En blodpropp kan komme som lyn fra klar himmel og forandre livet for alltid. Heldigvis blir behandlingene stadig mer effektive, og vitenskapen lærer hele tiden mer om risikofaktorene. Les dette og lær mer om blodpropper.
BLODPROPP I BEINET – beina er et av stedene som hyppigst blir rammet av blodpropp.
Alle kan bli rammet av en blodpropp. Med mindre du er genetisk disponert, er de imidlertid en del ting du selv kan gjøre for å redusere risikofaktorene. Her svarer vi på åtte spørsmål om blodpropper, alt fra hva det er, hvor de rammer og hvordan det føles.
Navnet må tas helt bokstavelig. En blodpropp er nemlig en klump av fortykket blod som blokkerer gjennomstrømningen av den livsviktige væsken. Blodklumpen oppstår primært av to årsaker:
I det første tilfellet blir blodet tjukkere fordi det prøver å reparere en skade på innsiden av en blodåre. Blodets evne til å størkne er en essensiell del av all sårheling, og du har sikkert selv observert prosessen når du har hatt sår og rifter. Hvis ikke blodet hadde størknet, ville du ha blødd mye lenger. Problemene som blodet prøver å reparere, oppstår som regel i forkalkede årer, der risikoen for skader er størst. Åreforkalkninger er avleiringer av såkalt plakk, en blanding av kolesterol (fett) og bindevev, i årene. Plakken hindrer i seg selv gjennomstrømningen av blod. Dessuten øker den risikoen for skader på årene, og dermed også risikoen for blodpropp.
I det andre tilfellet begynner blodet å størkne fordi det står for stille – ofte i beina. Det skjer hvis du har vært sengeliggende i lang tid eller hvis du av andre grunner ikke har brukt beina slik du pleier. Denne typen blodpropp oppstår i venene, som er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Den første typen blodpropp som du nettopp leste om, oppstår i arteriene, som fører blod fra hjertet og ut i resten av kroppen. Noen ganger kan en blodpropp gi seg til kjenne på samme sted som den oppsto – andre ganger forflytter de seg litt før de skaper rabalder. En blodpropp i venene i beinet kan for eksempel krype opp i lungen, der den kan skape alvorlige problemer.
En sunn blodåre uten noe som hindrer blodgjennomstrømningen.
En blodåre med åreforkalkning, med økt risiko for skader på blodåren.
Det har oppstått en blodpropp som blokkerer blodgjennomstrømningen.
De kan oppstå i hele kroppen, men her har vi samlet symptomene på de vanligste stedene.
Symptomer: En blodpropp i lungen skyldes som oftest at en blodpropp fra beina eller bekkenet har vandret oppover. Faretegn kan være:
Symptomer: En blodpropp i beinet kan sitte i både arteriene og i venene. Symptomene er ulike avhengig av hvor blodproppen oppstår, men i beina er blodpropp i venene det vanligste.
I venene:
I arteriene:
Symptomer: De kommer ofte som lyn fra klar himmel og kan forsvinne like fort igjen. Symptomene avhenger av hvilket senter i hjernen som er rammet, men kan være:
Det kan være at den som rammes ikke erkjenner symptomene og derfor motsetter seg hjelp.
Symptomer:
VISSTE DU AT ... ... spesielt eldre kvinner og diabetikere har en tendens til å få mildere symptomer enn resten av befolkningen? Men det er en myte at kvinners symptomer er gjennomgående annerledes enn menns.
Det er gode muligheter for å behandle blodpropp med vellykket resultat. I dag overlever for eksempel cirka 90 prosent av alle som får blodpropp i hjertet, og det er mange flere enn før.
Grovt sett kan behandlingen deles inn i en medisinsk og en kirurgisk variant. Den konkrete behandlingen avhenger av hvor blodproppen sitter og hvor alvorlig den er. Det er helt avgjørende med rask behandling.
Medisinsk behandling kan være en mulighet i mildere tilfeller, og her kan det være aktuelt med både blodpropp-oppløsende og blodfortynnende medisiner.
En operasjon foregår ofte ved at blodproppen fjernes med et kateter som føres opp gjennom en pulsåre. Et kateter er et lite rør som kan suge til seg blodproppen. Ved blodpropp i hjertet er alternativene ballongbehandling og bypassoperasjon. Ved en ballongbehandling fører man inn et kateter med en slags ballong i spissen som kan blåses opp inni innsnevringen slik at det blir plass til at blodet kan strømme fritt igjen. En bypassoperasjon går ut på å styre blodet utenom innsnevringen/blodproppen via en ny blodåre som er hentet fra et annet sted i kroppen.
LES OGSÅ: Sprengte blodkar – forebygging og behandling
DROPP SIGARETTENE – røyking øker risikoen for å få blodpropp.
Alle kan få blodpropp, men det er flere ting som øker risikoen. Noen av dem kan du selv gjøre noe med, mens andre oppstår uansett. Nok en gang er det viktig å skille mellom blodpropp i arteriene og blodpropp i venene, siden risikofaktorene er vidt forskjellige.
For blodpropp i arteriene spiller livsstilen inn, for en rekke uvaner kan føre til økt åreforkalkning. For eksempel:
Røykere har fem ganger større risiko for blodpropp i hjertet enn ikke-røykere, og en studie fra 2019 viser at hvis man bare ser på pasienter i alderen 30–50 år med blodpropp, så røyker tre av fire.
På lista finner vi også for lite mosjon og usunt kosthold. Begge deler kan bidra til høyt blodtrykk og for høyt kolesterol, og begge deler er viktige risikofaktorer for blodpropp i arteriene. I tillegg kommer de faktorene du ikke har kontroll over, som for eksempel:
Noen familier kan være ekstra utsatt for blodpropp mer generelt, men også ekstra utsatt for høyt blodtrykk, som øker risikoen for blodpropp. Hvis det gjelder familien din, er du nødt til å være ekstra oppmerksom på symptomene.
Risikoen for blodpropp øker fra 40-årsalderen, og for oss kvinner øker risikoen markant når vi kommer i overgangsalderen. Menn får oftere blodpropp enn kvinner, og diabetikere – enten det er snakk om type 1 eller type 2 – er mer utsatt enn andre.
Hvert år får over 50 000 nordmenn akutt blodpropp, og minst en halv million mennesker har følgetilstander. Det gjør blodpropp til den viktigste folkesykdommen, og forekomsten har økt dramatisk siden 90-tallet.
Du kan få blodpropp i lungene, hjertet, hjernen, armen, øyet og i venene og arteriene i beinet. Over 7000 i året får blodpropp i venene, som er de blodårene som frakter oksygenfattig blod tilbake til hjertet. Det er 20 hver dag og nesten én i timen!
Kilder: UiT og helsenorge.no
MOSJON – fysisk aktivitet forbedrer blodets gjennomstrømning, og kan senke et eventuelt for høyt blodtrykk.
Du kan minimere risikofaktorene, men det finnes ingen garantier. For blodpropp i arteriene handler det om å stumpe røyken (hvis du ikke har gjort det før), spise hjertesunt og være tilstrekkelig fysisk aktiv. Mosjon øker blodsirkulasjonen og kan senke høyt blodtrykk. Begge deler kan forebygge blodpropp.
LES OGSÅ: Slik spiser du hjertevennlig med DASH-dietten
For å forebygge blodpropp i venene i beina, er det lurt å bruke kompresjonsstrømper på stillesittende reiser som varer i mer enn fire timer.
De knelange kompresjonsstrømpene hjelper venene med å føre blodet tilbake til hjertet ved hjelp av et trykk som er størst ved ankelen og avtakende opp mot kneet. Ettersom presset rundt anklene og leggene er det viktigste, finner du ikke riktig størrelse ved å ta utgangspunkt i skostørrelsen din. Strømpene skal sitte tett, men absolutt ikke stoppe blodtilførselen. Er du i tvil, er det best å rådføre seg med en fagperson. Har du ikke hatt problemer med beina før, skal du ha kompresjonsstrømper i grad 1, som er den varianten som strammer minst. Det finnes totalt tre ulike grader.
Ta på deg gummihansker og brett ned strømpen halvveis med vrangen ut.
Træ varsomt på fotdelen. Rull og skyv opp skaftet – ikke trekk.
Kontroller at strømpen sitter riktig og at det føles behagelig.
En blodpropp er en lumsk lidelse som i verste fall kan koste deg livet eller gjøre deg til invalid, men andre ganger kan du slippe unna nærmest uten men. En blodpropp i beinet kan i verste fall medføre amputasjon, mens noen kan leve som vanlig etterpå. Heldigvis blir den sistnevnte gruppa stadig større etter som behandlingen blir mer effektiv.
Kroppen kan klare å løse opp blodproppen selv, men du vil ofte fortsatt ha forbigående symptomer. Det er veldig viktig å få det undersøkt hvis du mistenker at du har hatt en forbigående blodpropp, siden det kan være et forvarsel om at en alvorligere blodpropp er på vei.
Kilde: Nikolaj Eldrup, overlege og klinisk lektor på karkirurgisk avdeling på sykehus
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 12/2020