Legens beste råd mot elveblest

Du kjenner igjen elveblest – som har den medisinske betegnelsen «urtikaria» – som intenst kløende hevelser som kan variere i størrelse fra noen få millimeter til flekker på størrelse med håndflaten din. Hevelsene kalles også vabler. De er rosa eller hvitaktige, og kan minne om kjempestore myggstikk. Utslettet kan dukke opp overalt på kroppen, og det kan flytte seg fra ett sted til et annet.

Elveblest oppstår i løpet av få minutter eller timer. De enkelte vablene forsvinner ofte innen 24 timer, men det kan dukke opp nye, så utbruddet vare i flere dager og kanskje uker. En dag forsvinner det av seg selv, like plutselig som det kom.

Man vet en del om de mekanismene i huden som setter i gang de kløende utslettene. Symptomene oppstår fordi celler i huden frigir stoffet histamin. Det fører til at de små blodkarene blir utette, og underhuden hovner opp. Samtidig irriterer histaminet nerveendene i huden slik at den begynner å klø.

Noe man ikke vet så mye om, er hva som i første omgang setter i gang frigivelsen av histamin i cellene. I flere enn 8 av 10 av de tilfellene av elveblest som blir behandlet hos lege, finner man ikke den utløsende årsaken til de enkelte utbruddene.

Det er likevel en håndfull faktorer man vet kan framprovosere elveblest.

Kløen som følger med elveblest er ubehagelig, og derfor er det deilig når utbruddet går over igjen. Det gjør det helt av seg selv, ofte i løpet av få dager. Men det kan gå flere uker før du blir kvitt alle symptomene. Er det snakk om kronisk elveblest, vil du ha symptomer i over seks uker.

Om du kan regne med å oppleve denne ikke spesielt søte kløen flere ganger? Det er det ikke mulig å si noe om. For noen er kløen en engangsopplevelse. For andre er det snakk om noe de må slite med i flere år.

Elveblest kan deles inn i to undertyper: akutt elveblest, hvor symptomene varer i mindre enn seks uker, og kronisk elveblest, der du har daglige eller hyppig tilbakevendende utbrudd i mer enn seks uker om gangen.

Selv om det heter «kronisk elveblest», betyr det ikke nødvendigvis at det vil vare livet ut. Det forteller bare at det er snakk om et langvarig forløp. Symptomene – eller hudreaksjonen – er de samme for de to variantene.

Kronisk elveblest er mye mindre vanlig enn den akutte formen, som rammer anslagsvis 20 prosent av alle nordmenn én eller flere ganger i løpet av livet. Kronisk elveblest rammer bare 0,5–1 prosent av befolkningen, og svært sjelden barn. Kvinner rammes tre ganger mer enn menn.

Ved milde utbrudd av elveblest er det ikke nødvendig med annen behandling enn den kløelindringen du selv kan stå for (se avsnittet nederst til venstre). Samt en real dose tålmodighet til kløen forsvinner av seg selv.

Les også: Keratosis pilaris – slik blir du kvitt nuppene

Skulle det bli for ille, finnes det heldigvis effektive preparater som kan få has på kløen. Nedenfor ser du hva som brukes mot elveblest:

Elveblest er ubehagelig, men ikke farlig. Det er heller ikke et symptom på at du har andre sykdommer. Hvis det bare er snakk om et enkeltstående tilfelle med moderat kløe, behøver du ikke å kontakte lege. Men hvis elveblesten dukker opp gjentatte ganger og påvirker hverdagen din, bør du sjekke med legen hvilken behandling som kan være aktuell i ditt tilfelle.

Har du først én gang opplevd at huden blir dekket av av de kløende vablene, er du garantert åpen for gode råd for å unngå at det skjer igjen. Dessverre er det ikke så mye du kan gjøre for å være sikker på å slippe nye utbrudd, men disse enkle rådene reduserer i hvert fall risikoen:

• Er du ganske sikker på hva det er som utløser elveblesten, må du bare sørge for å unngå det så godt du kan.
• Hvis du ikke vet hva som gjør at vablene dukker opp, så noter når du får anfall. Sjekk om det er noen sammenheng med for eksempel kaldt eller varmt vær, stress og/eller infeksjoner. Det kan muligens avsløre hva som er den utløsende faktoren som du må prøve å unngå.