Muskelminnet hjelper deg med å få tilbake styrken fort

Tidligere trodde man at muskelhukommelsen først og fremst hadde noe med hjernen å gjøre. Når vi øver oss på forskjellige bevegelsesmønstre, som å sykle eller gjøre knebøy med en vektstang, blir bevegelsene lagret i den såkalt prosedurale hukommelsen. Det er den som gjør at du ikke glemmer hvordan du sykler og hvordan du gjør bevegelsene ved styrketrening, selv om du ikke har gjort det på lenge.

Det gir deg selvfølgelig et bedre utgangspunkt når du gjenopptar treningen etter en pause, sammenlignet med den gangen du var nybegynner.

I dag ved man imidlertid at muskelminnet handler om mer enn som så. De siste årene har forskning nemlig vist at noen av de forandringene som skjer inni selve muskelen når du trener, varer lenge etter at du har sluttet. Det gjør det lett å sette fart på muskelveksten igjen på et senere tidspunkt.

Det ser ut til at de såkalte muskelcellekjernene som blir tilført muskelfibrene fra de omkringliggende satellittcellene, er avgjørende for muskelminnet. Her ser du hva som skjer:

Når du trener styrke: Etter hvert som musklene vokser, blir stadig flere muskelcellekjerner tilføyd muskelfibrene. De eksisterende cellekjernene får nemlig problemer med å levere nok materiale, fordi det området de skal dekke blir for stort etter hvert som muskelfiberen vokser. De nye cellekjernene blir rekruttert for å levere vekst, også kalt proteinsyntese, der det er behov for det.

Når du tar en treningspause: Muskelfibrene mister styrke og blir mindre. Du kan altså se i speilet at muskelmassen svinner inn. Men det du ikke kan se, er at cellekjernene forblir i vevet selv om musklene blir mindre. De fungerer nå som en slags hukommelse for hvor stor og sterk muskelen var tidligere.

Når du begynner å trene igjen: Ettersom cellekjernene er bevart i muskelfibrene fra tidligere trening, får musklene tilbake størrelsen og styrken raskere enn første gang du prøvde styrketrening.

Forskerne ved ennå ikke hvor lenge muskelcellekjernene blir bevart når du slutter å trene. Et forsiktig anslag er at effekten muligens kan vare i 10–15 år.

Det er likevel først i de siste 10 årene at forskerne har begynt å forstå hvordan muskelhukommelsen fungerer. De fleste studier er gjort med mus og rotter, og det er ikke så lett å overføre resultatene direkte til mennesker. Derfor finnes det fremdeles mange ubesvarte spørsmål, og man er langt unna å kunne gi noen praktiske anbefalinger om hvordan vi best kan utnytte muskelminnet til vår fordel.

Mange har perioder i livet hvor treningen blir satt på pause, fordi vi er opptatt av andre ting, blir skadet eller bare mister motivasjonen. Her kommer muskelminnet deg til gode, siden du ikke trenger å starte helt forfra når du på et tidspunkt begynner å trene igjen.

Selv om musklene husker tidligere trening, er det ikke slik at du bare kan gå tilbake til treningssenteret etter en lang pause og jobbe like intensivt som før. Det er nemlig ikke bare muskelmassen og styrken som er redusert. Også sener og ledd er blitt svakere, og de kan bli overbelastet hvis du går for fort fram. Derfor er det viktig å ...

Hvor fort du mister muskelmasse når du tar en pause fra treningen, avhenger av mange faktorer.

Total inaktivitet, som man ser for eksempel etter alvorlige sykehusinnleggelser, er noe av det verste musklene kan bli utsatt for. Her er det dokumentert muskeltap, såkalt atrofi, allerede etter noen ganske få dager, og kraftig atrofi etter én– to uker.

Men hvis du bare tar en kort pause fra treningen fordi du for eksempel skal på ferie i et par uker, trenger du ikke å være redd for å miste muskelmasse.

Nei. Hvis målet er å forbedre muskelhukommelsen, må man få muskelfibrene til å vokse – ofte gjennom styrketrening – slik at det dannes flere cellekjerner. Men alle har et muskelminne i en eller annen grad.

Som eksempel kan vi ta en utrent person som brekker beinet og blir gipset. I den perioden hvor beinet holdes helt inaktivt, vil muskelfibrene svinne inn, men antallet cellekjerner blir bevart. Når gipsen tas av, har hun derfor på dette tidspunktet et større antall muskelcellekjerner enn størrelsen på muskelen skulle tilsi. Det gjør at hun har gode forutsetninger for raskt å få tilbake muskelmasse opp til det nivået hun var på før hun ble skadet.

Ja, en del tyder på at bruken av anabole steroider øker antallet cellekjerner i musklene ut over det som er mulig å oppnå bare ved å trene muskelen.

En oppsiktsvekkende norsk studie fra 2013 viser at mus som hadde fått anabole steroider, lynraskt fikk tilbake muskelmasse etter en pause på tre måneder – en periode som tilsvarer omtrent 15 prosent av levetiden til en mus.

Hvis disse resultatene kan overføres til mennesker, kan dopede idrettsutøvere ha en fordel i flere tiår etter at de har sluttet med doping, og at noen få års karantene fra idretten dermed er for lite. Dette er selvsagt noe de som jobber med antidopingarbeid er svært interessert i å få oppklart.