Har kaffe en positiv effekt på helsa? Kan kaffe øke forbrenningen? Og hvor mye kaffe bør du egentlig drikke daglig? Vi gir deg svaret på alt du trenger å vite om den aromatiske drikken.
AHHH, EN DEILIG VARM KOPP KAFFE – Lær mer om hva koffein gjør med kroppen og hvordan du får alle de nyttige effektene.
For mange av oss er kaffe en del av hverdagen som vi nyter. Og de fleste har nok også en følelse av hva man opplever når man drikker kaffe.
Kanskje du er overbevist om at kaffe gjør at du ikke får sove, men stemmer det? Og stemmer det egentlig at kaffe skjerper konsentrasjonen og reduserer risikoen for Alzheimer? Her får du svar på alt du trenger å vite om kaffe.
Når forskningen er så opptatt av kaffe, handler det om kaffens aktive stoff, koffein. Det er et naturlig stoff som tilhører en kjemisk gruppe som heter plantealkaloider. Koffein virker både oppkvikkende og stimulerende.
Når det primært er kaffe som forbindes med disse virkningene, skyldes det at kaffeplanten har en høy konsentrasjon av det. I kaffebønner er 1-1,5% koffein, så en kopp sterk kaffe kan inneholde 100-200 mg koffein.
Innholdet av koffein er beregnet ut fra en kopp som kan inneholde 250 ml.
En kopp kaffe er ikke bare en kopp kaffe. Det finnes mange forskjellige måter å servere en kopp kaffe på, og derfor er det en lengre forklaring på hvor mye koffein det er i en kopp kaffe. Innholdet av koffein varierer nemlig avhengig av hva slags kaffe du foretrekker.
Energidrikker inneholder mye mindre koffein enn mange tror, for en vanlig kopp kaffe er ofte en større koffeinbombe. Grunnen til at energidrikker har fått et dårlig rykte, er både uvitenhet og det faktum at målgruppa består av barn og unge som ikke er vant til større mengder koffein, og derfor kan reagere forholdsvis kraftig. Dette forsterkes av at særlig mindre barn får høyere konsentrasjoner enn en gjennomsnittlig voksen person, fordi de veier mindre. Det betyr likevel ikke at energidrikker kan anbefales. I likhet med andre brustyper er de ofte stappfulle av sukker, fargestoffer og andre kunstige stoffer.
KOFFEIN I KAFFE – Det er omtrent like mye koffein i en energidrikk som i en caffé latte eller en klassisk kopp kaffe.
Det er primært koffeinen som får skylda for de mindre heldige egenskapene ved kaffe. Det er ikke påvist skadelige langtidseffekter ved å innta koffein, men som med så mye annet er det alltid lurt å holde seg til e moderat mengde.
Helsesmyndigheter anbefaler at du bør holde deg til maks 300 mg koffein om dagen, hvis du vil være på den sikre siden. De 300 mg tilsvarer tre kopper kaffe, sju kopper te eller to liter cola.
Anbefalingene er særlig viktige å følge i forbindelse med graviditet. En undersøkelse med 59.000 deltakere fra Folkehelseinstituttet og Sahlgrenska akademin i Sverige har blant annet vist at det er en sammenheng mellem koffein og fødselsvekt og lengden på svangerskapet.
Det er flere helsemessige fordeler ved kaffe. Den inneholder nemlig viktig antioksidanter og vitaminer. I en vanlig kopp finner du både vitamin B1, B2 og B5 samt magnesium, som har en god effekt på kroppen.
Som med de fleste andre mat- og drikkevarer gjelder imidlertid at kaffe bør inntas med moderasjon. Drikker du for mye av den aromatiske drikken, kan det nemlig føre til uro, hjertebank, høyere blodtrykk og dårlig nattesøvn.
Kaffe blir hele tiden undersøkt for sin effekt på ulike ting, og det har faktisk vist seg at kaffe kan beskytte mot utviklingen av flere kroniske sykdommer.
I forhold til kreft ser det ut til at en moderat mengde kaffe kan reduserer risikoen for å få kreft i lever, munnhule, svelg, livmor, ende-og tyktarm.
En rapport utarbeidet av Vidensråd For Forebyggelse fra 2015 viser at personer som regelmessig drikker kaffe sammenliknet med personer som sjelden eller aldri drikker kaffe har en laverer risiko for å utvikle disse kreftformene.
Motsatt uttrykker rapporten også at et svært høyt forbruk av kaffe kan øke risikoen for blære- og lungekreft. Undersøkelsene er imidlertid usikre, fordi det er vanskelig å utelukke om røyking har en betydning for undersøkelsene.
Undersøkelser viser at koffein i doser på 3-5 mg pr. kg kroppsvekt kan redusere risikoen for Alzheimers.
Sammen med en nedsatt risiko for type 2-diabetes er dette en av de mest veldokumenterte effektene av koffein. Veier du 70 kilo tilsvarer svarer det 2-3 kopper kaffe om dagen.
Føler du deg oppkvikket av en kopp kaffe, kan det skyldes at koffeinen styrker konsentrasonsevnen.
Undersøkelser indikerer imidlertid at det ikke handler om at koffeinen løfter konsentrasjonsevnen din til nye høyder, men derimot bringer konsentrasjonsevnen opp på det nivået den ville vært på dersom du var frisk og uthvilt. Samtidig som et større koffeininntak kan ha negativ innvirkning på nattesøvnen og øke trøttheten på dagtid, tegner det bilde av en negativ spiral.
Er en cappuccino den kaffen du liker best? Sjekk hvor mange kalorier den og de andre populære kaffedrikkene inneholder
| Kaffe-variant | Antal kalorier pr. kopp |
|---|---|
| Americano | 0 kalorier |
| Kaffelatte | 55,4 kalorier |
| Kaffelatte, skummet melk | 29,9 kalorier |
| Cappuccino | 54,3 kalorier |
| Filterkaffe | 0 kalorier |
| Chailatte | 120 kalorier |
| Cortado | 34,5 kalorier |
| Espresso | 0 kalorier |
| Islatte | 51,9 kalorier |
| Kilde: Espressohouse | |
Kaffe kan også være et redskap som kan gjøre det lettere å holde en slank linje, dersom man ser på koffeininnholdet. .
Det er forsket en del på koffeinens påvirkning av kroppens forbrenning. Undersøkelser viser at stoffet øker forbrenningen i timene etter at du har inntatt det. Generelt gjelder det at jo mer koffein du inntar, desto større effekt. Når det er sagt, er det viktig å slå fast at koffeinrike drikkevarer ikke er en smart snarvei til å gå ned noen kilo. Effekten er nemlig liten, og dersom du bruker melk eller sukker i kaffen eller teen, nullstiller du kaloriregnskapet.
Samtidig viser tidligere forsøk at kaffedrikkere og andre personer som er vant til å innta større mengder koffein, får mindre og mindre forbrenningseffekt enn de som normalt inntar små mengder.
LES OGSÅ: Alt du bør vite om koffein
Det er ikke bevist at man kan bli avhengig av koffein. Derimot kan det være vanskelig å komme seg gjennom dagen hvis du er fanget i en ond sirkel der dagens koffeininntak bøter på den trøttheten som skyldes dårlig nattesøvn. Mange får dessuten abstinenssymptomer hvis de slutter med koffein – som oftest i form av hodepine og økt trøtthetsfølelse.
En kopp kaffe eller noe annet koffeinholdig rett før leggetid, skaper problemer for mange.
Årsaken er at koffein blokkerer for såkalte adenosinreseptorer i hjernen. Det er her signalstoffet adenosin normalt setter seg for at fremme følelsen av trøtthet og motivere deg til å krype til køys.
Inntar du større mengder koffein, for eksempel i form av en kopp kaffe, går koffeinen fra mage- og tarmsystemet ut i blodet og herfra videre til hjernen.
Koffeinen opptar plass på reseptorene, og bremser dermed adenosinens søvnfremmende effekt.
Det kan hende at du i situasjoner der du føler deg trøtt, men trenger å være lysvåken, men det har også den ulempen at du kan slite med å sovne hvis du har inntatt større mengder koffein.
KAFFE FØR LEGGETID En, to, tre ... drikker du kaffe om kvelden, kan det forstyrre nattesøvnen.
Mens halvparten av oss ikke klarer å lukke øynene hvis vi har drukket kaffe sent på dagen, sover andre helt super selv etter to-tre espressoer.
Årsaken finnes i genene våre, for noen er mer disponert for å reagere på kaffens søvnhemmende egenskaper enn andre.
Undersøkelser tyder dessuten på at både alder og kjønn er faktorer som spiller inn,
Eldre kvinner er i den gruppa som oftest melder om koffeinrelaterte søvnproblemer.
Flere faktorer har betydning for hvor mye du påvirkes av en kopp kaffe eller andre koffeinkilder:
Koffeinmengden: Det er for eksempel 4-6 ganger så meget koffein i en kopp kaffe som i samme mengde cola. Det er også massiv forskjell på om du er lett eller tung. Derfor relateres også koffeinanbefalingene som regel til kroppsvekta.
Koffeinfølsomheten: Genene, kroppsstørrelsen og tilvenning til koffein er sentrale faktorer.
Nedbrytningstiden: For noen halveres kroppens koffeinkonsentrasjon på under to timer, mens andre bruker ti timer på det. P-piller, alkohol og røyking kan spille inn her.
Morgenkaffen du drikker har vært på en lang reise før den ender i koppen din. Mesteparten ac kaffen kommer fra Latin-Amerika, Asia, Afrika og Stillehavsområdet. Her har de vokst på kaffetrær, som gror såkalte "kaffebær", som høstes og behandles.
Det er forskjellige behandlingsmetoder alt etter hvor kaffen kommer fra, men for det meste vaskes bærene, før de grønne kaffebønnene sorteres ut. Disse vaskes også, før de ristes og blir til de svarte kaffebønnene du kjenner. Selve ristingen bidrar til å få fram de forskjellige smaksnotene og er avgjørende for kaffesmaken.
VISSTE DU AT... det finnes mer enn 60 forskjellige typer kaffesorter i verden.
Hva er en espresso?
En espresso består av en liten shot konsentrert kaffe. Espresso serveres ofte i små kopper og kan drikkes i et par munnfuller.
Hva er en cappuccino?
En cappuccino består av en tredjedel espressoshot, en tredjedel varm melk og en tredjedel melkeskum. Mange forveksler ofte cappuccino og kaffelatte, for hva er forskjellen mellom en cappucino og en kaffelatte? Det hele kommer an på melka.
Hva er en kaffelatte?
En kaffelatte består av en tredjedel espressoshot akkurat som cappucinoen, men så består den av to tredjedeler varm melk og bare litt melkeskum på toppen.
Hva er en americano?
En americano består av en tredjedel espressoshot og to tredjedeler varmt vann. Den heter "americano", fordi amerikanske soldater under 2. verdenskrig tynnet ut den europeiske kaffen med vann, fordi de syntes den var for sterk - derav navnet americano.
Hva er en mokka?
En mokka består av en espressoshot med varm melk og litt sjokolade – enten sirup eller klassisk varm sjokolade.
Hvad er en flat white?
En flat white består av en espressoshot og varm melk – uten skum.
Hva er en café au Lait
En café au lait, som direkte oversatt betyr "kaffe med melk", består av en kopp der halvparten er kaffe og halvparten er melk.
Hva er en cortado?
En cortado består av en dobbel espresso med varm melk – uten skum.
Det er barnelærdom for de fleste at kaffe og te virker så vanndrivende at de nærmest har feil effekt i væskeregnskapet.
En undersøkelse fra University of Birmingham viser imidlertid at kaffe bidrar med samme væskekvaliteter som vann, hvis du inntar moderate mengder kaffe. I undersøkelsen ble væskenivået undersøkt hos 50 menn som drakk mellom tre og seks kopper daglig - og det viste seg at kaffe ikke hadde noen effekt på dehydrering.
Det er dermed ikke sagt at koffein ikke kan ha en vanndrivende effekt, men inntar du koffein daglig, venner kroppen seg til den vanndrivende effekten.
Kaffe kan bli for gammel, men det er vanskelig å merke det, fordi kaffe ikke mugner på samme måte som andre matvarer. Kaffe mister derimot smak, aroma og kvalitet, hvis det står for lenge.
Holdbarheten på kaffen er bedre hvis den oppbevares i originalpakningen eller en lufttett beholder. Kaffen opprettholder også kvaliteten bedre hvis du oppbevarer den mørkt, tørt og kjølig.