Når kulda biter, er det deilig å nullstille psyken og varme kroppen i badstua. Men det lille trekledde rommet kan by på mer enn rent velvære. Bli med inn i varmen og se hva som skjer i kroppen og hva det betyr for helsa.
SAUNA – Ahhh, så utrolig godt det føles! Men visste du at badstubad også har en positiv virkning på hjerne og kretsløp?
De fleste forbinder badstua med et besøk i svømmehallen, et spa eller en velværeklinikk. Den totalt avslappede følelsen av en varm kropp som har fått en pause fra hverdagens stress og mas er gull verdt.
Men hvis du stuper ned i forskningen av effekten på kroppen, er det mer å hente. Lista av badstuas potensielt helsefremmende effekter er lang – det krever bare at du bruker den jevnlig og helst to–tre ganger i uka – minst. Her ser du hva du ellers bør være oppmerksom på for å få maksimal helseeffekt av badstua.
Her i Norge forbinder de fleste ordet med den finske varianten. Ordet sauna er da også finsk og betyr «badstue». Det er et rom kledd med trepanel og med en ovn dekket av stein som holder på varmen.
I utgangspunktet er det lav luftfuktighet – cirka 20 prosent – i badstua, og det gjør at man tåler den høye temperaturen bedre. Når det pøses vann på ovnen, skapes det damp. Det gir en mer intens følelse av varme, men gjør likevel ikke badstua til et dampbad, som har en luftfuktighet på rundt 80 prosent.
Temperaturen ligger vanligvis på 80–90 grader.
Det er en grunn til at badstua har vært en yndet velværeaktivitet til alle tider. Kroppen påvirkes nemlig ganske mye og på flere måter når du utsetter den for så høy temperatur. Se hva som skjer når du sitter i badstua:
HJERTET SLÅR FORTERE
Medisinsk forskning viser at badstuevarmen får hjertet til å slå bortimot 50 prosent fortere og at pulsen kan øke fra 60–70 slag per minutt til bortimot 110–120 slag per minutt.
DU SLAPPER AV
Varmen gjør at du slapper av både psykisk og fysisk. Musklene blir mindre stramme og leddene mykere og smidigere.
BLODTRYKKET SYNKER
Varmen gjør at blodkarene utvider seg og blodgjennomstrømningen øker. Hjertet jobber mindre for å pumpe blodet rundt i kroppen, og blodtrykket synker.
KROPPEN MISTER VÆSKE
Enten du ser at svetten pipler ut eller ikke, kan du være bombesikker på at du mister temmelig mye væske når du sitter i badstua.
LES OGSÅ: Derfor er isbading en gave til kroppen
Mange hyller badstua fordi den skal være så sunn, men det er ikke forsket særlig mye på de helsemessige effektene. Den forskningen som foreligger, omfatter dessuten relativt få forsøkspersoner, og derfor er ikke resultatene helt sikre. Undersøkelsene tyder likevel på at det er gunstig for en rekke kroppsfunksjoner og lidelser å bade badstue. Mye tyder på at det har en positiv effekt på følgende områder:
Om du legger deg ned på trebenken hver dag eller én gang i året, er helt og holdent opp til deg, men hvis du vil nyte godt av helsegevinstene som en godt oppvarmet badstue antas å ha, bør du bruke den jevnlig. Forskerne er ganske enige om atdumåoppiminst to–tre badstueøkter på 10–15 minutter hver gang for å få en helseeffekt.
HVOR OFTE BØR MAN TA BADSTUBAD? Du må opp i 2–3 badstubad per uke for å få fullt helsemessig utbytte av det. Hvert opphold i badstua bør være på 10–15 minutter.
TIPS TIL BADSTUBADET – Husk alltid et håndkle å sitte på , både for din egen skyld og av hensyn til den neste som skal sitte på samme sted.
I tillegg til den tradisjonelle finske badstua som holder rundt 80–90 grader og har lav luftfuktighet, finnes det andre typer badstueopplevelser som påvirker kroppen på ulike måter.
Finsk badstue med innebygd lysterapifunksjon som påvirker psyken mens varmen i badstua gjør kroppen godt. Lysterapi har en god effekt mot vintertrøtthet og lettere depresjon.
Blanding av badstue og dampbad som har samme, om enn litt mindre intens effekt som den finske varianten. Fin hvis du ikke er så glad i veldig høye temperaturer og tørr luft.
Dampbadstua holder ofte rundt 60 grader, og luftfuktigheten er cirka 40 prosent høyere enn i en vanlig badstue.
Badstua varmes opp av infrarøde varmekilder som er innebygd i veggene. De infrarøde strålene øker blodsirkulasjonen, og det skal lindre smerter i muskler og ledd.
Temperaturen er på 40–50 grader.
Aufguss er tysk og betyr «å helle på». I en aufguss legger en saunamester iskuler tilsatt eteriske oljer på badstuovnen og heller vann over. Det fordamper og øker luftfuktigheten og temperaturen.
Saunamesteren styrer/vifter dampen rundt i rommet med et håndkle.
Kilde: Charlotte Bech Lund, lege
Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 18/2022