I de siste årene har meditasjon kommet ned på jorden. Du kan gjerne meditere uten noen form for spirituelle eller religiøse undertoner og uten å være ekspert i avansert yoga. © iStock

Styrk helsen din med meditasjon

Meditasjon rører ved en rekke krefter i ditt indre som kan virke positivt på både den psykiske og fysiske helsen din i en grad at du forlenger levetiden.

12. mai 2009 av I FORM

Fordeler med meditasjon

Genial hurtigfiks mot stress

Flere og flere mennesker bruker 10-30 minutter hver dag på å lukke øynene og være borte, gå inn i seg selv eller lukke alt ute, eller hvordan de nå opplever meditasjonen. Ikke fordi de ikke har andre ting de kunne ha gjort, men fordi meditasjon gir dem ro, konsentrasjon og overskudd i en travel hverdag.

Både programledere og direktører bruker meditasjon som et effektivt og moderne middel til å oppnå en slags mental nullstilling: en bevisst tilstand av fred som gir dem ny energi til å være på topp når de trenger det.

Og bare vent; det blir flere og flere. Meditasjon har nemlig også langt mer dyptgående virkninger. Den rokker ved en rekke krefter i ditt indre, som gagner den fysiske helsen din i den grad at du forlenger levetiden. Det er akkurat disse kreftene som yogatilhengere og munker har utnyttet i årtusener, men de har heldigvis ikke patent på dem.

Vestlige forskere fikk for alvor opp øynene for meditasjonens fysiske virkninger da Dalai Lama, leder av de tibetanske buddhistene, i 1992 oppfordret forskere til å studere munkene hans under meditasjon. Avanserte hjerneskanninger dokumenterer at det skjer en rekke nyttige prosesser i hjernen under meditasjon som er vanskelige å oppnå på andre måter.

Hjernen endrer seg

I store trekk er meditasjon en systematisk måte å avspenne og berolige sinnet på, lindre stress og uro og la effekten forplante seg ut i kroppen alt sammen for å forbedre livskvaliteten. De fleste av oss er i stand til å oppnå meditasjonslignende tilstander uten å være klar over det. Som for eksempel når vi stirrer inn i et bål eller ser ut over havet mens vi lar tankene fly. Eller lytter til rolig musikk eller fordyper oss i en engasjerende roman.

Poenget ved meditasjon er at man er i stand til å velge hvor og når man ønsker å komme i denne tilstanden og kan oppnå det i løpet av få minutter når det passer som best inn i hverdagen.

Positive tanker fra venstre pannelapp

Men hva er det som skjer i hjernen vår? Forskerne har blant annet oppdaget at enkelte hjerneområder blir mer aktive, mens andre slapper av.

Den fremste delen av hjernen bruker vi til å fokusere oppmerksomheten på en bestemt oppgave, og dette hjerneområdet blir stimulert av meditasjon, spesielt i den venstre pannelappen. Og det, mener forskerne, kan bidra til å minske angst og skape mer positive tanker, som er blant arbeidsoppgavene i denne delen av hjernen.

Man kan si at meditasjon endrer hjernen fra å være innstilt på en stresset kamp- eller flukttilstand til å bli mer avslappet og positiv.

Omvendt synker aktiviteten markant i hjernens isselapp, som man bruker til å orientere seg i tid og rom. Det stemmer godt overens med at romoppfatning og avgrensingen til omgivelsene
settes på sparebluss, slik at man får følelsen av å være ett med universet. Det kan hjerneskanningene av de mediterende munkene bekrefte.

Meditasjon fremkaller altså en unik fysiologisk tilstand, der man opprettholder et høyt nivå av årvåkenhet og aktivitet i bestemte deler av hjernen, samtidig som meditasjonen fremkaller
dyp hvile og avspenning. Så det er ikke bare snakk om vanlig hvile.

Stoffskiftet synker 40 prosent

Samtidig synker stoffskiftet, hastigheten på åndedrettet og oksygenforbruket ganske mye. Hos personer som mediterer ofte, har man målt et fall i stoffskiftet på ikke mindre enn 40 prosent. Pusten kan stoppe helt i korte perioder.

Aktiviteten i det såkalte sympatiske nervesystemet synker også. Det gir mer ro i hele kroppen. Dessuten synker mengden av stresshormoner fra hypofysen og binyrer akutt under meditasjon, og det skjer endringer i mange andre av kroppens hormonsystemer. Men ekspertene er ikke helt klar over hvilken konkret betydning det har.

Styrker immunforsvaret

Når meditasjon i den grad påvirker psyken vår, har det også positiv innflytelse på motstandskraften mot sykdommer. Det er nemlig en nær forbindelse mellom hjernen, hormonsystemet og immunforsvaret. Derfor er man mer sårbar overfor bl.a. infeksjoner når man er stresset. Omvendt kan avspenningsbehandling styrke immunforsvaret, slik at man bl.a. blir mer motstandsdyktig overfor forkjølelse. Det gjelder ikke minst for en effektiv antistressaktivitet som meditasjon.

Meditasjon gir lønn for strevet når det gjelder immunsystemets evne til å danne antistoffer som angriper bakterier og virus. I en undersøkelse ble en gruppe personer vaksinert mot influensa. De av forsøksdeltakerne som mediterte, viste seg å være bedre beskyttet mot sykdommen fordi immunsystemet deres produserte flere antistoffer mot influensavirus. Jo bedre de var til å meditere, jo flere antistoffer produserte de. Samtidig følte de seg generelt bedre og var ikke så stresset. Også andre vitenskapelige undersøkelser bekrefter at meditasjon styrker immunforsvaret.

Drømmer du om færre sykedager og et sterkere immunforsvar? Da bør du spise disse åtte råvarene. 

Kan redde deg fra blodpropp

På samme måte begynner stadig flere leger å anbefale meditasjon til å forebygge, lindre eller behandle f.eks. hjertesykdommer, kreft, aids, nedsatt fruktbarhet og psykiske lidelser som hyperaktivitet og depresjon.

I enkelte situasjoner anbefales meditasjon og beslektede avspenningsteknikker som tai chi, qi gong og yoga når andre behandlinger ikke har virket. Andre ganger kan meditasjonen brukes som supplement til annen behandling.

Leger kan for eksempel anbefale meditasjon til pasienter med høyt blodtrykk. En undersøkelse fra Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles viser hvordan meditasjon kan virke ganske
raskt. I forsøket deltok en gruppe hjertepasienter som for første gang prøvde å meditere. Etter 16 uker med meditasjon hadde blodtrykket deres falt merkbart, og blodprøver avslørte at insulinstoffskiftet deres fungerte bedre, sammenlignet med en gruppe som ikke hadde meditert.

Både høyt blodtrykk og dårlig insulinfunksjon kan på sikt føre til åreforkalking og blodpropp. Og mye tyder på at meditasjon kan være bremsen som stopper den farlige utviklingen. Den amerikanske legeforeningens fagtidsskrift Stroke beskrev nylig hvordan risikoen for åreforkalkning i halsarterien (og dermed også for blodpropp i hjernen) synker hos personer som driver
med transcendental meditasjon.

Ved å ultralydskanne halsarterier kunne forskerne vise hvordan rundt seks måneders meditasjon to ganger 20 minutter daglig forebygde åreforkalking i karveggen. Effekten av meditasjon
tilsvarer faktisk en 11 prosent lavere risiko for blodpropp i hjertet og 810 prosent lavere risiko for hjerneblødning eller blodpropp i hjernen.

Demper angst og depresjon

Meditasjon er etter hvert også et akseptert middel til å minske kroniske smerter. Når man er syk eller har smerter, blir man redd og urolig. Det forverrer smertene, og man havner i en ond sirkel. Ved å avspenne og berolige bryter meditasjonen denne sirkelen.

Også psykologer bruker meditasjon, f.eks. i ekstreme tilfeller til å dempe svært aggressive personer som fangene i det britiske Lancaster-fengselet. Meditasjon fikk fangene til å føle seg mindre depressive, fiendtlige, håpløse og hjelpeløse. De røykte heller ikke så mye lenger. Og i et amerikansk fengsel ble bare 56 prosent av de mediterende fengslet igjen i løpet av to år etter sonet straff sammenlignet med 75 prosent av de ikke-mediterende.

Det er altså en rekke gode grunner til å meditere. Når du først har brukt litt tid til å lære teknikken, har du fått et genialt verktøy for både kropp og sjel.

Nå målet ditt i 2018!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler