Smilende kvinner på tredemølla - forebygger hjerneslag med trening
Mosjon forebygger hjerneslag

Hvis du trener, reduserer du risikoen for å få en blodpropp i hjernen eller en hjerneblødning vesentlig. Blir du likevel rammet av hjerneslag, kommer du deg bedre og raskere enn de som ikke trener. 

© Jakob Helbig

Åtte viktige spørsmål om hjerneslag

Lammelser, talevansker og hukommelsessvikt: Hjerneslag omfatter flere typer skader som oppstår når blodsirkulasjonen i hjernen påvirkes. De to vanligste er hjerneblødning og blodpropp, som kan føre til for eksempel problemer med språket. Heldigvis kan du gjøre veldig mye selv for ikke å bli en del av den triste statistikken.

3. juni 2019 av Niels Halfdan Hansen

Hver sjette nordmann

får hjerneslag i løpet av livet.


Hva er hjerneslag?

Hjernen er full av et finmasket nettverk av blodårer som forsyner hjernecellene med oksygen og næring. Dette systemet er helt uunnværlig, og derfor får det svært store konsekvenser når det går i stykker. Det skjer ofte ved det legene kaller hjerneslag

Et hjerneslag ødelegger ofte en større eller mindre del av hjernen, fordi en gruppe hjerneceller dør. Resultatet kan være permanent tap av for eksempel av lese- eller taleevnen.

Hva er symptomene på hjerneslag?

Symptomene på hjerneslag oppstår sekunder etter blødningen eller blodproppen. 


Det er ofte snakk om problemer bare i den ene siden av kroppen, som for eksempel lammelser i den ene siden av ansiktet eller manglende kontroll over et bein eller en arm. 

Du kan også oppleve språkforstyrrelser eller svimmelhet.

Hjerneslag skyldes blodpropp i hjernen eller hjerneblødning
Hjerneslag skyldes blodpropp i hjernen eller hjerneblødning

85 % av alle hjerneslag skyldes blodpropp.
15 % av alle hjerneslag skyldes blødninger.

Hvordan oppstår hjerneslag?

Hjerneslag skyldes to ulike typer skader på blodsirkulasjonen i hjernen: Blodpropp i hjernen og hjerneblødning

Symptomene på de to sykdommene er nesten helt identiske, men de må behandles forskjellig. Derfor er det avgjørende at legene finner ut hva du er rammet av før de setter i gang med behandlingen.

Ved en blodpropp blir blodgjennomstrømningen i en blodåre avbrutt, slik at blodtilførselen til en del av hjernen stanses. I timene etterpå dør hjernecellene i den berørte delen av mangel på oksygen og næring.

Ved en hjerneblødning går det hull på en blodåre, som når du kutter deg i fingeren. Blod strømmer ut i hjernevevet og skaper en blodansamling. Hjernecellene i området med blodansamlingen, dør.

Hvor mange rammes av hjerneslag?

12 000 rammes hvert år av hjerneslag. Det tilsvarer rundt 40 tilfeller per dag og betyr at omtrent hver sjette nordmann rammes av ett eller flere hjerneslag i løpet av livet. 

To tredeler er over 65 år. Kvinner har litt lavere risiko for å få hjerneslag enn menn, men fordi vi i gjennomsnitt lever cirka fire år lenger, er det faktisk flest kvinner som rammes. Den litt lavere risikoen henger trolig sammen med at vi er litt flinkere til å styre unna risikofaktorene.

Hva kan jeg gjøre for å redusere skadene etter et hjerneslag?

Skadene etter et hjerneslag blir verre jo mer tid som går. Det eneste og viktigste du kan gjøre er derfor å ringe øyeblikkelig etter ambulanse (113) når du får symptomer. 


Hvis medisinen blir gitt de første timene etter hjerneslaget, øker det sjansen for å redde de delene av hjernen som ikke er direkte rammet, betydelig. 

Behandlingen går ut på at en lege skriver ut medisin som enten løser opp blodproppen eller stanser blødningen, men det krever at den eksakte årsaken til hjerneslaget blir konstatert ved for eksempel en røntgenundersøkelse.

Hvorfor får man hjerneslag?

Hjerneslag skyldes delvis genetiske forhold som du ikke gjøre noe med. Du har for eksempel økt risiko hvis noen i din nærmeste familie har fått det eller hvis du har type 1-diabetes. Misdannede eller sårbare blodkar i hjernevevet kan også utgjøre en risiko. 

Men du kan selv påvirke en hel rekke av risikofaktorene. Risikoen øker for eksempel hvis du har høyt kolesterol, høyt blodtrykk, type 2-diabetes, er overvektig, røyker, har åreforkalkning eller drikker mye alkohol. 

Tilskudd av østrogen fra for eksempel p-piller kan også øke risikoen til en viss grad, så hvis det er hjerneslag i familien, bør du kanskje vurdere å velge en annen prevensjonsform. 

Kan jeg overleve et hjerneslag?

Over 85 prosent overlever et hjerneslag. Omtrent halvparten får imidlertid varige men, og halvparten av pasientene får behov for hjelp i det daglige som følge av sykdommen. 

Det er hardt arbeid å få tilbake tapte evner, og det er dessverre ikke alltid mulig. Men det er svært viktig å komme i gang med opptreningen så fort som overhodet mulig.

Kosthold - fisk, fullkorn, frukt og grønt - som beskytter mot hjerneslag.
Spis fisk, fullkorn, frukt og grønt for å forebygge hjerneslag

Følg minst fire av kostrådene nedenfor hvis du vil redusere risikoen for å bli rammet av hjerneslag. 

© iStock

Hvordan forebygger jeg hjerneslag?

Det er faktisk mulig å forebygge hele 90 prosent av alle hjerneslag, så her kan du oppnå svært mye ved hjelp av egeninnsats, viser en stor internasjonal studie. 

Rådene er som følger: Spis sunt, vær fysisk aktiv, vær forsiktig med røyk og alkohol, og ta en årlig legesjekk der du får vite status på blodtrykket, kolesterolet og vekta.

Nedenfor ser du hva du aller helst bør legge på tallerkenen for å forebygge best mulig. 

I tillegg er det svært viktig å være aktiv, for trening senker ikke bare kolesterolet, blodtrykket og antallet kilo: Hvis ulykken skulle være ute og du rammes likevel, viser studier at de som er i god form ofte får en mildere form for hjerneslag, og at de kommer seg fortere og bedre etterpå.

Forskere har undersøkt hvordan de offisielle kostrådene henger sammen med hjerneslag. De konkluderer med at du reduserer risikoen for å bli rammet hvis du følger fire eller flere av rådene nedenfor:

Seks kostholdsråd mot hjerneslag: 


  • Spis fisk – minst 300 gram i uka. Av det bør 200 gram være fet fisk, som laks.

  • Spis frukt og grønt – minimum 500 gram om dagen.
  • Velg fullkorn – minimum 70 gram om dagen.
  • Velg magert kjøtt og spis maks 500 gram rødt eller bearbeidet kjøtt per uke.
  • Spis mindre mettet fett.
  • Spis mindre sukker.


Kilder: hjernesagen.dk, fhi.no og lhl.no

Nå målet ditt i 2019!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler