Artrose og leddgikt – slik reagerer kroppen

Artrose er så hyppig at den kalles en folkesykdom, og så potensielt plagsom at den kan sette en effektiv stopper for enhver type fest. Artrose og leddgikt kan heldigvis både lindres hvis du har det, og forebygges hvis du vil unngå det.

Atrose i fingrene

MANGE TYPER GIKT Det finnes over 200 giktdiagnoser. Her lærer du mer om gikt.

© iStock

Hva er gikt?

Sykkelkjedet er et godt bilde på hva artrose handler om og hvordan det føles.

Forestill deg et gammelt, rustent sykkelkjede som surrer rundt på en like rusten krans. Begge deler har en ru overflate, og derfor er friksjonen stor. Fraværet av olje øker motstanden mellom kjedet og kransen, og med tiden vil de begynne å gnisse mot hverandre.

For den som er rammet begynner bein å gnisse mot bein, og det blir med tiden veldig smertefullt.

Artrose som et sykkelkjede

ARTROSE Et sykkelkjede er et godt bilde på hva artrose er, og hvordan det føles. Er det rustent spiller det ikke på lag, men er den smurt, så går det knirkefritt.

© iStock

Hvorfor får man gikt?

For å forstå hvorfor artrose oppstår, er det viktig å se på hvorfor bein begynner å gnisse mot bein. Skjelettet har nemlig tatt høyde for problemet ved å utstyre deg med brusk.

Brusk er det som holder skjelettet sammen på en smertefri måte. Det er en glatt og elastisk vevstype som finnes i enden av knoklene, der brusken sørger for at knoklene kan møtes inne i leddene uten at det gjør vondt.

For å gå tilbake til bildet av sykkelkjedet: Så lenge kjedet er smurt og kransen fri for rust, fungerer alt som smurt. Dessuten fungerer brusken også som støtputer for skjelettet, slik at det for eksempel ikke gjør vondt når du løper.

Men selv om brusken på mange måter er helt genial, har den den ulempen at kroppen ikke produserer mer av den etter puberteten.

Hvis det oppstår skader i brusken, kan kroppen danne såkalt bruskbindevev, men det er ikke helt det samme og ikke like bra.

Det er da smertene kan melde sin ankomst. Leddene blir ømme og stive, og hvis det hoper seg opp leddvæske, som vanligvis ville ha blitt absorbert av brusken som næring, begynner også leddene å hovne opp.

Symptomer – hvordan føles gikt?

  • Leddsmerter som varer i mer enn et par uker (eller blir verre i løpet av noen få dager).

  • Sterke smerter det ikke finnes noen forklaring på.

  • Hovne, varme og ømme ledd.

  • Feber.

  • Trøtthet selv om du sover godt.

  • Vekttap selv om du ikke slanker deg.

*Husk at det er helt naturlig å ha litt vondt i leddene av og til, særlig når du har vært svært fysisk aktiv. Men det skal ikke ikke vare i dagevis.*

Hvor mange har gikt?

Svært mange har vært borti den store paletten av plagsomme symptomer, for artrose er litt av en folkesykdom.

En studie viser at 11,2 prosent av norske kvinner har artrose, og ifølge Folkehelseinstituttet rammes vi tre ganger oftere enn menn. I tillegg kommer en hel rekke andre giktdiagnoser.

Forekomsten av spesielt artrose øker dessuten med alderen, og omtrent halvparten av oss får det en eller annen gang i løpet av livet.

Hva er forskjellen på slitasjegikt/artrose og andre giktsykdommer?

Det er grovt sett to typer sykdommer som tærer på brusken. Den ene er slitasjegikt, bedre kjent som artrose, og den andre en ren giktsykdom, som for eksempel leddgikt, urinsyregikt eller psoriasisgikt.

På en måte er det ikke mulig å sammenligne artrose med de over 200 ulike giktsykdommene som finnes (der leddgikt, urinsyregikt og psoriasisgikt er blant de mest utbredte), for selv om symptomene er like for de to vanligste diagnosene, artrose og leddgikt, er årsakene svært forskjellige

Slitasjegikt og leddgikt

GIKT Slitasjegikt og leddgikt har de samme symptomene, men årsaken er svært forskjellig som du ser her.

© iStock

Både artrose og de andre giktsykdommene er kompliserte saker. En person kan for eksempel være enormt nedslitt hvis man ser på et røntgenbilde, men likevel ikke ha noen smerter, mens en annen kan se nesten normal ut på røntgenbildet og likevel ha enorme smerter.

Da er det kanskje heller ikke så overraskende at forskjellige behandlinger ofte har svært forskjellig effekt på den enkelte pasient, samtidig som effekten i mange tilfeller er avtakende – før den går over til å bli ikke-eksisterende. Det skyldes at immunsystemet lærer seg å omgå behandlingen, slik at leddgikten kan blusse opp igjen

Hvordan unngår man gikt?

Derfor finnes det heller ikke noen klar oppskrift på hvordan du skal unngå de ulike typene gikt, men du kan minimere et par risikofaktorer.

For artrose handler det om å holde den slanke linje gjennom å spise sunt, sørge for god arbeidsstilling, være fysisk aktiv og unngå treningsskader i den grad det er mulig. Det er de fire faktorene man vet kan bidra henholdsvis negativt og positivt når det gjelder artrose. Men samtidig er det en viss grad av arvelighet med i bildet som ikke er helt kartlagt av vitenskapen.

For resten av giktsykdommene er risikofaktorene mindre godt kartlagt, men man vet at røyking øker risikoen for leddgikt. I tillegg antar man at det er en sammenheng mellom andre livsstilsfaktorer og leddgikt, selv om den ennå ikke er helt klar.

Av samme grunn anbefales både artrose- og leddgiktpasienter å leve mest mulig sunt og følge de offisielle kost- og treningsrådene.

Hvordan behandles gikt?

Er du en av mange nordmenn som allerede har fått en eller annen form for gikt, vet du helt sikkert at håpet ikke er ute bare fordi diagnosen er stilt. En sunn livsstil kan lindre og forebygge en del symptomer. Det gjelder spesielt dem med artrose eller leddgikt.

Trening spiller en dobbeltsidig rolle for mange som er plaget av gikt. På den ene siden kan mosjon være det som utløser smerter – men det kan også være det som både lindrer og holder smertene i sjakk. Derfor er noe av det viktigste å finne en treningsform som tar hensyn til de svake leddene, samtidig som den styrker dem. Hvis du for eksempel har artrose i kneet, er det ikke spesielt lurt å løpe, for da belastes kneet med en kraft som tilsvarer cirka tre ganger kroppsvekta. Og hvis du sliter med albuen, er alle former for racketidretter en dårlig idé.

Avhengig av både det rammede leddet og den aktuelle diagnosen, er det vanskelig å si noe generelt om hvordan du bør spise og trene. Her må du bare prøve deg fram. På de neste sidene har vi samlet våre beste råd til deg som sliter med den aller vanligste formen for gikt, nemlig artrose.

Hva kan jeg trene med artrose/slitasjegikt?

For mange betyr artrose at de på et tidspunkt må finne en ny treningsform som kan supplere et eventuelt opptreningsprogram – som ofte vil inneholde skreddersydd styrketrening.

Det er svært individuelt hva som fungerer, men vi har samlet en rekke tips til deg med artrose eller andre former for gikt.

Yoga med artrose

YOGA MED ARTROSE Yoga kan lett tilpasses forskjellige skavanker, og derfor er det en flott treningsform hvis du har artrose.

© wichmann+bendtsen
Kvinne trener med slynger

SLYNGER MED ARTROSE Slynger er god trening for mange giktformer. Du finner gruppetimer med slynger på ditt lokale treningssenter.

© iStock

Hvor vondt kan det gjøre når jeg trener med gikt?

Det er greit med litt smerter etter trening, men de må i så fall være forbigående.

FAQ – SLITASJEGIKT/ARTROSE

Artrose/slitasjegikt er i mange tilfeller en naturlig konsekvens av at vår forventede levetid er forlenget så fort at evolusjonen ikke har klart å følge med.

Hva er slitasjegikt?

Slitasjegikt resulterer i mangel på brusk mellom leddene på grunn av overbelastning. Denne mangelen på brusk fører til redusert bevegelighet og smerter i leddene, som kan bli både ømme, stive og hovne. Artrose er vanligst i tommel, stortå, hofter og knær, men kan oppstå i alle ledd.

Hvem får slitasjegikt?

Jo eldre du blir, desto større er risikoen for å utvikle artrose, men yngre mennesker kan også rammes. Flere kvinner enn menn får artrose.

Hvordan behandler man slitasjegikt?

Artrose/slitasjegikt er en kronisk sykdom, så behandlingen er alltid fokusert på symptomlindring. Det er vanlig å bruke vanlige smertestillende preparater som ibuprofen eller paracetamol. I alvorlige tilfeller kan man velge å bytte ut det artroserammede leddet med et kunstig. Det er vanligst når det gjelder knær og hofter.

Hva kan jeg gjøre selv for å unngå slitasjegikt?

Det er ikke mulig å få tilbake brusken, men en aktiv livsstil og en normal vekt er viktige faktorer for hvor alvorlige symptomene oppleves.

Risikofaktorer for slitasjegikt

  • Overvekt: Den økte risikoen for artrose har ikke bare sammenheng med at du som overvektig drasser rundt på mange kilo og belaster leddene ekstra mye. Overvektige har også økt risiko for å utvikle artrose i finger- og tåledd, og andre ledd som ikke er utsatt for ekstra stor belastning som følge av overvekten

  • Ensformig arbeidsstilling: Man anbefaler gode arbeidsstillinger fordi man vet at ensformige arbeidsstillinger og løft kan bidra negativt til utviklingen av artrose. Bønder, gulvleggere og eliteidrettsutøvere er overrepresentert i artrosestatistikken.

  • Inaktivitet: Et annet ord for artrose er «slitasjegikt», og det kan lett lure oss til å tro at en som har sykdommen liksom har brukt opp de kilometerne vedkommende hadde i kroppen, men det er svært misvisende. Inaktivitet øker tvert imot risikoen for artrose. Sterke muskler bidrar nemlig til å dra en del av det lasset som ellers er overlatt til leddene.

  • Gamle skader: Trening er bra, men treningsskader noe herk. Hvis du i ungdommen hadde en brukket ankel, et dårlig leddbånd eller en plagsom menisk, kan skaden returnere i form av artrose 10, 20 eller 30 år senere.

FAQ – LEDDGIKT

Giktsykdommene er imidlertid ikke en konsekvens av verken alder eller belastning, men derimot av en rekke autoimmune sykdommer der immunforsvaret angriper friske celler i leddene og forårsaker en betennelsestilstand. Betennelsen angriper i første omgang den hinnen som produserer leddvæske, men med tiden brytes også brusken ned.

Hva er leddgikt?

Leddgikt er en autoimmun sykdom hvor immunsystemet er ute av kontroll og tror at det skal angripe friske celler i leddene. Det fører til hovne, smertefulle ledd og i visse tilfeller også feber og en overveldende trøtthetsfølelse som kalles fatigue.

Hvem får leddgikt?

Leddgikt rammer tre ganger flere kvinner enn menn. Hvert år får litt over 1000 personer diagnosen, og totalt sett er cirka 0,5–1 prosent av befolkningen rammet. Sykdommen kan opptre i alle aldrer, men risikoen flater ut etter cirka fylte 60.

Hvordan behandler man leddgikt?

Leddgikt er en kronisk sykdom, så det er ikke mulig å stoppe immunforsvaret helt i å angripe friske ledd, men det er ofte mulig å behandle symptomene. Det finnes medisiner som kan hemme den delen av immunforsvaret som angriper leddene. Omtrent halvparten av alle de som blir behandlet for leddgikt, opplever at sykdommen går helt i ro i en årrekke.

Hva kan jeg gjøre selv?

Som ved artrose er det bra for leddgiktpasienter å trene, siden muskler kan avlaste leddene. Det utarbeides ofte et passende treningsprogram i samarbeid med en fysioterapeut. Noen studier tyder dessuten på at middelhavmat, som er rik på antioksidanter og fet fisk, kan ha god effekt på stive ledd. Vil du prøve en spesiell diett, bør du rådføre deg med lege først

Risikofaktorer for leddgikt

  • Røyking: Det er godt dokumentert at røyking øker risikoen for leddgikt og minsker effekten av behandlingen. Man antar at immunforsvaret forveksler et protein i det friske leddet med det proteinet som røyking skader i lungene, og som immunforsvaret derfor reagerer på. Immunforsvaret tror at det kjenner igjen skaden og reagerer i henhold til det, men i virkeligheten angriper det friskt vev. Mulige

Mistenkte risikofaktorer leddgikt

  • Tannkjøttbetennelse: Enkelte studier tyder på at tannkjøttbetennelse kan være en utløsende faktor for leddgikt. I tillegg tyder kinesisk forskning på at det kan være en sammenheng mellom ubehandlet tannkjøttbetennelse og dårlig effekt av behandling mot leddgikt.
  • Overvekt: En del forskning har funnet en sammenheng mellom overvekt og leddgikt. Hvordan overvekt kan være en utløsende faktor for leddgikt, vet man imidlertid ikke.

*Kilder: Johan Riisgaard Laursen, fhi.no og den danske Gigtforeningen*