Perfeksjonisme kan være en farlig følgesvenn hvis den styrer oss. Men det kan også være en effektiv drivkraft for å komme videre. Det handler om å bruke det konstruktivt, forklarer psykologen.
PERFEKSJONISME viser seg tydelig når vi skal utføre noe utenom det vanlige, for eksempel holde en presentasjon eller en festtale.
Som perfeksjonist kan du være drevet av to forskjellige ting: Gleden ved å være best. Eller frykten for ikke å være best.
Ta bryllupstalen eller den viktige presentasjonen på jobben som eksempel.
I minuttene før du stiller deg opp, sitter du der og kjenner adrenalinet pumpe mens du tenker: "Nå skal den talen bli helt perfekt!"?
Eller er det kaldsvetten som renner nedover ryggen i frykt for å mislykkes?
Det er ditt forhold til perfeksjonisme som avgjør hvilket av de to scenariene du opplever.
"Å være perfeksjonist betyr at du har svært høye indre standarder som du føler at du må leve opp til. Dette trenger ikke å være et problem hvis du ikke er streng mot deg selv. Men hvis du er det, er perfeksjonisme skadelig", sier psykolog Lise August.
Du kan få en pekepinn på om du er en mild eller alvorlig perfeksjonist i denne testen.
Perfeksjonisme kan raskt få selskap av flere "farlige venner" som depresjon, angst, tvangslidelse, bedragerfenomen, utbrenthet og stress.
Derfor er det kritisk å bruke det på en sunn måte som skaper resultater og inspirasjon uten å ødelegge selvfølelsen i prosessen.
Så, er det egentlig noe godt å si om det å være perfeksjonist? Ja, absolutt!
Du har sans for detaljer, er utholdende og ansvarsfull. Det bidrar til at sosiale relasjoner fungerer godt, og at alt fra husoppussing til ferier blir til noe takket være god planlegging.
"Det er greit med høye krav, så lenge de motiverer deg og du ikke klandrer deg selv når du ikke lever opp til dem."— Lise August, psykolog
Det som kjennetegner den gode versjonen av perfeksjonisme, er at driften er å oppnå ting i livet og utvikle seg.
"Denne typen perfeksjonisme kan gå hånd i hånd med gode resultater, lykke og livskvalitet, forklarer Lise August.
Og det er nettopp det som skiller den fra negativ perfeksjonisme. Her drives hele maskineriet av å unngå feil og fiasko.
"Hvis de to typene løper et maraton, vil den med positiv perfeksjonisme vinne. Den med negativ perfeksjonisme vil bare ikke komme sist", sier Lise August.
Den usunne perfeksjonisten er rett og slett ikke orientert mot vekst, men mot alt som kan gå galt.
"Bare tanken på å gjøre en feil er dypt ubehagelig. Hvis det allerede har skjedd, kan du ikke tilgi deg selv i det hele tatt, for hva vil andre tenke om deg? Det er en skamfull følelse som du kan kritisere deg selv for i lang tid etterpå", sier psykologen.
Og den oppførselen kan føre til at andre støter deg fra seg. Hver gang du når en milepæl, setter du deg nye mål, slik at du aldri slapper av.
"Andre ser at du går hardt ut mot feil – både dine egne og andres. Du er aldri bare en person, og det gjør deg slitsom å være sammen med," sier Lise August.
Heldigvis er mennesker foranderlige. Selv den mest innbitte selvkritiske perfeksjonisten, som gjør det til en livsnødvendighet alltid å være best, kan endre mønster.
"Perfeksjonisme i seg selv er ikke skadelig, men det handler om å komme i den sunnere enden av skalaen, der det ikke påvirker selvfølelsen og selvforståelsen din så mye når du gjør en feil," avslutter Lise August.
Denne øvelsen – å være perfeksjonist på en konstruktiv måte – er akkurat det du kan få psykologens effektive og øyeåpnende råd til her
KILDE: Lise August, psykolog