“Er det ikke det den hudsykdommen ...?” Så mye mer vet ikke folk flest om psoriasis. Psoriasis rammer i utgangspunktet bare huden, men kan også gi plager både i kropp og sinn. Her går vi gjennom en rekke relevante spørsmål om psoriasis.
KLØE ER EN VANLIG PLAGE VED PSORIASIS – albuer, knær og hodebunnen blir ofte rammet.
Ca. åtte prosent av den norske befolkningen lider av psoriasis. Heldigvis finnes det behandlingsmuligheter slik at sykdommen er til å leve med. Her går vi i dybden på psoriasis, årsaker, former og behandling.
Nei. Forskerne vet helt sikkert at det ikke er tilfelle.
Les også: Hvordan smitter fotvorter?
120 000–150 000 nordmenn har psoriasis, anslår Psoriasis- og eksemforbundet. Det tilsvarer opptil åtte prosent av befolkningen og er mer enn i noe annet land, viser ny forskning.
Psoriasis er en såkalt autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar overreagerer. Den mest kjente og synlige delen av sykdommen er en betennelsestilstand som kommer til syne som et rødlig og flassete utslett på huden.
Psoriasis påvirker imidlertid ikke bare hele kroppen, men også psyken, og medfører risiko for en del følgesykdommer, som hjerte- og karlidelser, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, psoriasisgikt og depresjon.
Psoriasis er en kronisk sykdom, men den kan holdes nede med behandling. Den dukker ofte opp i 15–30-årsalderen for første gang.
Psoriasis kan deles inn i to hovedformer:
Psoriasis vulgaris er den mest utbredte formen og kommer til syne som et rødt, fortykket utslett med hvite skjell. Plagene kan både arte seg som områder på størrelse med en mynt eller håndflate, og som små, dråpeformede flekker.
Pustuløs psoriasis er en mer sjelden form for psoriasis. Her er det snakk om ansamlinger av hvite blodlegemer som ses som gul-hvite pussfylte blemmer.
Finnes det mat som hjelper?
Det er ikke vitenskapelig bevist at maten kan påvirke psoriasis positivt. Men noen pasienter blir bedre når de spiser såkalt betennelsesdempende mat. Det handler blant annet om å spise fet fisk og begrense inntaket av animalsk fett som for eksempel smør, fløte og bacon. Men så langt er ikke dette bekreftet av studier. Hvis du har psoriasis, er det beste ekspertrådet at du følger de offisielle kostrådene.
Symptomer på psoriasis vulgaris: Røde nupper eller tjukke flekker med hvite skjell på ulike steder på kroppen. Psoriasis synes mest ved knær og albuer, samt i hodebunnen, men du kan også få utslett på mage og korsrygg, samt under og i neglene. Kløen kan være svært plagsom.
Symptomer på pustuløs psoriasis: Rødme i huden og tallrike gul-hvite pussfylte blemmer. De kan oppstå over hele kroppen, men sykdommen finnes også i en form som synes spesielt i håndflater og på fotsåler. Hvis hele kroppen er dekket, stiger ofte kroppstemperaturen og du føler deg syk.
LES OGSÅ: Hva er fotsopp?
Årsaken til psoriasis er ikke kjent, men man vet at immunforsvaret overreagerer og at det i samspill med hudcellene framkaller de karakteristiske forandringene. Psoriasis kan være arvelig, så hvis noen i familien har sykdommen, har du økt risiko.
Psoriasis utløses ofte av fysisk eller psykisk overbelastning eller en traumatisk opplevelse. Det kan være stress, en skilsmisse, en oppsigelse eller et dødsfall.
Infeksjoner, spesielt halsbetennelse med streptokokker, kan også kickstarte lidelsen. Forskerne ser dessuten at det er en sammenheng mellom psoriasis og overvekt, røyking og høyt alkoholforbruk.
LES OGSÅ: Elveblest – sjekk legens råd om hvordan du blir kvitt kløen
Overvekt
Arvelighet
Høyt alkoholforbruk
Røyking
Stress
KREM MOT PSORIASIS For de fleste er kremer nok til å holde utslettene i sjakk, men ellers kan behandlinger i for eksempel Den blå lagune på Island hjelpe.
Psoriasis kan ikke kureres, men det finnes behandlingsformer som holder sykdommen nede slik at den er til å leve med. Snakk med fastlegen om mulighetene.
Psoriasis vulgaris: Hvis du er lettere rammet, er det ofte nok at du i perioder smører deg med en krem med for eksempel kortison. Dersom det ikke er nok, kan du få lysbehandlinger hos en hudlege – eller kanskje du kan prøve en såkalt klimabehandling på Island eller i Israel. I ekstra vanskelige tilfeller kan også piller og en biologisk behandling med antistoffer være en mulighet.
Pustuløs psoriasis: Behandles ofte med A-vitaminlignende stoffer i pilleform.
Dette kan du gjøre selv: Prøv å unngå alkohol og stress. Sol og saltvann har en positiv effekt, men husk at du også må beskytte deg mot solstrålene. En del pasienter blir bedre av et betennelsesdempende kosthold med for eksempel mye fet fisk, men det er ikke vitenskapelig bevist at det har noen effekt
Les også: Neglesopp – den beste behandlingen av sopp på tåa
Stress og alkohol – spesielt i større mengder – kan forverre psoriasis, men de fleste kan nyte ett glass vin uten problemer. Noen pasienter blir verre om vinteren.
Nei, dessverre ikke. Psoriasis er en kronisk sykdom, men behandling kan holde den nede på et akseptabelt nivå for de aller fleste pasientene. Du kan ha sykdomsfrie perioder som varer fra uker til år, men risikoen for nye utbrudd er til stede hele livet.
Ja, dessverre, for psoriasis øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og depresjon, og psoriasispasienter levere gjennomgående kortere enn dem som ikke har det.
Derfor er det ekstra viktig å ha fokus på en sunn livsstil – for å motvirke denne risikoen.
I tillegg rammes opptil hver tredje psoriasispasient av såkalt psoriasisgikt.
På grunn av de til dels svært synlige utslettene kan psoriasis også ha en del sosiale konsekvenser. Spesielt hvis sykdommen ikke behandles, kan det føre til at en del unngår sosiale tilstelninger og ikke minst turer til stranda og svømmehallen.
Ja, psoriasis er til dels en arvelig sykdom, men selv om flere i din familie har sykdommen, betyr ikke det at du også får den. Du kan være bærer av sykdommen uten at den noen sinne bryter ut.
Det er ingen vits i å teste seg for psoriasis ettersom opp mot 100 plager kan assosieres med sykdommen. Du kan også bli rammet av psoriasis selv om ingen i din familie har sykdommen.
Psoriasisgikt er en selvstendig giktsykdom som rammer cirka en tredel av alle psoriasispasienter. Det er snakk om en betennelsestilstand som rammer enkelte ledd eller senene rundt et ledd – ofte i fingrer og tær. Sykdommen medfører hevelser, smerter og stivhet i leddene, men den kan dempes med medisiner.
Kilde: Lars Iversen, overlege og professor i dermatologi, Aarhus Universitetshospital, og Psoriasisforeningen, samt Netdoktor.dk og Sundhed.dk
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 7/2020