En ny, stor studie fra University of Cambridge kartlegger fem ulike faser av hjernens utvikling – og avslører nøyaktig når hjernen endrer seg mest.
FORSKERE har funnet en forklaring på hvorfor barn kan ha lærevansker – og hvorfor eldre mennesker kan slite med å huske.
På samme måte som du kan tenke på livet ditt i avgrensede faser, så viser ny forskning at hjernen også gjennomgår faser. I tillegg veldig presise faser.
Et forskerteam fra Cambridge University skannet 3802 personer, fra nyfødte til 90-åringer.
Skanningene målte hvordan vann beveger seg gjennom vevet og hvordan forbindelsene mellom sentrene i hjernen endrer seg. Det viser seg at hjernens struktur endrer seg fire ganger i løpet av livet.
– Studien kan hjelpe oss å forstå hvorfor noen hjerner utvikler seg annerledes på viktige tidspunkter i livet, enten det dreier seg om lærevansker i barndommen eller demens senere i livet, sier Alexa Mousley, som har ledet studien.
Fra fødselen og frem til niårsalderen vokser hjernen raskt. Det dannes et mangfold av forbindelser mellom nervecellene, og hjernen blir både større og mer kompleks. Når du fyller ni år, skjer det første store skiftet: De kognitive evnene tar et sprang fremover, men risikoen for mentale utfordringer øker også.
Ungdomstiden varer lenger enn man tidligere har trodd, helt frem til 32-årsalderen. I denne fasen blir hjernens nettverk mer effektive og organiserte, noe som forbedrer evnen til å lære og løse problemer. Effektiviteten når en topp i begynnelsen av 30-årene.
Fra 32-årsalderen er hjernen stabil, og forskerne snakker om at din intelligens og personlighet ligger fast. De ulike områdene blir mer spesialiserte.
Først i midten av 60-årene begynner en gradvis omstrukturering, der forbindelsene svekkes. Samtidig øker kroppens risiko for å utvikle aldersrelaterte sykdommer, som for eksempel høyt blodtrykk, som også kan påvirke hjernen negativt.
Etter fylte 83 år blir hjernen mindre sammenhengende og mer avhengig av enkeltområder. Dette betyr at den eldre hjernen blir mer sårbar for sykdommer og tap av funksjoner som hukommelse og oppmerksomhet.