Derfor er isbading en gave til kroppen

Mye tyder på at det kan bidra til færre forkjølelser og bedre søvn og humør. Vi dykker ned i det kalde vannet for å undersøke hva du kan forvente å få ut av det.

Kvinne tar et iskaldt bad i sjøen for å høste alle de gode effektene på kroppen og psyken.

ISBADING – I tillegg til alle de fysiske prosessene som isbading setter i gang, kommer det mentale. Etterpå føles det som om du kan klare alt.

© iStock

Du vet sikkert allerede at isbading er sunt, men vet du hvorfor? Vi har samlet siste nytt om forskningen på området, og det ser lovende ut! Vi tør å påstå at du aldri vil angre hvis du venner deg til å bade året rundt.

Lær mer om hvorfor isbading er sunt, og få gode råd om hvordan du kommer i gang.

1 Hva er isbading?


Isbadingens popularitet har økt jevnt og trutt, og nådde nye høyder under koronaen. Aldri har det vært dokumentert så mange kalde bad på sosiale medier i Norge. Interessen henger sammen med en generelt økt interesse for helse og friluftsliv.

Finland har gått foran, og der er isbadingen uløselig knyttet til badstuetrenden, som etter hvert er kommet hit til landet også. Det var likevel først på slutten av 1980-tallet at finske forskere begynte å undersøke isbadingens effekt på kroppen. Derfor er isbading et realtivt nytt område innen forskningen.

2 Hva skjer i kroppen når du bader i kaldt vann?


Når du senker kroppen ned i kaldt vann, får den regelrett sjokk, og dette sjokket setter i gang en rekke prosesser i kroppen. Her ser du hva som skjer når du isbader.

Kroppstemperatur ved isbading

Her ser du hvordan kroppen – når den blir utsatt for kulde – sørger for å holde vitale organer varme, mens temperaturen synker i armer, bein, hender og føtter.

Klar til kamp

Idet det kalde vannet omslutter kroppen, signaliserer mottakere i huden til hjernen at det er fare på ferde, og det sympatiske nervesystemet – kroppens alarmberedskap – blir aktivert. Kroppen skiller ut kjemp-eller-flykt-hormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol. Oppmerksomheten skjerpes og sukker skilles ut i blodbanene for at musklene skal få energi til å takle faren, det vil si kulda.

Sprekere blodkar

Kroppen gjør alt for å overleve og beskytte de mest vitale organene. Blodkar i fingrer, tær, armer, bein og hud trekker seg sammen, mens blodkar i muskler, hjerte og indre organer utvides slik at blodgjennomstrømningen øker inn mot midten av kroppen. Når du kommer opp av vannet, åpner alle karene seg, og varmen sprer seg i kroppen.

Ren lykkerus

Midt i denne stressreaksjonen skiller kroppen også ut hormoner som gir en lykkefølelse: endorfiner, serotonin og dopamin. Forskning viser at bading i 14 graders vann kan øke dopaminnivået med hele 250 prosent! I tillegg til å gi godt humør, har lykkehormonene også en bedøvende, nesten morfinlignende effekt på huden som bidrar til at kulda ikke gjør vondt.

Rolig tilstand

Det parasympatiske nervesystemet blir også aktivert. Det skjer etter badingen, som en reaksjon på at kjemp-eller-flykt-fasen er overstått. Når det parasympatiske nervesystemet er aktivt, roer du ned igjen. Kroppen finner hvile, og cellene blir reparert. Mange opplever en ren zen-følelse.

Økt fettforbrenning

Kroppen setter fart på stoffskiftet for å holde blodet varmt. I denne forbindelse forbrennes det brune fettvevet som brukes til nettopp å skape varme ved å forbrenne energi, mens det hvite fettvevet brukes til å lagre energi.

Tregere hjerne

Blodgjennomstrømningen til hjernen synker med 30 prosent, og det reduserer kognitive funksjoner. Du er fremdeles i stand til å tenke fornuftig, men alt går saktere. Du kan bli svimmel og kan i verste fall besvime.

3 Hva er isbading godt for?


Forskerne er ennå ikke helt sikre på hvor stor den langvarige helsegevinsten er, men mindre studier tyder på følgende:

  • Isbading styrker immunforsvaret
    Undersøkelser viser at isbadere får bortimot 40 prosent færre infeksjoner i øvre luftveier, som forkjølelser, bihule- og halsbetennelser. Det kan skyldes økt utskillelse av hvite blodlegemer, som aktiverer immunsystemet. Det kan også være det høye nivået av kortisol som demper betennelsestilstander i kroppen.

  • Isbading senker blodtrykket
    Man har målt blodtrykket på noen isbadere og registrert at det synker en anelse i løpet av vintersesongen. Det kan muligens skyldes den treningen blodkarene som får når de trekker seg sammen og utvider seg som følge av kuldesjokket.

  • Isbading gir mental balanse
    Ettersom hjernen skiller ut dopamin og endorfiner, har isbading en generelt gunstig effekt på humøret. Et britisk studie fra 2018 viser at isbading også har en positiv effekt personer som lider av alvorlig depresjon. Mange isbadere sover dessuten godt, noe som sannsynligvis skyldes den økte produksjonen av hormonet serotonin, som virker beroligende på psyken.

  • Isbading forebygger livsstilssykdom
    Isbading øker fettforbrenningen, og undersøkelser viser at insulinnivået i blodet synker hos dem som gjør det regelmessig. Derfor kan kalde bad muligens ha en forebyggende effekt på en rekke livsstilssykdommer, som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, og overvekt.

4 Hvor kaldt må vannet være?


Isbading temperatur

Vanntemperaturen må være 10–15 grader eller lavere før det er snakk om isbading.

5 Hvor lenge skal man være i vannet ved isbading?


Det er lurt å sette grensen for iskalde bad til to–tre minutter. Det krever nemlig ikke mer enn noen få minutters opphold i det kalde vannet for å få de gode fysiologiske effektene. Hormonproduksjonen topper uansett etter to–tre minutter, så du får ikke større utbytte av å være uti lenger.

Hvis du er blant de hardføre som kan holde ut i evigheter blant isflakene, er det verdt å merke seg at du ikke bør komme i nærheten av et kvarters plasking. Etter 10–15 minutter kan nemlig kroppen bli det som kalles underavkjølt. Det vil si at kroppstemperaturen synker til 35 grader eller mindre, noe som kan føre til tap av bevissthet, hjerteflimmer og død.

Isbading - kvinne bader i isvann

ISBADING – HVOR LENGE? Etter 2-3 minutter i vannet når hormonproduksjonen toppen. Du bør altså ikke oppholde deg i vannet lenger enn dette. Det kan også være farlig hvis kroppstemperaturen blir for lav.

© iStock

6 Hvor ofte bør man isbade?


Du kan isbade så ofte du bare har tid og lyst, og for å få en langvarig helseseffekt er du nødt til å gjøre det jevnlig. Lege og ph.d. Susanna Søberg som forsker på isbading, anslår at hvis du bader tre ganger i uka i totalt 11 minutter, får du de langvarige helsesfremmende effektene av isbadingen.

Du må holde det gående gjennom hele vintersesongen for at det virkelig skal monne på helsekontoen. En finsk studie viser at isbadere føler seg sunnere og mer energiske etter fire måneder med jevnlige bad.

7 Kan man nøye seg med en kald dusj?


Har du lyst til å prøve isbading, men mangler et kaldt vann eller et hav? En kald dusj er også bra – ikke minst for å venne seg til kaldt vann – men det foreligger ikke forskning som viser at det har noen effekt på helsa. En nederlandsk undersøkelse har vist en kortvarig bedring av livskvaliteten til dem som jevnlig tok kalde dusjer, men forskjellen jevnet seg ut over tid.

Mye tyder på at en dusj ikke har samme effekt på kroppen og psyken som et bad i sjøen. Kanskje fordi vannet først treffer huden på overkroppen, der det varmes opp, slik at det er litt varmere når det renner ned langs beina. Hvis du fyller et badekar med kaldt vann, blir imidlertid kuldesjokket jevnt fordelt på hele kroppen, og derfor kan det muligens utløse noen av de samme helsegevinstene som du får når du bader i sjøen. Det er bare ikke bevist av forskning ennå.

LES OGSÅ: Kan Wim Hof-metoden gjøre deg friskere ved hjelp av kuldetrening og pusteøvelser?

8 Når er det sesong for isbading?


Det varierer i høy grad av hvor i landet du bor, for mange steder i Norge stiger badetemperaturen aldri over de 10–15 gradene som er forbundet med isbading. Dermed er det ikke bare snakk om et vinterfenomen på våre breddegrader. De fleste badeklubber er nok likevel mest aktive fra september til mai.

9 Slik blir du en isbader


3 nybegynnertips

  • TA ET KORT BAD på 5–10 sekunder de første gangene. Senere kan du utvide gradvis til de to–tre minuttene hvor du får de virkelig gunstige effektene.
  • SKAFF DEG EN BADEKOMPIS. Du må aldri bade alene. Godt selskap motiverer deg dessuten til å komme deg av gårde på mørke vinterdager.
  • IKKE GI OPP. Isbading er som all annen trening: hardt i starten, men hvis du gjør det jevnlig, blir kroppen herdet og vant til det.

10 Hva bør man ha med seg når man isbader?


Du klarer deg for så vidt med et håndkle, men når det er skikkelig kaldt i vannet og lufta, er det godt å ha med noen varmende hjelpemidler.

  • Lue. Du mister bortimot 70 prosent av kroppsvarmen bare som følge av at hodet blir avkjølt, så bruk lue når du bader.
  • Sklisikre tøfler. Det kan være glatt på brygga. Under selve badet kan du med fordel bruke badesko.
  • Hansker og badesko av neopren. Blodtilførselen til hender og føtter synker i kaldt vann, og kulda biter.
  • En badekåpe, som du tar på deg så fort du kommer opp av vannet.
  • En termos med te eller kaffe, så du får litt påfyll etterpå.

ISBADER – Ta med en termos med varm drikke når du isbader, så har du noe å varme deg på.

© GettyImages

11 8 råd for trygg isbading


Det er deilig, men ikke ufarlig å bade i iskaldt vann. Følg disse rådene for å være på den sikre siden:

  1. Bad aldri alene. Du må ha en som kan hjelpe dig.
  2. Ikke bad hvis du har drukket alkohol eller føler deg syk.
  3. Lær deg å svømme før du blir en isbader.
  4. Stup aldri ned i vannet. Du skal heller ikke dyppe hodet ned i det kalde vannet.
  5. Senk deg rolig, men bestemt ned i vannet.
  6. Ikke svøm under is. Du kan miste evnen til å orientere deg.
  7. Ikke få panikk. Pust rolig inn og rolig ut.
  8. Hvis du blir svimmel, må du opp av vannet med én gang. Bøy hodet ned i hjertehøyde til det går over.

Kilde: Susanna Søberg, ph.d. i metabolisme og forfatter av boken “Hop i havet”, Instagram: @susanna_soeberg

Artikkelen sto på trykk i I FORM nr. 02/2023

    Newsletter background