De færreste av oss kommer gjennom livet uten en eller annen grad av artrose. Finn ut hva sykdommen gjør med kroppen, og hva du kan gjøre for å bekjempe smertene i hverdagen.
ARTROSE er den vanligste leddgiktsykdommen og rammer vanligvis rygg, hofter, knær, nakke og fingre.
En stiv hofte, ømme knær eller hovne fingre er bare noen av tegnene på artrose. En sykdom som de fleste av oss ikke kan unngå.
Hvordan og når vi rammes, varierer imidlertid sterkt. Noen lever et helt liv uten alvorlige plager, mens andre føler seg sterkt begrenset i hverdagen.
Hvis du er usikker på om du har begynt å få artrose, eller hva du skal gjøre når den rammer, kan du lese videre.
Med hjelp fra en ortopedisk spesialistkirurg vil vi svare på de viktigste spørsmålene om sykdommen og gi deg nyttige råd om behandling.
Artrose er en leddsykdom der brusken i et ledd gradvis brytes ned til det til slutt er lite eller ingenting igjen.
Brusk er et sterkt og glatt materiale som kler knoklene og gjør at leddflatene glir mot hverandre med lav friksjon.
Når brusken brytes ned, kan knoklene bli blottlagt og gnisse mot hverandre, noe som forårsaker betennelse i leddet og væskeansamling.
Dette gjør delene i og rundt leddet sårbare for smerter, hevelser og stivhet.
Osteofytter, også kjent som beinvekster, kan også utvikle seg langs kantene av knoklene i leddene når kroppen prøver å reparere skaden fra den slitte brusken.
Disse beinvekstene kan begrense leddets bevegelighet ytterligere og forårsake enda mer irritasjon i det berørte området.
LEDD er kroppens hengsler som sitter der to knokler møtes. Artrose kan gjøre det vanskelig å bevege seg.
Artrose fører ofte til det som kalles en smertetriade. Først kjenner du en umiddelbar smerte når du reiser deg fra stolen og går 20-30 skritt.
Etter hvert som du varmer opp leddet, avtar smerten, og du kan kanskje gå en kilometer eller to.
Men når du vil gå mer enn det, kommer smertene tilbake med full styrke.
Les også: Artrose i kneet - typiske symptomer og beste behandlingsalternativer
I begynnelsen merker mange typisk bare ømhet og hevelse når de beveger leddet, og symptomene forsvinner som regel igjen når du holder leddet i ro.
Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil du vanligvis også merke symptomer når du ikke bruker leddet.
Det finnes over 200 forskjellige typer leddgikt, hvorav artrose og leddgikt er de vanligste. Selv om symptomene kan være like (betennelse, smerter, stivhet og hevelse i leddet), er det imidlertid to ganske forskjellige sykdommer.
Artrose er en degenerativ sykdom der bruskoverflaten i leddene brytes ned over tid. Den begynner vanligvis i ett enkelt ledd.
Leddgikt er derimot en autoimmun sykdom, noe som betyr at immunforsvaret ikke fungerer som det skal og feilaktig angriper leddvevet.
Leddgikt rammer ofte flere ledd samtidig, og symptomene merkes vanligvis i både høyre og venstre ledd.
Brusk har ingen smertenerver, så smerten kommer ikke fra selve nedbrytningen av brusken. Smerten kommer vanligvis heller ikke fra knokler som støter mot hverandre, ettersom knokler heller ikke har mange smertenerver.
Nei, de verste smertene ved artrose kommer vanligvis fra betennelse, væskeansamling og hevelse i leddet når brusken slites ned.
Dette kan gi ubehag og reelle smerter i alle deler av leddet, som leddbånd, sener, slimhinner og muskulatur rundt.
"Artrose er en bred betegnelse på det som kan skje i et ledd. Hvor mye smerter du har, er ikke nødvendigvis avhengig av hvor nedslitt brusken er. Noen pasienter har nesten ingen brusk, men få symptomer, mens andre har mye brusk, men har problemer med å støtte leddet i det hele tatt."— Thomas Rohde, overlege og spesialist i ortopedisk kirurgi ved Aleris Hospital.
Vi har over 300 ledd i kroppen, og artrose kan i prinsippet forekomme i alle disse. Noen ledd rammes imidlertid hyppigere enn andre.
De vanligste formene er
Artrose i nakkevirvlene kan gjøre nakken så stiv og øm at du knapt kan vri på hodet.
Artrose i ryggen oppstår fordi brusken i ryggskivene blir slitt ned. Dette rammer særlig korsryggen og nedre del av ryggen.
Kneleddet er det mest utsatte leddet. På verdensbasis lever ca. 344 millioner mennesker med slitasjegikt i kneet.
Kilde: WHO
Etter knærne er hoften det leddet som oftest rammes. Flere menn enn kvinner får artrose i hoften, men forskerne vet ikke hvorfor.
Artrose i hender og fingre er litt annerledes ved at den er veldig synlig. Fingrene hovner opp og blir knoklete å se på.
ALLE LEDD kan i prinsippet utvikle artrose. Se de mest utsatte på bildet.
De fleste av oss vil utvikle artrose på et eller annet tidspunkt i livet, men den rammer oss svært forskjellig. Både unge og gamle kan få det, men sykdommen akselererer særlig etter 50-årsalderen.
Etter fylte 60 år har nesten alle tegn på artrose i minst ett ledd.
Både menn og kvinner er i risikogruppen, men det er litt flere kvinner som får sykdommen. Artrose i hoften er vanligere hos menn, mens flere kvinner får artrose i knær og fingre. Forskerne vet ikke hvorfor.
Selv om alle utvikler aldersrelatert artrose i større eller mindre grad på et eller annet tidspunkt, er det visse faktorer som kan fremskynde eller forverre prosessen.
Ekstra kilo er en av de største risikofaktorene for å utvikle artrose. Jo mer vekt kroppen din bærer rundt på, desto mer stress utsettes leddene dine for. Overvektige er spesielt utsatt for slitasjegikt i knær, hofter, rygg og ankler.
Men forskning tyder også på at det finnes visse stoffer i fettvevet som påvirker nedbrytningen av brusk. Dette forklarer for eksempel hvorfor artrose i fingrene er mer vanlig blant overvektige, selv om fingrene ikke er vektbærende ledd.
Hardt fysisk arbeid over lang tid kan også øke risikoen. En stor observasjonsstudie fra Oxford University viser for eksempel at menn og kvinner som utfører hardt kroppsarbeid, for eksempel i byggebransjen, har dobbelt så høy risiko for slitasjegikt i knærne.
En studie fra Syddansk Universitet finner også at det er en betydelig økt risiko for å utvikle slitasjegikt i yrker som landbruk, bygg og anlegg og transport, der det kan være høy fysisk arbeidsbelastning.
Hvis du tidligere har gjennomgått en operasjon i eller rundt et ledd, kan du også ha økt risiko for å utvikle artrose på et senere tidspunkt.
Det er for eksempel ganske vanlig å utvikle artrose hvis du har gjennomgått en knæoperasjon eller har brukket et bein rundt et ledd.
Artrose kan også være arvelig. Det finnes en spesiell genetisk variasjon som gjør at man er født med en brusk som er mindre motstandsdyktig enn andre.
Artrose kan ikke kureres, det er en kronisk tilstand. Når brusken er så nedbrutt at den ikke lenger kan gjenoppbygges, må du leve med det.
Men selv om artrose for de fleste kommer snikende med alderen, er det flere ting du kan gjøre for å forebygge eller minimere smertene.
Det finnes ikke én type kosthold som er bedre mot artrose enn andre. I hovedsak handler det om å opprettholde en sunn vekt og få i seg de riktige næringsstoffene.
Den lille forskningen som finnes på dette området, tyder på ifølge danske Gigtforeningen at mye frukt og grønnsaker, bælgfrukter, nøtter, fisk og fullkorn er bra for artrosepasienter.
KROPPEN drar nytte av rikelig med frukt, grønnsaker, belgfrukter, fisk og fullkorn. Selv når du har artrose.
Noen personer med artrose har glede av å spise et antiinflammatorisk kosthold for å redusere betennelsen som vanligvis oppstår.
Det finnes imidlertid ikke nok forskning på sammenhengen mellom betennelsesdempende kosthold og antiinflammatorisk kost til å konkludere med at det virker.
Er du nysgjerrig på betennelsesdempende dietter? Prøv en antiinflammatorisk kostholdsplan her
En ting er hva du kan gjøre selv, men smertene kan også bli så store at du trenger profesjonell hjelp.
Noe av det første legen din vil anbefale hvis du har artrose i knær og hofter, er å begynne å gå til fysioterapeut.
Hvis du har milde til moderate smerter, kan du prøve reseptfrie smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen. Sistnevnte har også en betennelsesdempende effekt.
For noen kan medisinering dempe smertene, slik at man kan leve noenlunde normalt.
SMERTESTILLENDE – Milde giktsmerter kan lindres med reseptfrie medisiner som paracetamol.
Legen din kan også foreslå å injisere binyrebarkhormon direkte i leddet. Binyrebarkhormon fjerner betennelse og irritasjon, noe som gir deg smertelindring som kan vare i opptil 4-6 uker.
Blokader gis vanligvis bare 1-3 ganger i løpet av et år og kan ha alvorlige bivirkninger.
Det finnes også naturmidler mot artrose som du kan kjøpe reseptfritt i helsebutikker og på apotek. For eksempel glukosamin, som utvinnes av skalldyr, og som noen mener kan lindre milde til moderate smerter - særlig i hofter og knær.
Selv om stoffene i naturlegemidler kommer fra naturen, kan det likevel være bivirkninger, så snakk alltid med legen din før du tar medisiner.
Les også: Guide til reseptfrie smertestillende midler
Ved alvorlig artrose kan kirurgi være et alternativ hvis ingenting annet fungerer. Den vanligste operasjonen er erstatning av leddet med en kunstig protese.
Denne typen operasjon utføres oftest i hofte-, kne- og skulderledd, men det finnes også proteser for andre ledd som fingre, ankler og albueledd.
Du kan enten få skiftet ut hele leddet eller deler av leddet.
"Hvis man har alvorlig artrose, der leddet er helt nedslitt og knoklene er i direkte kontakt med hverandre, kan det være vanskelig å trene seg opp. Det er bra å prøve å trene, men hvis man ikke får god effekt, vil en protese ofte være en bedre løsning."— Thomas Rohde, overlege og spesialist i ortopedisk kirurgi ved Aleris Hospital
Mange oppnår gode resultater og smertelindring med en protese, men som med alle operasjoner er det risiko forbundet med å legge seg under kniven, og du må ofte forholde deg til rehabilitering i flere måneder etterpå.
En viss grad av smerte er greit når du trener med artrose. De sier at på en smerteskala fra 1-10 bør smerten være 5.
Smertene bør imidlertid forsvinne etter en dag eller to. Hvis ikke, bør du trappe ned eller finne en annen treningsform.
Les også: Kan man gå langt med artrose?
Hvis smertene forverres betydelig av trening, er det sannsynligvis kroppens måte å fortelle deg at du overbelaster leddet på.
"Jeg pleier å si til pasientene at de kan prøve å trene hvis de vil, og se hvordan det går. Men begynn i et rolig tempo, og ikke press deg selv unødig. Bare fordi du en gang kunne løpe 10 kilometer, betyr ikke det at du kan det nå, og det må du akseptere når du har artrose."— Thomas Rohde, overlege og spesialist i ortopedisk kirurgi ved Aleris Hospital
Artrose kan komme snikende med årene, og det kan derfor være vanskelig å vite når det er på tide å oppsøke lege.
Hvis du opplever vedvarende smerter som påvirker livskvaliteten din eller hevelser i leddet som ikke forsvinner etter noen dagers hvile, kan dette være en indikator på at du bør oppsøke lege.
Legen vil vanligvis se etter om leddet er hovent og om du har normal bevegelighet i leddet. Du kan imidlertid ikke være sikker på at det dreier seg om artrose med mindre du tar røntgen.
Fastlegen din vil henvise deg til røntgen hvis han/hun mener at tilstanden er så fremskreden at trening eller smertestillende ikke er nok.
Hvis røntgenbildet ikke viser alvorlig slitasje i leddet, kan det være nødvendig med en MR-undersøkelse for å få bedre oversikt over leddslimhinnen og væsken rundt leddet.