Artrose i fingrene - få hjelp mot svekkede og ømme hender
Hverdagslige gjøremål kan være en stor utfordring hvis du lider av artrose i fingrene. Forstå hvorfor det skjer og hvilke behandlinger som er tilgjengelige.
Hverdagslige gjøremål kan være en stor utfordring hvis du lider av artrose i fingrene. Forstå hvorfor det skjer og hvilke behandlinger som er tilgjengelige.
Leddene i fingrene dine er kanskje blant de minste i kroppen. Men hvis du har artrose i fingrene, føles utfordringene alt annet enn små.
Du kan slite med å holde kaffekoppen, åpne en melkekartong eller bruke en enkel kniv.
Les også: Hvordan håndtere artrose - fra tidlige tegn til behandling
Dessverre blir du aldri kvitt artrose, men heldigvis er det flere ting du kan gjøre for å leve bedre med smerter og svakhet i hendene.
I denne artikkelen svarer vi på de vanligste spørsmålene om tilstanden og gir deg tips til smertelindring.
Artrose i fingrene er en kronisk leddsykdom der brusken i fingerleddene gradvis brytes ned, slik at det til slutt er lite eller ingenting igjen.
Ledd er, som alt annet i kroppen, levende vesener, og i et friskt ledd foregår det blant annet konstant nedbrytning og gjenoppbygging av brusk.
Les også: Bli frisk - disse sykdommene kan bekjempes med trening
Når man får artrose, er det fordi noe i gjenoppbyggingsprosessen svikter. Hjernen registrerer at brusken brytes ned, men kroppen reparerer den feil.
Uten brusk blir det mer friksjon når knoklene glir mot hverandre, og bevegelsene dine kan bli mer ubekvemme og smertefulle.
Smerten ved håndartrose kommer ikke fra de eksponerte knoklene, ettersom knokler ikke har mange smertenerver. Leddene dine er en komplisert struktur, og når du får artrose i fingrene, kan flere forskjellige ting skje samtidig:
Alle disse tilstandene kan forårsake betennelse, hevelse og smerter i og rundt leddet.
Les også: 4 steder kroppen vår vanligvis får vondt når vi blir eldre
Kroppen kan også bygge opp såkalte osteofytter på beinet for å beskytte leddet. Osteofytter er en type beinvekst som hemmer bruken av fingerleddene og gjør dem tykke.
"Mange tror feilaktig at artrose utelukkende skyldes slitasje på leddene. Det er mye mer komplisert enn som så. Artrose oppstår fordi det er en kortslutning i kroppens vedlikehold av leddstrukturene. Derfor mener jeg at 'artrose' er en misvisende betegnelse."— Anna Døssing, lege, post doc. og forsker på Parker Instituttet på Frederiksberg Hospital innen håndartrose
De vanligste formene for artrose er kneartrose og hofteartrose, men fingrene kommer på tredjeplass.
Noen befolkningsstudier tyder på at omtrent 1 av 6 kvinner og 1 av 12 menn får det.
Andre studier som har sett på røntgenbilder av et stort antall mennesker, viser at enda flere går rundt med det uten å merke symptomer i form av smerter.
Symptomene på artrose i fingre og hender varierer blant annet avhengig av hvor fremskreden sykdommen er.
Smertene sitter vanligvis i tommelens rotledd, som hjelper oss mennesker med å gripe og holde fast i ting.
Artrose kan vise seg som harde knuter, for eksempel på fingrenes midtledd.
Det er svært vanlig at håndartrose viser seg som stivhet og nedsatt bevegelighet i de ytre leddene i fingrene.
HÅNDARTROSE kan i prinsippet sette seg i hele hånden, men noen områder er mer sårbare enn andre.
Noen opplever både leddsmerter, fortykkelse av fingrene og svakhet i hånden. Andre opplever bare ett eller to av symptomene.
Les også: Korsryggsmerter? Få hjelp her
Det starter vanligvis med at det bare gjør vondt når du bruker hendene. Over tid utvikler sykdommen seg til mer uforutsigbare smerter som også kan oppstå når du ikke bruker hendene.
Smertene kommer og går, men noen opplever kroniske smerter i fingrene.
"Vi mistenker at de svingningene mange opplever i smertenivået, skyldes at betennelsen i leddet går opp og ned. Men vi vet det ikke med sikkerhet."— Anna Døssing, lege, post doc. og forsker ved Parker Instituttet på Frederiksberg Hospital innen håndartrose
Artrose er en naturlig aldersrelatert sykdom, og de færreste av oss går gjennom livet uten å utvikle artrose i minst ett ledd. Det er imidlertid visse faktorer som kan øke risikoen for å utvikle håndartrose.
Det er selvfølgelig nærliggende å tenke at man får håndartrose av å være veldig flittig med hendene, som for eksempel å strikke, sy eller gjøre arbeid som involverer hendene mye.
Det finnes også studier fra tekstilfabrikker som viser at syersker har mer artroseforandringer i hånden de bruker til å sy med.
Les også: Får man leddgikt av å knekke fingre?
Men håndarbeid er ikke en anerkjent årsak til artrose, tvert imot fremmer det bevegelse i leddet, enten sykdommen sitter i knær, hofter eller fingre.
"Kjenn på kroppen din. Hvis det gjør vanvittig vondt hver gang du gjør noe, så slutt. Motsatt kan vi se at det er viktig å bruke hendene og holde dem i aktivitet. Hvis du gjør det ved å strikke, for eksempel, og det gir deg livskvalitet, så synes jeg du skal fortsette med det."— Anna Døssing, lege, post doc. og forsker ved Parker Instituttet på Frederiksberg Hospital innen håndartrose
Artrose tilhører gruppen av sykdommer som kalles autoimmune sykdommer, der noe i immunforsvaret angriper seg selv.
Dette er ikke tilfellet med artrose, som i stedet omtales som en degenerativ lidelse der organer eller vev gradvis mister funksjon over tid.
Artrose og leddgikt i fingrene forekommer også i forskjellige ledd. Leddgikt rammer typisk knokene, mens artrose først og fremst rammer de ytre fingerleddene og roten av tommelen.
Les også: Hva skjer med leddene dine når du blir eldre
Både ved leddgikt og artrose i fingrene kan leddene bli store og hovne, men ved leddgikt er hevelsen mykere.
I prinsippet kan håndartrose oppstå hele livet, men de fleste symptomene ses hos personer over 60 år. Det samme gjelder for andre typer artrose.
For kvinner kan risikoen øke rundt menopause, når kroppen slutter å produsere det kvinnelige hormonet østrogen. Det antas at kvinners hormoner bidrar til å beskytte dem mot artrose.
Les også: Perimenopause - den tidlige overgangsalderen du trenger å kjenne til
Håndartrose skiller seg litt fra andre typer ved at du kan få såkalte erosjoner i leddene.
Ved erosjoner ser det ut som om små beinbiter er fjernet fra midten av leddflaten på et røntgenbilde.
Erosjoner ses bare ved artrose i hender og fingre, men forskerne vet ikke hvorfor.
Pasienter med erosjoner har vanligvis verre smerter enn andre, men smertene føles ikke verre enn smertene ved kneartrose og hofteartrose.
Det er flere ting du kan prøve hvis du har håndartrose. Rekkefølgen er imidlertid ikke irrelevant.
Ved artrose snakker vi om en behandlingspyramide der man starter fra bunnen.
Trening og bevegelse anbefales generelt ved artrose og er også kjent for å ha en liten positiv effekt på stivhet, smerter og funksjon i fingre og hender.
Det finnes imidlertid ingen standardisert måte å trene hender og fingre på eller retningslinjer for hvor ofte du bør gjøre det.
Les også: De beste treningstipsene for personer med artrose
Det handler i bunn og grunn om å bevege hendene på en måte som øker styrken og selvtilliten din til å bruke dem.
Pasienter med artrose i hofte, kne og rygg blir ofte henvist til en fysioterapeut, men hvis du har artrose i hendene, kan du faktisk ha mer nytte av å snakke med en ergoterapeut.
En ergoterapeut kan for eksempel gi deg råd om hvordan du bedre kan utføre dine daglige aktiviteter med de begrensningene du har i dag. De vet for eksempel hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige, som for eksempel knappelukkere eller bestikk med tykkere håndtak.
Les også: Behandlerveiledning - Au da, hvem skal ta seg av skaden min?
Lette smerter fra slitasjegikt i tommelrotleddet kan for noen lindres med en støttende bandasje. En slags halv hanske som du legger rundt håndleddet og tommelen, som du for eksempel kan kjøpe i Matas eller i en bandasjeforretning.
Før du griper til smertestillende midler, kan du også prøve å legge noe varmt på det vonde leddet, for eksempel en varm klut eller et håndkle.
Les også: Infrarød badstue - stråler som varmer på den koselige måten
Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at varme virker, men noen pasienter har stor nytte av det.
Du kan også prøve noe som heter NSAID-salve mot milde artrosesmerter. Du kan få det over disk på apoteket, for eksempel, og det er i bunn og grunn ibuprofen i salveform.
Paracetamol er et annet trygt legemiddel du kan prøve. Det har imidlertid ikke en betennelsesdempende effekt.
Les også: Guide til reseptfrie smertestillende midler
Ibuprofen, som anbefales mot leddgiktsmerter, har det.
Det kan imidlertid ha en rekke alvorlige bivirkninger hvis du har visse andre sykdommer. Snakk alltid med en lege før du tar medisiner.
Du kan også lindre smerter med ulike typer injeksjoner som sprøytes inn i det dårlige leddet.
Binyrebarkhormon er en av dem. Et betennelsesdempende medikament som ganske effektivt kan lindre smerter fra slitasjegikt i en periode.
Det kan imidlertid være alvorlige bivirkninger av binyrebarkhormon, som psykologiske effekter, økt risiko for osteoporose og diabetes. Derfor kan du ikke få ubegrenset med injeksjoner.
"Injeksjoner anbefales ikke som standardbehandling ved artrose. Studier viser også at injeksjoner faktisk ikke fungerer bedre enn placebo med saltvann."— Anna Døssing, lege, post doc. og forsker ved Parker Instituttet på Frederiksberg Hospital innen håndartrose.
Bare et fåtall av pasientene med håndartrose blir operert, men mulighetene finnes, og du kan oppnå gode resultater.
Hvis artrosen sitter i langfingerleddene, kan du få en protese, der hele leddet erstattes med et kunstig ledd av silikon.
Proteser settes ikke inn i de ytre fingerleddene på grunn av dårlige erfaringer med resultatene. I stedet går de inn og stivner leddet slik at du ikke kan bøye det. Dette tar bort smertene.
Hvis artrosen din først og fremst sitter i tommelens rotledd, setter man heller ikke inn protese, men bruker i stedet fingerens eget materiale.
Kort fortalt går man inn og fjerner litt benvev og setter inn en såkalt senestrimmel som en slags pute.
Operasjonen kan føre til at du mister noe av leddfunksjonen, så vurder dette nøye og veie det opp mot hvor mye smerter du har.
"Man hører om flere som får nytt kne, men ikke like mange som sier at de har fått nye fingre. For noen er det fint å vite at kirurgi er et alternativ. Det er ikke sikkert at de noen gang trenger det, men bare det å vite det kan være en lettelse."— Anna Døssing, lege, post doc. og forsker ved Parker Instituttet på Frederiksberg Hospital innen håndartrose