De hatet gym på skolen: nå elsker vi trening!

Min store treningsglede kom da jeg innså at gruppetrening er noe for meg. En venninne og jeg bestemte oss for å prøve CrossFit, og vi forelsket oss i det!

Motivasjonen kommer av seg selv når jeg har en energisk trener, og jeg ser hvor raskt jeg forbedrer meg både teknisk og styrkemessig. Det er god stemning på timene, så det er hundre ganger morsommere enn gymtimene på skolen.

Jin, 40 år

Som barn var jeg alltid den "late" lillesøsteren som haltet etter storesøsteren min, som spilte både badminton, håndball og fotball. Jeg har drevet med aerobic og dans, men det har aldri gitt meg den samme følelsen av velvære som jeg har fått etter at jeg innså hva løping kan gjøre for meg.

Det er virkelig min treningsform, og jeg løper gjerne 5 kilometer annenhver dag. Å komme hjem fra en løpetur helt tomatrød i ansiktet og med høy puls gir meg den beste lykkefølelsen.

Rikke, 49 år

På skolen forbandt jeg trening med en følelse av å ikke være verdt noe, fordi jeg for eksempel ble valgt sist i kanonball. Klassekameratene mine var kjempegode i idrett, og sammenlignet med dem ble jeg oppfattet som litt klønete. Men etter hvert som jeg er blitt voksen, har jeg virkelig fått øynene opp for fysisk aktivitet – heldigvis.

Jeg er utstyrt med en stor eventyrlyst som har kastet meg ut i alt fra løping og sykling til windsurfing, kajakkpadling og SUP. Jeg ønsker å få mest mulig ut av livet og omgir meg med mennesker som heier på meg og forsikrer meg om at det å leke og ha det gøy er viktigere enn å komme først i mål.

Som trebarnsmor er det viktig for meg å holde meg sterk og frisk så lenge jeg kan. Og hvis jeg, som var redd for høyder og vann som barn, kan bli så begeistret for trening, så ligger verden åpen for alle andre også!

Anette, 47 år

Jeg begynte ikke å trene før jeg var 44 år gammel. Det betydde ikke noe for meg. Men plutselig var jeg 30 kilo overvektig og hadde aldri noe overskudd – og jeg ville noe bedre for meg selv. Drivkraften var å sette små realistiske mål og samtidig drømme stort.

Det hele startet med et løpeprogram der jeg gikk fra 0 til 5 kilometer på 12 uker. Det fungerte fordi jeg alltid kunne se målstreken foran meg. Programmet med tre løpeturer i uken gjorde at jeg kom meg ut og ikke bare freestylet eller hoppet over. Du merker fremgang ganske raskt, og hver seier ga meg lyst til å gjøre mer.

For et år siden meldte jeg meg på en bootcamp for nybegynnere på treningssenteret. I dag styrketrener jeg flere ganger i uken og har løpt 20 halvmaraton, seks helmaraton og et ultraløp! Trening gir meg så mye energi og overskudd, og i dag vil jeg ikke unnvære noe som var helt fremmed for meg for fem år siden.

Flemming, 48 år

Jeg er en skikkelig treningsjente, og det sprøeste er at jeg først har oppdaget gleden ved trening etter at jeg fylte 50. Men bedre sent enn aldri! Nå er jeg i full gang med sykling, løping, styrketrening og yoga, og jeg har blitt instruktør i Functional Fitness.

Da jeg var yngre, følte jeg aldri at jeg ble sett. Hvis jeg trente, var det fordi jeg ville ha en fin kropp og bli lagt merke til. Men for noen år siden fikk jeg diagnosen lupus, en bindevevssykdom, og synet mitt på meg selv endret seg: Nå vil jeg ha en kropp som kan bevege seg og bære meg gjennom livet.

Jeg trodde diagnosen betydde at jeg måtte sitte stille. Men det viste seg at uansett hva som feiler meg, føler kroppen min seg bedre når den beveger seg. Og når jeg samtidig forer hjernen min med endorfiner og positive tanker om meg selv, så gir det det meg den siste dytten til å komme i gang.

Anja, 54 år

Jeg var ikke spesielt begeistret for gymnastikk og svømming på skolen, men det var jo heller ikke øvelser jeg hadde valgt selv. Som ung og voksen har jeg heldigvis funnet idretter som gjør meg glad, motiverer meg og passer godt inn i livet mitt.

Jeg går mange lange turer, gjerne opptil 10 kilometer med hunden min, og når jeg er ute og går uten ham, går jeg enda lenger. Da møter jeg familie og venner og går opptil 15-20 kilometer. Det er en fin måte å få mosjon, frisk luft og tid og rom for gode samtaler underveis.

Gruppetreninger er ikke noe for meg, for det minner for mye om de rigide kroppsøvingstimene på skolen. Jeg liker mye bedre bevegelse som føles fri og passer inn i livet og hverdagen min. Jeg sykler for eksempel mye, både for å komme meg til jobb og på fritiden.

Anne, 45 år

Jeg trives mye bedre med å trene nå enn da jeg var barn. Da drev jeg bare med én idrett i et par måneder om gangen før jeg sluttet – og jeg hatet gymtimene.

Men som voksen har jeg innsett at jeg har godt av å trene og bruke kroppen min. Jeg har blitt klar over at det er viktig å ta vare på meg selv for å holde meg frisk og i form, både for min egen og familiens skyld.

Forhåpentligvis kan jeg holde meg frisk langt opp i årene – noe man skjønner er viktig når ens egne foreldre begynner å bli gamle og syke.

Tine, 35 år

Da jeg var i tenårene, var det noen som overbeviste meg om at idrett var for en bestemt type mennesker. Jeg begynte å hate kroppsøving på skolen og gjorde alt jeg kunne for å slippe unna: Jeg hadde melding med hjemmefra, løy om menstruasjonssmerter – eller gikk min vei når alle andre tok treningsbagen under armen.

Som voksen løp jeg først av og til for å få litt mosjon, men det var først da jeg fant en app med guidede løpeturer og en oppmuntrende, morsom og dyktig trener som ga tips om alt fra kondisjon til hvordan man holder seg i form, at jeg ble skikkelig glad i å løpe.

Det føltes litt som å ha en klok og støttende venn med på turen, og jeg begynte å se frem til løpeturen som et høydepunkt på dagen. Den store forskjellen var at jeg begynte å se på meg selv som løper, i stedet for å ha trening som en plikt. Det har samtidig styrket selvfølelsen min på andre områder.

Maria, 39 år

Som voksen har jeg innsett hvor mye glede jeg får av å danse. Nå kjeder jeg meg aldri når jeg trener. Dansen har blitt mitt friminutt, der jeg føler meg levende og til stede i øyeblikket, og den gir så mye glede til både kropp og sjel.

Den store forskjellen for meg er at det i denne treningsformen er rom for å le og ha det gøy samtidig som jeg jobber seriøst med kroppen min. Jeg kaster meg gladelig ut i alt fra hiphop til treningsdans og disco og føler virkelig at dans er en verden av muligheter.

Zitta, 53 år

Da jeg var yngre, havnet jeg i et dårlig mønster med alkohol- og narkotikamisbruk. Så trening var ikke akkurat min førsteprioritet. Men jeg snudde livet mitt og har nå vært rusfri i 21 år.

Mitt nye dop har blitt trening og livet generelt. Jeg trener jevnlig både fitness og boksing, og jeg har løpt maraton, halvmaraton og hinderløp. Trening gir meg et adrenalinkick. Det kan nesten bli en slags avhengighet ... men en god en! Jeg får mer overskudd i hverdagen av å trene, og finner stadig ny motivasjon til å holde på.

Kim, 45 år