Løping handler om mye mer enn å sette rekorder og tilbakelegge flest mulig kilometer. Bli inspirert av 11 tøffe kvinner og menn som har fått store naturopplevelser, nye vennskap og enorm helsegevinst av turene.
LØPEGLEDE – handler for mange om alt annet enn å sette rekorder. Et godt løpefellesskap kan være det som får deg av gårde om og om igjen.
Har du knekt koden til å bli en løper?
Hvis ikke, kan du la deg inspirere av de 11 begeistrede løperne som I FORM har snakket med. Kvalitetstid med barna, et realt vekttap og et fantastisk samhold er bare noen av gevinstene de har fått.
De 11 er kvinner og menn i alderen 31–67 år. Mens noen har løpt siden tenårene, snørte ikke andre på seg løpeskoene for alvor før de var rundt 50. Møt alle her.
Og drømmer du også om å bli en løper, hjelper vi deg i gang her
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Jeg var aldri den som ble valgt først når vi skulle velge lag på gymtimene på skolen, men for ni år siden gjorde jeg noe ganske sprøtt.
Jeg meldte meg på en halvmaraton selv om jeg ikke kunne løpe 50 meter.
Jeg hadde et halvt år til å trene meg opp, og for å være ærlig: Det var beinhardt. Men jeg klarte det, takket være en lokal løpegruppe som jeg meldte meg inn i. Der var det plass til alle uansett vekt, alder og form, og det sosiale aspektet gjorde det fristende å fortsette.
Jeg var helt fersk løper, men ble fullstendig hekta. Blant annet fordi jeg oppdaget at løpingen er noe jeg kan gjøre bare for meg selv.
Det er ingen som følger med på hvordan du ser ut eller om du gjør det riktig. Tempoet og løpestilen velger du selv, og det er et enormt kick for selvtilliten å krysse målstreken den første gangen du deltar i et mosjonsløp.
Siden har jeg gjennomført over 100 halvmaratonløp, og da jeg fylte 50, gjennomførte jeg en hel maraton for første gang.
Løpingen er blitt et fristed, og jeg kommer til å fortsette så lenge beina kan bære meg.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Veldig mange gutter drømmer om å være gode i fotball, men det var ikke en idrett som tiltalte meg noe særlig.
Mamma løp i alle år, og det var inspirerende å se henne gjennomføre flere maratonløp. Derfor var det kanskje ikke noen stor overraskelse da jeg oppdaget hvor hekta jeg ble på løpingen da jeg først ga den en sjanse for noen år siden.
Det er en helt utrolig følelse og gir masse selvtillit å se hvordan resultatene kommer etter hvert.
Løpingen har gjort meg sunnere, slankere og sterkere. Det føles som om jeg endelig har funnet en idrett som er min, og som jeg er skikkelig god i.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Jeg er mamme til tre og prøver å få med barna mine ut på løpetur, slik at de får det under huden.
Jeg elsker virkelig den tiden jeg har for meg selv på en tur alene i skogen, men det er også kjempegøy å være aktiv sammen med barna og prate sammen på en annen måte enn vi pleier. Dessuten motiverer vi hverandre til å løpe litt lenger eller litt fortere.
Jeg håper at vi har skapt en tradisjon med å løpe i hverdagen.
Og at dette blir noe som hele familien kan dele i mange år framover. Kvalitetstid sammen med mine tre barn er noe av det aller beste jeg har fått ut av løpingen.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Jeg begynte å løpe i tenårene og ble helt forelsket i sporten. Jeg har holdt det gående helt siden dengang, og løper hver dag året rundt i all slags vær. Løpeturene er blitt noe jeg ikke vil unnvære for alt i verden. De er ganske enkelt blitt dagens høydepunkt.
Noe av det beste er at du kan løpe omtrent overalt, så jeg har alltid med meg løpeskoene på reise. Det har ført til at jeg har løpt mange fantastiske steder rundt om i verden, for eksempel Kina, Australia og USA.
Likevel er det beste jeg vet å løpe i min egen hjemby, der jeg møter og hilser på mange av de samme menneskene hver dag. Hvis vi ikke har sett hverandre på en stund, spør de alltid hvor jeg har vært. Det elsker jeg, for det gir en deilig følelse av tilhørighet.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Da jeg fylte 50 år, tenkte jeg at nå har jeg kommet til en alder hvor jeg er nødt til å satse mer seriøst på å holde meg i form. Om våren kjøpte jeg utstyret jeg trengte, og de neste månedene trente jeg med ett mål for øye: å gjennomføre et stort lokalt 13 kilometers mosjonsløp. En stor seier!
Jeg bestemte meg for at jeg alltid skulle klare å løpe 5 km. Det har jeg holdt siden, og jeg fylte nettopp 67.
I tillegg til at jeg får opp pulsen minst to ganger i uka, gir løpeturene en nydelig frihetsfølelse, og jeg er alltid gladere etterpå.
Du kommer også inn i en flyt, hvor beina går av seg selv og tankene strømmer fritt. Jeg har løst mange problemer på løpetur.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Under koronaen la jeg på meg mange kilo. Altfor mange. Og for å være ærlig, hadde jeg nærmest gitt helt opp før jeg en dag fikk mot til å veie meg. Vekten viste 125 kilo.
Da bestemte jeg meg for at jeg skulle begynne å gå turer hver dag. Fem kilometer i starten ble fort til 10, og i helgene opptil 21 kilometer. Kiloene forsvant sakte, men sikkert.
Etter et par måneder ble gåturene byttet ut med løping, og jeg ble så hekta at jeg etter hvert løp mange kilometer hver eneste uke. Samtidig begynte jeg å spise sunnere, og fikk mye mer energi.
De ekstra korona-kiloene er borte igjen, og jeg har faktisk gått ned hele 40 kilo! Det feiret jeg ved å gjennomføre et halvmaratonløp i San Francisco, og det var en enorm personlig seier.
Jeg er introvert av natur, og får mye fysisk og mentalt overskudd av å være ute og løpe alene.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Hvis noe plager meg, er det beste som finnes å snøre på seg løpeskoene, putte musikk i ørene og koble ut tankene.
Løpingen har vist seg å være mitt aller beste redskap for å slappe av og bearbeide stress på en helt uslåelig måte. Kjærlighetssorg, tankespinn og jobbstress: Alt føles lettere etter en løpetur.
Ikke minst hvis jeg har noen å løpe sammen med. Jeg har fått mange venner og mye fellesskap ut av løpingen, og en tidlig morgentur som kunne virke uoverkommelig, kan bli en ren fornøyelse når du gjør det sammen med en god venninne.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Jeg hadde alltid hatet å løpe. Det var mest noe jeg følte meg tvunget til i forbindelse med trening. Men da jeg bodde i Sør-Afrika i en periode, fant jeg en ny glede i løpeturene, kanskje fordi det handlet mer om lyst enn prestasjoner.
Da jeg kom hjem igjen, startet jeg en løpegruppe for å dele det jeg selv hadde oppdaget: at det ofte er rammene som er feil, og ikke løperne. Jeg kalte den «Rookie Runners», og som navnet antyder, er det plass til alle.
Vi løper ikke spesielt fort, for hvem har sagt at man må det? Vi venter på hverandre og holder følge hele veien. Det er helt greit å stoppe eller gå litt underveis hvis man trenger en pause. Vi fokuserer nemlig mye mer på løpegleden og det sosiale aspektet ved at vi kommer oss ut sammen, enn på å piske oss gjennom ruta på en bestemt tid.
For tiden er vi to grupper som løper sammen et par ganger i uka, og vi møtes og gjør mange andre ting sammen også.
Det kan være ganske vanskelig å få nye venner når du er voksen, spesielt hvis det ikke skal handle om å drikke alkohol og gå på byen. Men gjennom løpingen har vi alle blitt kjent med mange nye mennesker og funnet et fellesskap rundt noe som mange av oss kanskje ikke trodde passet for oss i det hele tatt.
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Jeg har løpt alene i mange år, men etter at jeg ble en del av en fast løpegjeng, er jeg blitt nærmest avhengig. Samholdet har enorm betydning for løpegleden, og vi er nærmest blitt en slags familie.
Vi møtes et par ganger i uka etter jobb, og når klokka begynner å nærme seg 16, begynner jeg alltid å glede meg skikkelig til jeg skal av gårde.
Å løpe sammen med andre i skogen, klarner hjernen og gjør meg piggere. Vi gir hverandre tips og motiverer hverandre til å bli enda bedre. Og hvis jeg har hatt en litt dårlig dag, kan jeg være bombesikker på at løpeturen får opp humøret igjen.
MARIANN OG HARALD Løpingen har gitt oss mange felles opplevelser
Det aller beste løpingen har gitt meg, er ...
Vi har delt løpeinteressen i mange år, og det å ha en slik felles hobby gir dobbel glede og motivasjon. For ikke å snakke om felles opplevelser og forståelse for hvor viktig det er å prioritere trening i hverdagen.
Det er alltid en av oss som har lyst på en løpetur, og da blir som oftest den andre med. Etterpå er vi alltid fornøyde og i samme modus.
Løpingen har ført oss verden rundt og til mange flotte steder i Norge.
Vi har løpt maraton i Oslo, Berlin, Edinburgh og på Beitostølen, og har deltatt i Ecotrail og flere løpskaruseller – for å nevne noe.