Den middelaldrende hjernen: Dette blir du bedre til midt i livet

Aldring er ikke bare hjernesvinn og dårligere hukommelse. Det finnes faktisk flere funksjoner som hjernen først virkelig mestrer når vi er mellom 40 og 50 år.

Middelaldrende ektepar gir hverandre en klem. Hjernen fungerer fortsatt godt.

FRA 40-ÅRSALDEREN begynner hjernen å krympe, og du får færre hjerneceller. Men det betyr ikke at festen er over, forsikrer en professor i psykologi.

© iStock

Tenk deg at du kommer for sent til et viktig møte på jobben. Idet du sniker deg inn i rommet og finner den siste plassen rundt bordet, sender kollegaen din en grimase som ikke akkurat er et bredt smil.

En slik situasjon er som skapt for å fremkalle usikkerhet, selvkritikk og mindreverd. Men ikke i like stor grad hos mennesker som er i 40-årene eller eldre.

– Man blir ofte mindre usikker på seg selv og mindre sensitiv for andres vurderinger. Man tolker også mindre negativt enn man ville gjort i yngre alder, sier Kamilla Miskowiak, professor i psykiatri og forsker på hjernens kognitive evner.

God til å avkode følelser

Den positive tolkningen av verden kalles i fagspråk for «positiv bias». Den viser seg særlig i situasjoner der du er usikker på informasjon eller din egen rolle.

Så lenge du møtes av et stort smil – eller et åpenbart sint ansikt – er kommunikasjonen tydelig. Men din egen tolkning er avgjørende i gråsonetilfellene, som for eksempel i møtet, der hjernen må bruke litt mer krefter på å avkode: «Hva forteller det ansiktet meg?».

I en psykologisk test fra 2015 ble 10.000 personer bedt om å beskrive en annens følelser ut fra et nærbilde av øynene.

– Det viste seg at deltakerne i 40- og 50-årene var best til å oppfatte subtile, glade ansikter, sier Kamilla Miskowiak.

Generelt tyder forskning på at hjernen blir bedre til å regulere og bearbeide følelser med alderen.

Les også: 7 effektive tips som takler tankekjør

Ser verden gjennom rosa briller

– Jo eldre vi blir, jo mer har vi en tendens til å oppfatte de positive aspektene ved omgivelsene våre. Dette regnes som en av grunnene til at livskvaliteten generelt øker med alderen. Det tilsvarer å se verden gjennom rosa briller, forklarer professoren.

I tvilstilfeller er den 40–50 år gamle hjernen med andre ord mer tilbøyelig til å lande på et «det går nok bra» i stedet for å slå følelsesmessig alarm.

En amerikansk studie fra 2024 viser at denne tendensen fortsetter opp i alderdommen, der positive hendelser huskes bedre enn negative. Studiet viser også at skiftet mot en mer positiv tolkning av sosiale situasjoner allerede skjer i midtlivet.

Kan se situasjoner ovenfra

En annen gave som kommer med alderen, er evnen til å se en situasjon i helikopterperspektiv eller fra andres synsvinkel enn sin egen. Denne evnen ser også ut til å toppe midt i livet, viser en studie fra Cambridge University.

Det er nemlig i denne perioden at frontallappene både er fullt utviklet og velfungerende, samtidig som årene har gitt en solid porsjon livserfaring.

– I takt med at man får mer livserfaring, kan man tolke ting på en mer nyansert og klok måte og lettere se en situasjon i et helhetsperspektiv. Den evnen kan gjøre at man blir bedre til å regulere følelsene sine, slik at man ikke overreagerer unødvendig, sier Kamilla Miskowiak.

God til å unngå konflikter

Den middelaldrende hjernen har altså både svart belte i følelsesidentifikasjon og helikopterperspektiv, men listen stopper ikke der.

Helt opp til midten av 60-årene blir ordforrådet stadig større, før det stabiliserer seg, viser forskning.

Det tegner seg et bilde av en hjerne som blir stadig skarpere til å kommunisere og inngå i relasjoner.

Les også: Er det sunt å krangle med partneren din?

– Jo bedre man blir til å se flere perspektiver og regulere følelsene sine, jo bedre kan man holde hodet kaldt i sosiale relasjoner. Dermed kan man løse diskusjoner før de utvikler seg til konflikter. Kort sagt blir man mindre sårbar, sier Kamilla Miskowiak.

Hun får støtte av et forskningsstudie som viser at eldre hjerner er bedre til å løse konflikter.

Så den middelaldrende hjernen er altså litt av en konfliktmegler?
– Over en bred kam vil jeg svare ja, for livet gir oss noen verktøy som gjør oss bedre til å se situasjonen fra flere perspektiver, håndtere konflikter og bevare sunne relasjoner, sier professoren.

Det er altså gode nyheter for deg som trodde at hjernens aldring bare fører med seg forfall.

Neste gang du havner i en pinlig situasjon – for eksempel ved å komme for sent til et møte – vær raus med både deg selv og andre. Det går nok bra – akkurat slik den middelaldrende hjernen forsøker å minne oss på.

3 ting hjernen blir dårligere til

Visse funksjoner får hjernen vanskeligere for å utføre fordi den begynner å krympe. Tilbakegangen skjer imidlertid gradvis og svært langsomt fra rundt 40-årsalderen, så du legger kanskje ikke merke til det.

Prosesseringshastighet 🕐

Det såkalte mentale tempoet avgjør hvor raskt du oppfatter ting. Det har betydning når du skal tilegne deg ny kunnskap, for eksempel å ta i bruk nye digitale løsninger.

Arbeidshukommelse 💼

Evnen til å huske mange tall og bokstaver i bevisstheten før de forsvinner. For eksempel å huske et telefonnummer i hodet.

Episodisk hukommelse 📸

En type hukommelse som gjør det mulig å «reise tilbake i tid» mentalt og gjenkalle personlige erfaringer som om du opplever dem igjen – for eksempel en ferie, en fødsel eller hva du spiste til frokost forrige lørdag.

Kvinne står i et supermarked og vurderer hva hun skal kjøpe.

DAGLIGE INNKJØP er en ideell situasjon for å trene opp hukommelsen.

© iStock

Tren hjernen i matbutikken

Vil du selv gjøre en innsats for å bevare de kognitive evnene dine, også når du kommer opp i andre halvdel av livet? Tenk på mental trening som en del av hverdagen – på linje med tannpuss – så blir det gjort.

Det kan for eksempel være på vei til butikken, der du lager deg et mentalt bilde som fungerer som handleliste. Det kan være en kylling som svømmer i kokosmelk og paprika og er omgitt av en rismark. På den måten får du alt du trenger til en thairett.

Boklesing, språkopplæring, å spille et instrument og sosialt samvær holder også de små grå i gang.

Les også: 7 måter å holde hjernen frisk på

KILDE: Kamilla Miskowiak, professor i nevropsykiatri ved Københavns Universitet og Region Hovedstadens Psykiatri