Derfor er det så sunt å bade badstue

Når kulda biter, er det deilig å nullstille psyken og varme kroppen i badstua. Men det lille trekledde rommet kan by på mer enn rent velvære. Bli med inn i varmen og se hva som skjer i kroppen og hva det betyr for helsa.

En kvinne nyter badstuen, og det er bra for både psyken og den fysiske helsen.

SAUNA – Ahhh, så utrolig godt det føles! Men visste du at badstubad også har en positiv virkning på hjerne og kretsløp?

© iStock

De fleste forbinder badstua med et besøk i svømmehallen, et spa eller en velværeklinikk. Den totalt avslappede følelsen av en varm kropp som har fått en pause fra hverdagens stress og mas er gull verdt.

Men hvis du stuper ned i forskningen av effekten på kroppen, er det mer å hente. Lista av badstuas potensielt helsefremmende effekter er lang – det krever bare at du bruker den jevnlig og helst to–tre ganger i uka – minst. Her ser du hva du ellers bør være oppmerksom på for å få maksimal helseeffekt av badstua.

1 Hva er en badstue?


Her i Norge forbinder de fleste ordet med den finske varianten. Ordet sauna er da også finsk og betyr «badstue». Det er et rom kledd med trepanel og med en ovn dekket av stein som holder på varmen.

I utgangspunktet er det lav luftfuktighet – cirka 20 prosent – i badstua, og det gjør at man tåler den høye temperaturen bedre. Når det pøses vann på ovnen, skapes det damp. Det gir en mer intens følelse av varme, men gjør likevel ikke badstua til et dampbad, som har en luftfuktighet på rundt 80 prosent.

2 Hvor varmt er der i en badstue?


Temperaturen ligger vanligvis på 80–90 grader.

3 Hva skjer med kroppen i badstua?


Det er en grunn til at badstua har vært en yndet velværeaktivitet til alle tider. Kroppen påvirkes nemlig ganske mye og på flere måter når du utsetter den for så høy temperatur. Se hva som skjer når du sitter i badstua:

Sauna grafikk

  • HJERTET SLÅR FORTERE
    Medisinsk forskning viser at badstuevarmen får hjertet til å slå bortimot 50 prosent fortere og at pulsen kan øke fra 60–70 slag per minutt til bortimot 110–120 slag per minutt.

  • DU SLAPPER AV
    Varmen gjør at du slapper av både psykisk og fysisk. Musklene blir mindre stramme og leddene mykere og smidigere.

  • BLODTRYKKET SYNKER
    Varmen gjør at blodkarene utvider seg og blodgjennomstrømningen øker. Hjertet jobber mindre for å pumpe blodet rundt i kroppen, og blodtrykket synker.

  • KROPPEN MISTER VÆSKE
    Enten du ser at svetten pipler ut eller ikke, kan du være bombesikker på at du mister temmelig mye væske når du sitter i badstua.

4 Hvordan virker badstubad på helsen?


Mange hyller badstua fordi den skal være så sunn, men det er ikke forsket særlig mye på de helsemessige effektene. Den forskningen som foreligger, omfatter dessuten relativt få forsøkspersoner, og derfor er ikke resultatene helt sikre. Undersøkelsene tyder likevel på at det er gunstig for en rekke kroppsfunksjoner og lidelser å bade badstue. Mye tyder på at det har en positiv effekt på følgende områder:

5 Hvor ofte bør man bade badstue?


Om du legger deg ned på trebenken hver dag eller én gang i året, er helt og holdent opp til deg, men hvis du vil nyte godt av helsegevinstene som en godt oppvarmet badstue antas å ha, bør du bruke den jevnlig. Forskerne er ganske enige om atdumåoppiminst to–tre badstueøkter på 10–15 minutter hver gang for å få en helseeffekt.

Sauna

HVOR OFTE BØR MAN TA BADSTUBAD? Du må opp i 2–3 badstubad per uke for å få fullt helsemessig utbytte av det. Hvert opphold i badstua bør være på 10–15 minutter.

© iStock

6 Når er det best å droppe badstua?


  • Du bør under ingen omstendigheter bade badstue når du er forkjølet, har feber eller migrene, siden det kan forverre plagene.
  • Hvis du har en hjertesykdom, høyt blodtrykk, en overaktiv skjoldbruskkjertel, en nyresykdom eller annen kronisk sykdom, må du først spørre legen om det er greit å bade badstue.
  • Hvis du har atopisk eksem, såkalt barneeksem, så hold deg unna badstua, ettersom varmen kan få eksemet til å blusse opp.
  • Hvis du er mann og befinner deg i en fase hvor du prøver å gjøre en kvinne gravid, bør du holde deg unna badstua, ettersom varmen påvirker sædkvaliteten negativt.

7 10 tips til badstua


Badstue med håndklær

TIPS TIL BADSTUBADET – Husk alltid et håndkle å sitte på , både for din egen skyld og av hensyn til den neste som skal sitte på samme sted.

© iStock

8 Flere former for badstue


I tillegg til den tradisjonelle finske badstua som holder rundt 80–90 grader og har lav luftfuktighet, finnes det andre typer badstueopplevelser som påvirker kroppen på ulike måter.

Flere former for badstue

BADSTUE MED LYSTERAPI

Finsk badstue med innebygd lysterapifunksjon som påvirker psyken mens varmen i badstua gjør kroppen godt. Lysterapi har en god effekt mot vintertrøtthet og lettere depresjon.

DAMPBADSTUE

Blanding av badstue og dampbad som har samme, om enn litt mindre intens effekt som den finske varianten. Fin hvis du ikke er så glad i veldig høye temperaturer og tørr luft.

Dampbadstua holder ofte rundt 60 grader, og luftfuktigheten er cirka 40 prosent høyere enn i en vanlig badstue.

INFRARØD BADSTUE

Badstua varmes opp av infrarøde varmekilder som er innebygd i veggene. De infrarøde strålene øker blodsirkulasjonen, og det skal lindre smerter i muskler og ledd.

Temperaturen er på 40–50 grader.

AUFGUSS

Aufguss er tysk og betyr «å helle på». I en aufguss legger en saunamester iskuler tilsatt eteriske oljer på badstuovnen og heller vann over. Det fordamper og øker luftfuktigheten og temperaturen.

Saunamesteren styrer/vifter dampen rundt i rommet med et håndkle.

Kilde: Charlotte Bech Lund, lege
Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 18/2022

    Mest lest akkurat nå
    Søvn

    Sju effektive tips som stopper tankespinn

    Styrketrening

    Ryggtrening for en sterk og smertefri rygg

    Hvordan gå ned i vekt

    Spar kalorier med disse alkoholdrikkene

    Sunn livsstil

    Hvorfor vet jeg ikke forskjellen på høyre og venstre?

    Psykologi

    Lær deg å gi slipp på bekymringene

    Skjønnhet

    Hudlegens beste råd for sunn hud

    Flat mage

    Stram opp magen på bare åtte uker

    Velvære

    Bindevevet – 8 øvelser som tøyer og masserer

    Sunn mat

    REGN UT: Hvor mange kalorier trenger jeg?

    Sunn mat

    Slik regner du om gram til dl

    Mer om Forebygging
    Forebygging

    Hva er årsaken til magesmertene?

    Forebygging

    Arvelige sykdommer: 5 ting du bør tenke gjennom før du tester deg

    Forebygging

    51-årige Birgitte lever med MS: "Alt har sin pris"

    Forebygging

    MS – 7 typiske tegn som du bør være klar over

    Forebygging

    Den beste behandlingen mot neglesopp

    Forebygging

    Skjev stortå – slik lindrer du smertene

    Forebygging

    Fem gode tips for et bedre immunforsvar

    Forebygging

    Hva er immunforsvaret – og hvordan virker det?

    Forebygging

    Hvorfor klør det i hodebunnen?

    Forebygging

    Inngrodd negl: Hva kan du gjøre når du har vondt i en tå?

    Newsletter background
    I FORM anbefaler
    Supermat

    Sjekk våre nydelige oppskrifter med rødkål

    Forebygging

    Derfor er det så sunt å bade badstue

    Psykologi

    Test seg selv: Er du optimist eller pessimist?

    Om I FORM

    Lett å leve sunt: I FORMs nye treningsunivers og ukemenyer hjelper deg i hverdagen

    Forebygging

    Bør du være bekymret for nattesvette?

    Flat mage

    Magecamp for nybegynnere: Følg dette effektive programmet og se resultater

    Trening

    Få mer energi med denne morgentreningen, som tøyer og styrker

    Psykologi

    Depresjonstest: Er du mer enn bare litt trist?

    Styrketrening

    Nybegynner? Slik kommer du lett i gang med styrketreningen

    Forebygging

    Hvor lenge er det normalt å hoste?