Derfor bør du spise løk
Løk i alle former fortjener status som styrkende supermat. Derfor bør de ha en sentral plass i måltidene dine - gjerne daglig, men minst flere ganger i uka.
Løk i alle former fortjener status som styrkende supermat. Derfor bør de ha en sentral plass i måltidene dine - gjerne daglig, men minst flere ganger i uka.
Løk i alle slags former tilfører matrettene saft og kraft, og det i mer enn en forstand. I likhet med andre grønnsaker er de med på å gjøre maten myk og fuktig, og smaksmessig er de uunnværlige i nesten alle retter. Klassikeren er den gule løken, som brukes mye i kjøttdeigretter som spagetti bolognese og hamburger, eller som tilbehør til pølse. Men den vanligste løken er bare én av en hel haug ulike løker som gjør seg ypperlig i salater, gryteretter eller der du ellers kunne tenke deg å piffe opp med løkfamiliens spennende smaksnyanser.
Løken får sin spisse smak fra eteriske oljer, som også er gull verdt ernæringsmessig. Blant annet bidrar de til å holde luftveiene fri for virus og bakterier og holder fordøyelsen i gang – noe som er en medvirkende årsak til at løken er så populær i tunge kjøttretter. Men oljene, som både kan rive i nesa og få fart på tårekanalene, er langt fra det eneste ernæringsmessige trumfkortet løkfamilien har i ermet. Uansett om vi kikker nærmere på purre, hvitløk, rødløk eller noen av de mange andre grenene av løkfamilien, avdekker forskning spennende plantestoffer, som bidrar til å styrke immunforsvaret – vel å merke i konsentrasjoner som gjør at selv små mengder løk i retten gir en helsegevinst. Konsekvensen er at hver eneste løk fortjener status som styrkende supermat og derfor bør ha en sentral plass i måltidene dine – gjerne hver dag, men minimum noen ganger i uka. Det er heldigvis ikke så vanskelig å få til som det kanskje høres ut som, for med et enormt løkutvalg, der hver av dem har sine helt egne egenskaper, finnes det stort sett en passende løk til enhver rett.
Konsentrasjonen av styrkende plantestoffer er stor og kompenserer et stykke på vei for at det er begrenset hvor mange gram gressløk man kan få i seg i løpet av dagen. Dens fremste kvaliteter er quercetin og allicin, som gjør gul løk og hvitløk så bra for hjertet. Høyt innhold av K-vitamin er dessuten bra for skjelettet.
Den er ikke like potent som f.eks. hvitløk eller gul løk, men sjalottløk har de samme egenskapene når det gjelder å styrke immunforsvaret, fremme fordøyelsen og ta vare på kretsløpet – bare i litt mindre målestokk. Til gjengjeld vinner sjalottløken på fibersiden, der den kan vise til 50 prosent flere enn de fleste andre løktyper.
Hvitløk gir ikke bare kraftig smak, men har også flust av gode helsekvaliteter. De sykdomsbekjempende egenskapene skyldes først og frest stoffene alliin og allicin, som effektivt styrker immunforsvaret og har dokumentert effekt på kolesterolnivået og innholdet av fettstoffer i blodet. Du kan få enda bedre helseeffekt ved å knuse eller mose hvitløken, slik at de ulike stoffene som gjensidig aktiverer hverandre finner sammen.
LES OGSÅ: Hva er hvitløk godt for?
Egentlig er dette vanlig gul løk som er blitt foredlet, og derfor har vårløken mange av de samme kvalitetene som vanlig løk. Det inkluderer de antiseptiske egenskapene fra oljene og quercetin, som er bra for kretsløpet. I den grønne delen av løken finner du en del lutein og zeaxanthin – to stoffer som i forsøk har vist seg å kunne beskytte øynene.
Den klassiske gule løken er et ernæringsmessig blinkskudd. Innholdet av antibakterielle oljer og den kraftige antioksidanten quercetin er skyhøyt. Undersøkelser har vist at stoffet reduserer skadelig kolesterol i blodårene, og kan fordoble effekten av E-vitamin i kroppen og dermed styrke immunforsvaret.
Den milde smaken gjør rødløken populær i retter der den kan spises rå, for eksempel i salater eller til hamburgere. Bare spis, for kaloriinnholdet er helt på bunn, og ved å spise mye av den kompenserer du for at rødløken er blant de svakeste løkene ernæringsmessig. Den karakteristiske fargen skyldes de samme stoffene som i blåbær, men mengden i rødløk er for lav til at det virkelig monner. Når det gjelder de klassiske «løkstoffene», er den gule løken mye bedre.
Purren er i familie med løk og hvitløk og inneholder mange av de samme svovelforbindelsene som blant annet kan redusere kolesterolnivået. Helsemessig er det bedre når strukturen i purren brytes, så finhakking og etterfølgende varmebehandling, for eksempel i ovnen, styrker utbyttet markant, fordi celleveggenes faste struktur da mykes opp.
Artikkelen er hentet fra Aktiv Trening nr 11/2017