Det er flere faktorer som påvirker hvor smart du blir, for eksempel din plass i søskenflokken. Nysgjerrig? Les hva som bestemmer IQ-en din her.
IQ | Språklige stimuli, alder og plass i søskenflokken. Det er noen av de tingene som påvirker IQ-en.
IQ handler ikke «bare» om evnen til å løse virkelighetsfjernt hodebry, men om mange sider ved livet.
IQ har påvirker nemlig alt fra utdanningsnivå til forventet levealder og er den enkeltfaktoren som best forutser hvor mye du kommer til å tjene i tiden som kommer.
Men hvilke faktorer avgjør hvor høy IQ vi har? Her ser vi nærmere på seks faktorer som har betydning, og vi ser også på hvordan man måler IQ.
Det er ikke slik at alle er født med et potensial til å bli en ny Einstein, men de tidlige barneårene har stor betydning for hvor godt eller dårlig det potensialet du nå engang har, blir forløst.
En stabil oppvekst hvor man er blitt stimulert både intellektuelt og språklig, ser ut til å utgjøre en målbar, positiv forskjell.
Gratulerer alle storesøsken der ute: Dere har statistisk sett høyere IQ enn yngre søsken.
Man tror at forskjellen – som er godt dokumentert – skyldes at de eldste nyter godt av å være enebarn. Det betyr nemlig at de blir maksimalt intellektuelt stimulert av foreldrene den første tiden.
Det er ikke mulig å peke på ett bestemt gen som bestemmer IQ-en, men samtidig kan man konstatere at intelligens til en viss grad går i arv.
Det foreligger en ganske liten sammenheng mellom hjernestørrelse og intelligens, så cirka 10 prosent av intelligensen kan forklares ut fra størrelsen på hjernen.
Derfor er hodestørrelsen omtrent det eneste man kan se på hvis man vil ha et hint om hvor kvikk en nyfødt kommer til å bli som voksen. Nå sitter du kanskje og tenker på noe du har hørt om at menn har større hjerne enn kvinner?
Ja, det stemmer at mannehjernen i snitt er større enn kvinnehjernen, men ettersom størrelsen ikke sier særlig mye om evnen, er det ikke noen forskjell av betydning mellom de to kjønnene.
IQ-en stabiliserer seg i 20-årene, og etter det må vi leve med den forstanden vi har. IQ-en synker likevel litt etter hvert som vi blir eldre, og det ser også ut til at intelligensen forandrer seg i løpet av livet.
Det skyldes forskjellen på det som kalles «den krystalliserte intelligensen» og den såkalt flytende intelligensen. Den første handler om den kunnskapen du har akkumulert gjennom livet, og den er for eksempel til hjelp når du skal løse språklige oppgaver. Den flytende intelligensen er den som hjelper deg når du står overfor nye oppgaver.
Den krystalliserte intelligensen blir bedre etter hvert som du blir eldre, mens den flytende intelligensen svekkes. Så selv om IQ-en din kanskje forblir den samme, vil du muligens klare deg bedre i de språklige delene av en IQ-test med årene, mens du kanskje vil slite litt mer med de oppgavene som handler om logikk.
Hvis du er født før 1980, er du statistisk sett litt tregere enn dem som er født senere. På verdensbasis har hver generasjon nemlig vært smarere enn den forrige, og man antar at det skyldes bedre ernæring, mer utdannelse og en generelt høyere levestandard.
Fenomenet har fått navnet «Flynn-effekten» etter forskeren James R. Flynn, som var den første som påviste at IQ-en økte med tre poeng i snitt for hver nye generasjon. I tiden etter 1980 har imidlertid utviklingen stått stille, så hvem vet: Kanskje vi mennesker blir stadig dummere?
Ta en utdannelse
Det ser ut til at hvert ekstra år med utdanning kan løfte IQ-en med mellom ett og fem poeng, men det gjelder bare til en viss grad. Du kan forvente en stigning fram til bachelor-graden, men deretter stagnerer du. Å lære nye ting ser imidlertid ut til å gjøre det lettere å holde seg mentalt skjerpet.
Vær fysisk aktiv
Intelligensen synker med alderen, men fysisk aktivitet ser ut til å redusere fallet. De anbefalte daglige 30 minuttene skal være nok.
Trim hjernen
Selv om det ikke nødvendigvis påvirker IQ-en din i positiv retning, er det godt dokumentert at du kan holde deg mentalt skarp med mye av det som populært kalles hjernetrim, som for eksempel:
LAV HJERNEGYMNASTIK – Kjøp et oppgavehefte som du kan jobbe med i stedet for å sjekke telefonen. Sudoku, kryssord og alt av hodebry er super avveksling som også utfordrer deg.
IQ-tester er bygd opp slik at gjennomsnittlig IQ i befolkningen er satt til 100 poeng. Det betyr at man først bestemmer seg for at den gjennomsnittlige IQ-en er 100 poeng, og så ser man på hvordan andre fordeler seg i forhold til det. Da viser det seg at 70 prosent har en IQ på mellom 85 og 115 poeng. Noen IQ-tester deler dessuten inn befolkningen i flere grupper slik:
Mange moderne intelligenstester tester visuelle evner, språkkunnskap, hukommelse, logisk sans og tallforståelse, mens andre bare tester mønstergjenkjennelse. MENSA, som er det berømte fellesskapet for spesielt begavede mennesker, bruker for eksempel utelukkende mønstergjenkjennelse. Testen eller deler av testen foregår ofte på tid, og til slutt får man et resultat i form av et tall.
Gjennom tidene har det også vært foreslått alternative måter å definere intelligens på. Den mest kjente er kanskje Howard Gardners åtte intelligenser, som omfatter blant annet en musikalsk, en kroppslig og en eksistensiell intelligens. Hvis du leser om forskning som har med intelligens å gjøre, handler det imidlertid nesten alltid om IQ målt ut fra de klassiske kriteriene.
Når psykologer måler IQ, er det som regel som et ledd i diagnostisering. Og når vi andre tester IQ-en på nettet, er det mest på gøy og for å tulle med familie og venner. Men forskjellene i intelligens har også en viss praktisk betydning i samfunnet.
Det er slik at cirka 80 prosent har en helt normal IQ, mens 10 prosent er svært begavede og 10 prosent mindre begavede. Mens de svært begavede klarer seg generelt bedre på en lang rekke områder, klarer de mindre begavede seg tilsvarende dårligere.
Kilde: Trine Flensborg-Madsen, professor i medisinsk psykologi