der du hver uke skraper på vorta slik at immunforsvaret blir aktivert og fjerner resten av den. Se hvordan du går fram under punktet «Beskjæring» til venstre.
Ekstra gjenstridige fotvorter kan hudlegen prøve å fjerne med laser. Metoden er likevel ikke noe særlig mer effektiv enn andre behandlingsformer. Ved laserbehandling brennes vorta bort, eller de små blodkarene i vorta blir stengt, slik at den blir kvalt. Behandlingen foregår ved lokalbedøvelse.
Kilder: Martin Meyer, overlege og spesialist i dermatologi, Aleris-Hamlet Hospital
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 9/2022