Diabetes, kvinne setter insulinsprøyte på seg selv
Diabetes

Mange har diabetes type-2 uten å vite det. Hvis du oppdager det i tide, kan du kanskje unngå piller og insulinsprøyter. 

© Colourbox

10 symptomer på diabetes

Visste du at du kan ha type 2-diabetes uten å være klar over det? Symptomene kommer snikende, og ofte oppdager man ikke diabetes før kroppen har tatt skade av det. Her lærer du å tyde symptomene, finner ut hva diabetes er - og du kan sjekke om du er i risikosonen.

13. februar 2019 av Mia Iken Sørensen

Tidligere ble diabetes type 2 kalt for gammelmanns-sukkersyke. Men sykdommen er definitivt ikke forbeholdt gamle menn - diabetes har utviklet seg til å bli en vanlig folkesykdom. Nesten 220 000 nordmenn lever i dag med diabetes type 2, og mange har sykdommen uten å vite om det. I Norge anslås det at så mange som 12 prosent går rundt med forstadier til diabetes (prediabetes), og kan komme til å utvikle type 2-diabetes med mindre vi gjør noe med det nå. 

Men hvordan kan man vite om man har diabetes type 2 - eller om man er i fare for å få det? Hva er egentlig diabetes? Og hva kan du gjøre for å forebygge det? Her får du svar på alle spørsmål du har om diabetes. 

 
 

Hva er diabetes?

Diabetes (med den medisinske betegnelsen diabetes mellitus) er en sykdom der sukkernivået i blodet (glukosenivået) er høyere enn normalt. Det høye blodsukkeret skyldes at kroppen enten ikke klarer å produsere insulin (ved diabetes type 1) eller at kroppens evne til å utnytte og produsere insulin er kraftig svekket (ved diabetes type 2.) 

Insulin er et hormon som sørger for at glukose tas opp i cellene, der det fungerer som drivstoff for cellene. Men når insulinmekanismen ikke fungerer går det galt - cellene får ikke nok energi og blodsukkeret stiger, noe som skader resten av kroppen. (Les mer om hva som skjer i kroppen ved diabetes).

Diabetes kalles også ofte for sukkersyke, noe som kan virke litt misvisende. Diabetes har nemlig ingenting å gjøre med om du spiser for mye sukker (eller karbohydrater.) Ordet sukkersyke er bare blitt brukt for å forklare at diabetes er en sykdom som har å gjøre med blodsukkeret og kroppens evne til (eller mangel på den) til å utnytte karbohydratene fra maten. 

Hva er forskjellen på type 1- og type 2-diabetes?

Ved begge diabetes-typene fungerer ikke kroppens insulinmekanisme som den skal. Men det er flere forskjeller både når det gjelder hvem som får diabetes og hvorfor, og hva som skjer i kroppen når du har enten type 1- eller type 2-diabetes. 

Diabetes type1

Type 1-diabetes er en kronisk, autoimmun sykdom. Ingen vet eksakt hvorfor man får diabetes type 1, men kroppens immunforsvar begynner plutselig å bekjempe kroppens egne celler - i dette tilfelle de cellene som danner insulin i bukspyttkjertelen. Ved type 1-diabetes klarer ikke bukspyttkjertelen å danne insulin, som er det hormonet som sørger for at kroppens vev kan ta opp glukose (karbohydrater) fra blodet. 

Behandling av type 1-diabetes: Han man type 1-diabetes, må man få tilført insulin utenfra via innsprøytinger eller en insulin-pumpe hver dag. Hvis blodsukkeret er velregulert og man har en sunn livsstil, kan man fint leve et sunt og godt liv med diabetes type 1.

Diabetes 2

Type 2-diabetes er en kronisk sykdom som skyldes arvelighet, overvekt, usunne matvaner og fysisk inaktivitet. 

Ved type 2-diabetes har man vanligvis utviklet insulinresistens, som betyr at kroppens celler er mindre følsomme overfor insulin. Det betyr at insulinet ikke virker så effektivt og derfor ikke klarer å frakte så mye glukose fra blodet og ut i cellene. Blodsukkeret stiger og bukspyttkjertelen prøver å kompensere ved å produsere enda mer insulin. Men når man har  type-2 diabetes klarer ikke bukspyttkjertelen å produsere nok til å dekke kroppens behov, så da trenger man å få tilført insulin utenfra. 

Behandling av type 2-diabetes: Avhengig av graden av sykdommen, kan det være nødvendig med eller flere daglige insulin-injeksjoner. Hvis blodsukkeret er velregulert, og man har en sunn livsstil, kan man fint leve et sunt og godt liv med diabetes type 2. 

DIABETES: Rask oversikt over diabetes type 1 og diabetes type 2

Type 1-diabetes Type 2-diabetes
Hva skjer i kroppen? Kroppen klarer ikke danne insulin selv. Kroppen klarer ikke å danne nok insulin, og kroppen er mindre følsom over for insulin.
Genetisk arvelighet Opp til 20% Opptil 80%
Risikofaktorer Arv og livsstil Arv og livsstil
Symptomer Tidlige symptomer Snikende symptomer
Forebygging Kan ikke forebygges Kan forebygges med sunn livsstil – men i noen tilfeller bare utsettes.
Behandling Kan ikke helbredes, men behandles med daglige insulinsprøyter og sunn livsstil. Avhengig av graden behandles type 2-diabetes med tabletter eller daglige insulinsprøyter og sunn livsstil.
Hvem rammes av diabetes? Oftest barn eller unge voksne Oftest voksne
Hvor mange lider av diabetes? Ca. 28 000 nordmenn Ca. 220 000 nordmenn
Kilde til tall om diabetes: Folkehelseinstituttet, Diabetesforbundet og Norsk helseinformatikk

Hva skjer i kroppen når man har diabetes? 

Når vi fordøyer maten blir karbohydratene i maten omsatt til sukker (glukose), som igjen tas opp i blodet. Glukose fungerer som drivstoff for cellene i kroppen vår. Det er hormonet insulin som hele tiden produseres i bukspyttkjertelen og som sørger for at glukosen tas opp i kroppens celler. Ved diabetes er det en eller flere ting i denne prosessen som mislykkes. 

 

Slik omsettes karbohydrater fra kosten i en frisk kropp

Normalt stoffskifte hos en frisk person uten diabetes
Normalt stoffskifte hos en frisk person

1. Når maten kommer ned i tarmen, brytes karbohydratene i maten ned til glukose (sukker), som tas opp og sendes ut til blodet.

2. Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen produserer insulin med en gang, og dette kommer ut i blodet.

3. Insulinet hjelper kroppens vev, for eksempel muskelcellene, med å ta opp glukosen slik at cellene får energi. 

 

Dette skjer i kroppen ved diabetes type 1

Dette skjer med stoffskiftet ved diabetes type 1
Dette skjer med stoffskiftet ved diabetes type 1

1. Når maten kommer ned i tarmen, brytes karbohydratene i maten ned til glukose (sukker), som tas opp og sendes ut til blodet.

2. Blodsukkeret stiger, men bukspyttkjertelen klarer IKKE å danne insulin. 

3. Blodsukkeret forblir høyt, og kroppens celler klarer ikke å utnytte energien fra glukosen fordi glukosen ikke kan tas opp i cellene uten insulin. 

 

Dette skjer i kroppen ved diabetes type 2

Dette skjer med stoffskiftet ved diabetes type 2
Dette skjer med stoffskiftet ved diabetes type 2

1. Når maten kommer ned i tarmen, brytes karbohydratene i maten ned til glukose (sukker), som tas opp og sendes ut til blodet.

2. Blodsukkeret stiger, og bukspyttkjertelen danner insulin som skal hjelpe glukosen ut i cellene. Men den klarer ikke å danne nok insulin til å dekke kroppens behov.

3. Blodsukkeret forblir forhøyet, og kroppens celler klarer bare å utnytte litt av energien fra glukosen. Dette skyldes først og fremst at kroppens vev ved type 2-diabetes er mindre følsomt overfor insulin, og lar ikke glukosen slippe inn i cellene. 

Hvor mange nordmenn har diabetes?

I Norge har omkring 245.000 mennesker diabetes (ifølge tall fra Diabetesforbundet og Folkehelserapporten)

  • Ca. 10 % av dem lider av type 1-diabetes (ca. 28 000 nordmenn)
  • Ca. 90 % lider av type 2-diabetes (ca. 220 000 nordmenn)

Tall fra Diabetesforbundet  anslår at mellom 100 og 200 000 nordmenn har type 2-diabetes uten å vite om det, og at rundt 600 000 nordmenn har prediabetes (et forstadie til diabetes.) Tallene som sier noe om hvor mange som har uoppdaget diabetes eller prediabetes er imidlertid ikke hundre prosent sikre ettersom det er noen metodeproblemer i forskningen rundt dette. 

Diabetes statistikk
Ca. 1 av 100 har diabetes 2 uten å vite om det - er det deg?

Knapt 5 prosent av befolkningen i Norge har diabetes - og de fleste har diabetes type 2 (lilla). Cirka 12 prosent har prediabetes (lys lilla) og mellom 100 og 200 000 har uoppdaget diabetes type 2 (rosa).

Hvorfor får man type 1-diabetes?

Vi vet fortsatt ikke hvorfor noen mennesker (som regel barn eller unge voksne) utvikler type 1-diabetes. Derfor kan vi heller ikke forebygge eller helbrede type 1-diabetes. 

Hvorfor får man type 2-diabetes?

Livsstilen spiller en stor rolle for om vi utvikler diabetes type 2. Men arvelighet kan faktisk spille en enda større rolle. Hvis en av foreldrene dine har diabetes type 2, er risikoen for at du også utvikler diabetes type 2 hele 40 prosent - og om begge foreldrene dine har type 2-diabetes er risikoen hele 80 prosent.

Diabetes type 2 kan i mange tilfeller forebygges med en sunn livsstil. Men dersom du har en høy arvelighetsrisiko, er det kanskje bare snakk om å utsette og ikke unngå helt å få diabetes. 

Nedenfor ser du alle risikofaktorene som øker sannsynligheten for å utvike type 2-diabetes. 

 

Åtte tegn på at du er i risikosonen for å få diabetes type 2

Dersom du kan nikke ja til bare et av disse symptomene, bør du være ekstra oppmerksom på om du har symptomer på diabetes 2 eller prediabetes. Har du flere tegn, er det lurt å få sjekket blodsukkeret hos legen. 

  • En eller flere i din nærmeste familie har diabetes type 2
  • Du har hatt svangerskapsdiabetes
  • Du er overvektitig (har BMI over 25 – regn ut din BMI)
  • Midjemålet er over 88 cm (hvis du er kvinne – over 102 cm hvis du er mann). Slik måler du midjen. 
  • Du er ikke fysisk aktiv – verken i fritiden eller på jobben. 
  • Du har forhøyet blodtrykk
  • Du lider av en hjerte-kar-sykdom
  • Du har høyt kolesteroltall

Hva er symptomene på type 1-diabetes?

Symptomene på diabetes type 1 viser seg fort når du har fått sykdommen - og ofte får du flere symptomer på en gang. Gå til legen dersom du opplever noen av disse symptomene.

Symptomer på type 1-diabetes

  • Hyppig vannlatning
  • Økt tørst
  • Vekttap
  • Trøtthet
  • Kløe
  • Hodepine
  • Kvalme
  • Oppkast
  • Magesmerter
  • Bevisstløshet
  • Hyppige infeksjoner
  • Svekket allmenntilstand 

Hva er symptomene på type 2-diabetes?

Symptomene på diabetes type 2 er noen av de samme som ved diabetes type 1. Men ved diabetes type 2 kommer ofte symptomene snikende, ettersom selve sykdommen også utvikler seg langsomt. Derfor kan det være lett å "overse" symptomene forveksle dem med ting som alderdom, trøtthet og ubehag. Av den grunn tror man at mange har diabetes type 2 uten å være klar over det (det anslås at så mange som mellom 100 og 200 000 kan ha uoppdaget diabetes i Norge.) 

Trøtthet og tørste er bare noen av de små tegnene som indikerer at du kanskje har type 2-diabetes. Opplever du et eller flere av symptomene nedenfor - spesielt hvis du har diabetes type 2 i familien, er overvektig eller fysisk inaktiv - bør du gå til legen og sjekke deg. 

10 symptomer på type 2-diabetes

  • Hyppig vannlating og tissetrang
  • Økt tørste
  • Trøtthet og slapphet
  • Kløe (spesielt i skrittet)
  • Kvalme
  • Føleforstyrrelser
  • Synsforstyrrelser
  • Langsom sårheling
  • Hyppige infeksjoner
  • Svekket allmenntilstand

Hvordan stilles diagnosen type 1-diabetes?

Legen stiller diagnosen type 1-diabetes ved å ta en blodprøve og måle blodsukkeret ditt. 

Har du et blodsukker-nivå på eller over 7,0 mmol/l, lider du av type 1-diabetes. Ligger blodsukkeret på eller under 6,0 mmol/l, har garantert ikke diabetes. Og ligger blodsukkeret mellom 6,0 og 7,0 mmol/l, har du muligens diabetes type 1 og må ta en ekstra test - en såkalt sukkerbelastningstest, der de måler blodsukkeret to timer etter at du har drukket en sukkerholdig drikk.

Hvordan stilles diagnosen type 2-diabetes?

Legen stiller diagnosen type 2-diabetes ved å ta en blodprøve og måle ditt såkalte langtidsblodsukker (kalles HbA1c). Har du HbA1c-verdier på eller over 6,5 % tilsvarende 48 mmol/mol, får du diagnosen type 2-diabetes. 

Hva skjer hvis man ikke behandler diabetes?

Hvis du går rundt med en uoppdaget eller dårlig behandlet diabetes, der du ikke får blodsukkeret under kontroll, kan det gå skikkelig galt. Et langvarig forhøyet blodsukker kan nemlig skade helsa på flere områder. 

Det høye blodsukkeret kan skade øynene og føre til blindhet, det kan ødelegge nyrene, det kan forringe nervesystemet og gi åreforkalkning. 

Her er de vanligste følgesykdommene:

  • Blindhet eller andre øyesykdommer
  • Nyresykdommer
  • Nervesykdom
  • Åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer
  • Koldbrann i tær og fingre 

Kan man dø av diabetes?

Hvis en type 1-diabetiker ikke får sin insulin, kan det oppstå syreforgiftning i kroppen, noe som kan være livsfarlig. Men hvis man har en velbehandlet diabetes – og det gjelder begge typer diabetes – dør man ikke av selve diabetes-sykdommen. Man kan imidlertid dø av de følgesykdommene man som diabetikere har høyere risiko for å få. 

Folk med diabetes har derfor en høyere dødelighet enn befolkningen generelt (de dør tidligere.) Det er spesielt hjerte- og karsykdommer diabetikere har høyere risiko for å få og deretter dø av. 

Risikoen for å få følgesykdommer synker jo raskere diabetesen blir oppdaget og blir behandlet. Det samme gjelder hvis man sørger for å ha et velregulert blodsukker og lever sunt (spise sunt, mosjonere, unngå overvekt og røyking) etter at diabetesen er oppdaget. 

Tendensen er at færre og færre diabetikere får følgesykdommer, og dødeligheten for diabetikere er derfor generelt synkende. Flere og flere diabetikere lever altså et bedre og lengre liv med diabetes enn tidligere. 

Hva er prediabetes?

Prediabetes er et forstadie til type 2-diabetes, der du enten har et forhøyet fasteblodsukker (det måles vanligvis om morgenen, rett etter at du har stått opp) eller et forhøyet blodsukkerinnhold generelt. 

Prediabetes kan forebygges og helbredes med en sunn livsstil, sunn mat, fysisk aktivitet og eventuelt vekttap og røykestopp. Men hvis du ikke gjør noe med prediabetes, og den utvikler seg til type 2-diabetes, så kan du ikke helbredes. 

Dersom du får diagnosen type 2-diabetes, og sørger for både å ha et velregulert blodsukker og en sunn livsstil etterpå, kan du imidlertid leve både et sunt og godt liv. 


Hva er symptomene på prediabetes?

Symptomene på prediabetes er de samme som for type 2-diabetes og kommer også her snikende. Symptomene kan umiddelbart være vanskelige å koble sammen med prediabetes, ettersom flere av symptomene kan forveksles med symptomer på alderdom eller bare vanlig ubehag og trøtthet.

Hvis du opplever et eller flere av symptomene nedenfor - spesielt hvis du har diabetes type 2 i familien, er overvektig eller inaktiv - bør du gå til legen og bli sjekket. 

Symptomer på prediabetes

  • Hyppig vannlating
  • Økt tørste
  • Trøtthet
  • Kløe
  • Kvalme
  • Føleforstyrrelser
  • Synsforstyrrelser
  • Vanskelig sårheling
  • Hyppige infeksjoner
  • Svekket allmenntilstand

Når får man diagnosen prediabetes?

Legen stiller diagnosen prediabetes ved en blodprøve. Blodprøven kan – avhengig av typen – si noe om fasteblodsukkeret, langtidsblodsukkeret eller blodsukkeret etter at du har inntatt sukkerholdig drikke (sukkerbelastningstest). Er blodsukkerverdiene høyere enn et normalt nivå - men likevel lavere enn grensen for type 2-diabetes - får du diagnosen prediabetes

Hvordan forebygger man diabetes? 

Fordi man ikke vet hvorfor type 1-diabetes oppstår, kan vi heller ikke forebygge sykdommen. Men både type 2-diabetes og prediabetes kan derimot forebygges i de aller fleste tilfellene. 

Den beste måten å forebygge type 2-diabetes og prediabetes på, er ved å ha en sunn livsstil der du spiser sunt, er fysisk aktiv og - hvis du er overvektig eller røyker - går ned i vekt og slutter å røyke. 

De viktigste rådene til å forebygge diabetes type 2:

  • Ha sunne matvaner – se mer her
  • Dropp sigarettene
  • Begrens alkoholinntaket (helst maks. en enhet for kvinner per dag, to for menn)
  • Mosjoner minst 30 min om dagen – se mer her
  • Gå ned i vekt hvis du er overvektig (har BMI over 25 eller måler over 88 cm rundt livet) – se mer her
 

Slik kan du forebygge diabetes med sunt kosthold

  • Prøv å følge de offisielle kosholdsrådene fra Helsemyndighetene:
    1. Spis variert, ikke for mye og vær fysisk aktiv
    2. Spis frukt og mye grønt
    3. Spis mer fisk
    4. Velg fullkorn
    5. Velg magert kjøtt og kjøttpålegg
    6. Spis mindre mettet fett
    7. Velg magre meieriprodukter
    8. Drikk vann
    9. Spis mindre sukker
    10. Spis mat med mindre salt
  • Spis grønnsaker hver dag til middag (veldig gjerne til de andre måltidene også.) 
  • Ta deg god til til å spise og kjenn etter når du føler deg mett.  
  • Spis færre og mindre porsjoner (bruk eventuelt en mindre tallerken).
  • La maten stå på kjøkkenbordet i stedet for spisebordet.
  • Slukk tørsten med vann.
 

Slik forebygger du diabetes type 2 med mosjon

  • Velg en mosjonsform du synes er morsom eller givende og som hjelper deg med å holde motivasjonen oppe. Liker du ikke treningssentre, prøv gåturer, sykkelturer eller badminton i stedet. Husk at den beste treningen er den du faktisk får gjort. 

  • Finn et nivå og en treningsform som passer din fysiske form  - har du dårlige knær, så er kanskje ikke den beste mosjonsformen for deg. 

  • Vær fysisk aktiv minimum 30 minutter om dagen (moderat til høy intensitet) samt to ganger 20 minutter hver uke med høy intensitet. 

Inspirasjon til mer mosjon:

 

Slik forebygger du diabetes type 2 med vekttap

Opp mot 80 prosent av personer med type 2-diabetes er overvektige, og overvekt øker risikoen for å få diabetes og prediabetes markant. Hvis du har en BMI over 25 (eller måler mer enn 88 cm rundt livet– 102 cm for menn), og har du diabetes i familien (eller noen av de andre risikofaktorene), er det all mulig grunn til å prøve å gjøre noe med det. 

Vil du ned i vekt, handler det først og fremst om å fokusere på maten og spesielt mengden mat du spiser. 

Regelmessig fysisk aktivitet hjelper deg også med vekttap og ikke minst til å holde vekta på sikt. Men det er også mange andre fordeler ved å være fysisk aktiv. Fysisk aktivitet øker velværet, motvirker stress og forbedrer nattesøvnen, i tillegg til at det forebygger en rekke livsstilssykdommer som blant annet diabetes. 

Inspirasjon til vekttap:

Nå målet ditt i 2019!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler