Når vi blir eldre, krymper hjernen og hukommelsen svekkes. Men ikke for de såkalte superagers. Deres hjerner er like friske som en 50-årings, selv etter fylte 80 år.
SUPERAGERS – hvordan kan en person over 80 år ha en hjerne som en 50-åring?
På forskernes skjerm lyser skanningsbildene av to hjerner opp.
Den ene ser ut som en typisk 80 år gammel hjerne: Hukommelsen er svekket og hjernen har krympet. Den andre, derimot, viser ingen tegn til aldring. Ja, hvis forskerne ikke visste bedre, ville de kanskje trodd at de hadde skannet en 50-åring.
Begge hjernene tilhører 80-åringer.
Selv om det høres utrolig ut, finnes det noen eldre mennesker hvis hjerner ikke eldes.
De kalles superagers. Dette er mennesker over 80 år som har hukommelse og hjernefunksjon som om de var minst 30 år yngre.
Hvordan er dette i det hele tatt mulig?
Det er et mysterium som forskere over hele verden har kastet seg over for å løse.
To av dem er hjerneforskerne Carl-Johan Boraxbekk og Naiara Demnitz, henholdsvis professor i nevrologi ved Københavns universitet og postdoktor i kognitiv nevrovitenskap ved Det Danske Forskningscenter for Magnetisk Resonans.
De håper at forskningen deres vil føre til anbefalinger om hvordan vi best kan holde hjernen frisk langt opp i årene.
«Superagers er eldre mennesker som har opprettholdt sin kognitive funksjon og hukommelse på samme nivå som 30-40 år tidligere.»— Naiara Demnitz, Postdoktor i kognitiv nevrovitenskap
De fleste av oss har en ganske stabil hukommelse frem til vi fyller 60 år. Da skjer det noe: Vi får kanskje litt vanskeligere for å huske hva vi ble enige om i forrige uke, eller når barnebarnet vårt har bursdag.
Hukommelsen blir dårligere, og hjernen krymper. Dette betyr ikke at du er i ferd med å bli dement – det er helt normalt og en del av det å bli eldre.
Alderen påvirker også motorikken og fysikken.
De fleste blir ofte langsommere, får vanskeligere for å holde balansen og mister styrke i kroppen, slik at det blir vanskeligere å klemme noe med hendene eller reise seg fra en stol, for eksempel.
– Vi tror det er en sammenheng mellom en persons fysiske funksjon, hjernens helse og kognitive funksjon, sier Carl-Johan Boraxbekk.
Det betyr at hvis du er i god fysisk form, øker sjansene for en frisk hjerne og mindre nedgang i kognitive evner.
De fleste av oss vil nok gjerne ha en superagerhjerne når den tid kommer. Så hva er oppskriften på å bli en superager? Det vet dessverre ikke forskerne ennå.
Men genetikken er viktig, understreker Carl-Johan Boraxbekk. Han beskriver genetikken som de kortene vi har fått utdelt i livet, og som vi ikke kan endre på.
Men, og det er et stort men, hvordan hjernen din ser ut når du er 60, 70 eller 80 år gammel, eller i hvilken som helst annen alder for den saks skyld, avhenger ikke bare av genene dine. Du har også makt til å påvirke den gjennom de valgene du tar.
Dagens mennesker lever lenger enn noen gang før. Men forventet levealder med god helse holder ikke tritt med utviklingen.
Det betyr at vi vil få flere år på slutten av livet med funksjonsnedsettelser som hindrer oss i å leve slik vi kanskje ønsker. Mange blir avhengige av hjelp og kan ikke gjøre de tingene de drømmer om.
– Det er viktig å se på hva som ikke bare gjør at vi lever lenger, men også hva som gjør at vi lever bedre, sier Carl-Johan Boraxbekk. Og det er faktisk mye du kan gjøre selv.
Les også: Slik skal du trene når du er 60+
Du har kanskje ikke ambisjoner om å bli en superager, men hvem vil vel ikke holde hjernen frisk og unngå demens når de blir eldre.
Her er de gode nyhetene. For livsstilen spiller en stor rolle for hvordan hjernen endrer seg med alderen. Så du kan gjøre en forskjell.
– Genetikk står kanskje for halvparten av det. Men så har du 50 prosent som du kan påvirke selv, sier Carl-Johan Boraxbekk.
En studie har vist at 40 prosent av demenstilfellene kan forebygges blant annet ved å være fysisk og sosialt aktiv.
«Jeg tror gener og livsstilsfaktorer påvirker hverandre. Så kanskje noen av genene dine er mer gunstige eller skadelige hvis du har en bestemt livsstil»— Carl-Johan Boraxbekk, professor i nevrologi
Carl-Johan Boraxbekk og Naiara Demnitz har en rekke tips til hva du kan gjøre for å holde hjernen frisk og ung.
Det handler blant annet om å spise sunt, være fysisk aktiv, kutte ned på alkoholinntaket, få nok søvn og omgås andre mennesker.
Hvert enkelt livsstilsvalg har en liten effekt. Men hvis du legger dem oppå hverandre, kan de til sammen ha stor innvirkning.
Disse livsstilsvalgene garanterer ikke at du blir en superager, men de kan kanskje holde hjernen din yngre litt lenger.
Forskernes klare budskap er at livsstilen ikke kan redde oss fra alt, men at sunne valg kan gjøre årene vi lever bedre. Mange bekker små, er det klare budskapet fra de to forskerne:
– Livsstilsendringer er ikke magi. Men du kan gjøre litt med de ulike livsstilsfaktorene som til sammen kan gjøre det bedre, sier Naiara Demnitz.
KILDER: Carl-Johan Boraxbekk, professor i Nevrologi ved Københavns universitet samt på Idrettsmedisinsk og Nevrologisk avdeling ved Bispebjerg hospital, og Naiara Demnitz, postdoktor i kognitiv nevrovitenskap om aldring ved Det Danske Forskningscenter for Magnetisk Resonans (DRCMR).