TEST: Er du stresset?

Karriere, skittentøy, samlivskriser og middag. Livet er fullt av store og små forpliktelser og belastninger. For noen velter lasset, og det blir bare for mye. Hvordan står det til med deg? Ta vår gratis stresstest og lær mer.

Stresset kvinne - stresstest

STRESSTEST Er du anspent, utslitt og har beslutningsvegring? Det kan være symptomer på stress. Med vår gratis stresstest kan du sjekke hvor kritisk stressnivået ditt er.

Det kan være vanskelig selv å vurdere om du er stresset. Det kommer ofte snikende, så du har kanskje vent deg til å gå rundt og føle deg smådårlig. En stresstest kan derfor være et bra sted å starte.

Ekspertene bak stresstesten

Denne stresstesten er utviklet av stresslege og forsker Bo Netterstrøm og arbeidslivspsykolog med spesiale i stress, Pernille Rasmussen.

Stresstesten kan gi deg en god indikasjon på stressnivået ditt. Bare husk at en test er veiledende, og aldri må brukes som erstatning for å gå til legen. Oppsøk alltid legen din hvis du er i tvil.

I stresstesten skal du svare på 16 spørsmål om dine fysiske symptomer, humøret ditt og atferden din de siste fire ukene. Stresstesten gir deg deretter en god indikasjon på hvor høyt stressnivået ditt er, og hvordan du bør forholdet deg til deg. Nedenfor ser du de ulike stressnivåene:

Hva er stress?

Stress er en helt naturlig del av det å være menneske. Alle kan til tider oppleve at det blir for mye, og det er ikke farlig. Stress er i utgangspunktet en kamp-, flukt- eller frysmekanisme som utløses når du står overfor en trussel. Kroppen reagerer fysisk ved at du mobiliserer mer energi for å yte mer. Denne strategien har hjulpet menneskeheten med å overleve i tusener av år.

Stress gir altså energi og gjør det mulig å prestere bedre – på kort sikt. Derfor er det gunstig på kort sikt – det gjør at du for eksempel kan være skjerpet på eksamen eller rett før en viktig frist på jobben.

Du må bare passe godt på at det ikke utvikler seg og blir kronisk ved at det får vare i flere uker eller måneder. Det er ikke bra hvis du er stresset i lengre tid. Det sliter på kroppen og går ut over livskvaliteten.

Langvarig stress gir fysiske, psykiske og atferdsmessige symptomer som hjertebank, press i brystet og et dalende humør, og kan i verste fall resultere i sykdommer som angst og depresjon.

LES OGSÅ: 5 symptomer du ikke må ignorere

Det er imidlertid ikke så lett å vite eksakt hvor mange uker eller måneder belastningen kan vare før det blir direkte skadelig. Det ødeleggende stresset kan nemlig inntreffe veldig fort dersom du blir utsatt for flere belastende opplevelser i løpet av kort tid.

Det betyr at belastningen slett ikke behøver å være verken spesielt langvarig eller kronisk for å være direkte helsefarlig. Derfor er det alltid lurt å ta en stresstest innimellom, slik at du kan følge med på om du er i faresonen.

I stresstesten vår, skal du svare på spørsmål om hvordan du har hatt det i løpet av de fire siste ukene, så den vil alltid gi en god indikasjon på hvordan du ligger an.

Bare husk at en test alene ikke er nok - du må alltid gå til legen hvis du er i tvil.

Hvem kan bli stresset?

Vi mennesker opplever og tolker verden forskjellig. Derfor er det også svært individuelt hva som påvirker den enkelte og hvor mye som skal til for å velte lasset. Mens noen får hjertebank og blir urolige bare ved tanken på å komme for sent til en avtale, tar andre slike situasjoner helt med ro.

Generelt er det lett å bli stresset når du ikke klarer å innfri de kravene som stilles til deg, enten de kommer fra deg selv eller andre. Hvis kravene overstiger dine muligheter til å innfri dem, er du på god vei til å bli stresset.

Grunnen til at man blir en del av den kjedelige statistikken, varierer altså. Det kan både skyldes belastninger på jobben og i privatlivet. Summen av krav kan bli for overveldende, men det kan også være følelsesmessige utfordringer eller komplekse oppgaver som oppleves som belastende.

Hvis du i en periode er ekstra sårbar, er det enda større risiko for å bli senket av stress. Det kan for eksempel være at du har barn som vantrives på skolen samtidig som du har mye å gjøre på jobben. Summen av begivenheter, samt vanskelighetsgraden og ikke minst timingen, har stor betydning for hvordan det påvirker deg.

I motsetning til hva mange tror, er det ikke en spesiell personlighetstype som blir rammet. Det kan skje med absolutt alle, og derfor er det heller ingen grunn til å anklage seg selv og føle det som et nederlag hvis du sliter.

Ta vår stresstest her og se om du sliter med stress.

Stresstest viser om du er stresset eller har det for hektisk

Du har sikkert hørt en del si at de var stresset midt i en travel periode, og har sagt det samme selv. Men stress og travelhet er to helt forskjellige ting.

Travelhet er kjennetegnet ved at det er snakk om et visst tempo. Hvis du "bare" er travel, har du fremdeles oversikt og trolig også lyst til å lykkes. Du er i stand til å plassere ting der de hører hjemme, og slappe av. Stress er derimot kjennetegnet av at du er anspent og har verken energi eller lyst til å gå løs på de oppgavene du står overfor.

Men pass på: Travelhet kan likevel føre til stress hvis du ikke husker å slappe av, så du kan ikke bare lene deg tilbake i troen på at du er trygg. Ingen tåler å ha det travelt hele tiden, så ta pauser.

Det er viktig at du kjenner stress-nivået ditt, slik at du kan ta affære hvis du er på vei i feil retning. Ta derfor stresstesten her og sjekk om du har en god balanse i livet ditt, eller om du bør endre noe.

Newsletter background