Helsepersonell undervurderer kvinners smerter når de er skadet. Det er en diskriminering du må være klar over, råder smerteforsker.
SMERTESTILLENDE MEDIKAMENTER blir gitt mer sjenerøst til menn enn til kvinner, ifølge en stor studie.
En mann og en kvinne kommer inn på legevakten med samme skade – det kan for eksempel være brystsmerter. Sykepleieren deler ut smertestillende til mannen, mens kvinnen ofte går tomhendt hjem.
Det høres ut som en spøk.
En stor israelsk studie slår imidlertid fast at det faktisk stemmer.
– Studien viser at kvinner får mindre smertestillende, og at smertene deres vurderes lavere, sier Lars Arendt-Nielsen, smerteforsker og professor ved Aalborg Universitet og Aalborg Universitetshospital.
«Kjønnsforskjellene i smerteforskning og -behandling har blitt påvist i tidligere studier, og denne større studien bekrefter trenden.»— Niels Arendt-Nielsen, smerteforsker
I alt 17 000 journaler fra akuttmottakspasienter ved Hadassah University Medical Centre i Israel gjennom fire år har blitt studert i detalj.
Basert på smertestillende medisiner som ble forskrevet til mannlige og kvinnelige pasienter, kunne forskerne påvise en signifikant forskjell.
Av mennene fikk 47 prosent smertestillende, mens bare 37 prosent av de kvinnelige pasientene med tilsvarende symptomer fikk lirket piller ut av personalet.
Forskjellen gjaldt uavhengig av om milde smertestillende midler ble gitt som paracetamol og ibuprofen eller sterkere medisiner som opioider.
Siden diskrimineringen er en gammel favoritt i smerteforskningen, kan professoren ha en mulig forklaring.
Ifølge Lars Arendt-Nielsen kan dette gi en pekepinn når man ser på andre grupper som ifølge forskning også blir underbehandlet: Eldre, demente, barn og personer med kognitive problemer, f.eks. psykisk syke.
– Det gruppene har til felles, er at de av ulike grunner ikke setter ord på smertene sine, så det kan tyde på at kvinnelige pasienter kan være mer tilbakeholdne med å snakke om graden av smertene sine, sier han.
Helsepersonell bærer også noe av ansvaret for ubalansen. Utdaterte og stereotype kjønnsoppfatninger gjør at de kan reagere ulikt når en kvinne og en mann ber om smertestillende.
– Når en kvinne sier: «Nå vil jeg ha noe», kan hun bli oppfattet som overdramatiserende!» sier Lars Arendt-Nielsen og fortsetter:
– Menn blir sett på som steinaldermenn som er vant til å håndtere smerte. Så når en mann sier det samme, tenker helsepersonell: «Åh, det må være alvorlig». Denne kjønnsoppfatningen spiller nok også en viss rolle.
Et studie fra en akuttavdeling ved University of Rhode Island i USA understreker trenden. Den viste at kvinner får mer beroligende midler og mindre smertestillende, mens bildet var omvendt for menn.
Hvis vi skal tette kjønnsgapet, må det gjøres mer. Kvinner generelt må være mer åpne og utholdende når det gjelder å sette ord på smertene sine og kreve behandling for dem.
Oppfatningen om at menn tåler mer smerte enn kvinner, må rokkes ved.
Les også: Er kvinner mer hormonpåvirket enn menn?
Men særlig kvinnelig helsepersonell må være oppmerksomme.
– Kjønnet til behandleren har betydning for hvordan pasienten blir behandlet. Studien fra Israel viser at kvinnelige leger foreskriver mindre smertestillende medisiner enn mannlige leger. Tidligere studier har også vist at kvinnelige og mannlige leger har ulike forskrivningsmønstre, sier smerteforskeren.
Med andre ord: Hvis du er kvinne: Hvis du er kvinne, blir smertene dine generelt vektlagt lavere enn menns, og det er større sannsynlighet for at du får resept på smertestillende medisiner hvis behandleren din er kvinne.
Her er gode råd om hvordan du kommer deg gjennom hvis du ønsker å få smertebehandling.
SMERTESTILLENDE bør beskrives så nøyaktig som mulig på legekontoret.
Det er viktig å sette ord på smertene dine. Hvis du ikke gir uttrykk for det, kan du ikke forvente å få den behandlingen du trenger.
Si for eksempel: «Smerten min er 8 av 10, og det er mye på min skala». Fokuset bør være på hva pasienten opplever, ikke hva klinikeren fornemmer.
Selv om det er fristende å legge til litt ekstra når du beskriver smertene, er det ikke anbefalt. Sterke smertestillende midler som morfin kan være farlig hvis du ikke trenger det. Vær ærlig i stedet.
Spesielt akutt smerte behandles ulikt hos menn og kvinner. Det kan for eksempel være smerter etter operasjoner eller ulykker som krever akuttbehandling. Når det gjelder kroniske smerter som har vart i mer enn 12 uker, utjevnes forskjellen i behandling fordi det er strengere retningslinjer for forskrivning av medisiner.