Når pulsen dunker og svetten pipler, setter det gang i en rekke sunne mekanismer i kroppen, og disse kan redusere risikoen for kreft. Lær mer om hvordan mosjon ruster deg mot den livstruende sykdommen.
MOSJON MOT KREFT Uansett om du løper, går eller svinger rundt med støvsugeren, kan det ha en forebyggende effekt mot kreft.
Fra hjertet til hjernen, fra midjen til tarmene – det er nesten ikke en eneste del av kroppen som ikke har nytte av mosjon. Når du beveger deg og blir svett i panna, setter det i gang utallige prosesser innvendig, og disse kan bidra til å forebygge en rekke sykdommer, som blant annet kreft.
I dag vet vi med sikkerhet at mosjon kan forebygge bestemte kreftformer, som bryst- og livmorkreft, som er noen av de hyppigste blant kvinner. Men mye tyder på at du også kan hindre en rekke andre kreftformer ved å bevege deg jevnlig og få opp pulsen.
Blant annet har amerikanske forskere nylig gått gjennom hundrevis av studier på området og funnet sterke beviser for at et høyt aktivitetsnivå – sammenliknet med et lavt aktivitetsnivå – reduserer risikoen for kreft i for eksempel blæra, tykktarmen, spiserøret, nyrene og magen.
LES OGSÅ: 13 kreftformer du kan forebygge med mosjon
Men hvorfor er det sånn at mosjon beskytter mot kreft? Det får du svar på her, når vi går gjennom de forebyggende mekanismene som skjer i kroppen når du får opp pulsen.
Betennelse eller inflammasjon er kroppens måte å reagerer på infeksjoner eller skader på. Det er ikke skadelig i seg selv, men i noen tilfeller kan det oppstå kronisk betennelse i kroppen, noe som kan bidra til å utvikle mange alvorlige sykdommer, blant annet kreft.
Sørger du derimot for å være fysisk aktiv, bidrar du selv til å holde den indre betennelsestilstanden nede. Det er bred enighet blant ekspertene om at mosjon direkte motvirker kroniske betennelsestilstander.
Tykk- og endetarmskreft er noen av kreftformene som med sikkerhet kan forebygges med bevegelse og mosjon. Det kan henge sammen med at fysisk aktivitet stimulerer tarmen og gir bedre fordøyelse. Når du spiser, tar det kortere tid for maten å passere gjennom mage- og tarmsystemet. Det betyr at eventuelle kreftfremkallende stoffer også har kortere tid på å være i kontakt med tarmveggen, så risikoen for at de kan gjøre skade blir mindre.
Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen er nødvendig for at kroppens skal fungere, men det kan dessverre også øke risikoen for å få brystkreft. Jo mer østrogen, jo større risiko. Og her ser det ut til at mosjon spiller en viktig rolle. Når du regelmessig trener og beveger deg i hverdagen, reduserer du nemlig mengden østrogen som produseres i eggstokkene. Faktisk har undersøkelser vist at kvinner som trener og er fysisk aktive, og som ennå ikke har kommet i overgangsalderen, har helt opp til 30 prosent lavere risiko for å få brystkreft.
Etter overgangsalderen synker østrogennivået – men ikke så mye hos overvektige, fordi hormonet fortsatt dannes i fettvev. Derfor har mosjon igjen mye å si. Sørger du som kvinne for å holde deg normalvektig etter overgangsalderen, blant annet ved å være aktiv, er risikoen for brystkreft lavere enn hos en som er overvektig viser forskning.
Når du løper, sykler, trener styrke eller kravler rundt etter hybelkaniner i krokene, stimulerer du immunsystemet, slik at det bedre kan bekjempe bakterier og virus. Det er samme mekanisme som gjelder ved kreft, fordi et sterkt immunforsvar er bedre rustet til å gjenkjenne kreftceller og fjerne dem før de blir farlige. Når du mosjonerer deg til et sterkere immunforsvar, kan det altså bety en lavere risiko for den livstruende sykdommen.
Mens noen typer kreft, for eksempel brystkreft, direkte kan forebygges når du løper, sykler, danser eller står på i hagen, er det også en lang rekke kreftformer du bekjemper indirekte når du svetter.
Det viktigste grunnen til at mosjon kan forebygge kreft, er nemlig at det begrenser overvekt. Fedme er en av de største årsakene til kreft, og ifølge danske tall vil 48 000 færre dansker bli rammet av kreft de neste 30 årene hvis ingen var overvektige.
Det er selvsagt også flere ting som har betydning for vekta, ikke minst kostvanene dine. Men i bunn og grunn handler det om å forbrenne mer energi enn du inntar for å unngå overvekt. Mosjon bidrar i så måte til å øke fettforbrenningen, og dermed reduserer kreftrisikoen som følger med ekstrakiloene.
Det kan være flere grunner til at overvekt gjør kroppen mer sårbar overfor kreft. Det skjer nemlig noen av de samme mekanismene som tidligere nevnt. Blant annet kan fedme føre til en kronisk tilstand av lett betennelse i kroppen samt større mengde av kjønnshormoner i blodet.
Det finnes ingen nøyaktig oppskrift på hvor mye eller hva slags mosjon du bør drive med for å forebygge kreft.
Men én ting er ekspertene enige om: All mosjon er bedre enn ingen - og all slags bevegelse teller. Det er derfor ikke bare svettedryppende trening som kan sette i gang kreftforebyggende effekter i kroppen, men også helt vanlige hverdagsaktiviteter som gjør deg andpusten og setter musklene på prøve. For eksempel når du sleper varene opp trappa, slår gresset, sykler til jobben eller går en tur i skogen.
Generelt er du godt dekket hvis du følger anbefalingene om 30 minutters daglig mosjon der pulsen stiger og du blir svett i panna, samt to ganger 20 minutter mosjon med makspuls ukentlig.
Det er i aller høyeste grad positive effekter av å mosjonere hvis du er rammet av kreft. Ifølge eksperter kan det generelt bidra til å ruste kroppen mot tøffe behandlinger, redusere bivirkninger og gi deg mer energi og større trivsel i en ellers vanskelig periode.
Forskning har dessuten vist at mosjon muligens kan hemme kreft i å spre seg, og sist men ikke minst, gir det deg bonus på den andre siden av et kreftforløp hvis du holder deg aktiv. Det styrker nemlig gjenopptreningen og hjelper deg å komme ovenpå igjen. Igjen er det viktig å nevne at litt bevegelse er bedre enn ingenting, så gjør det du har overskudd til.