Når kroppen gjør vondt, bekymrer vi oss og er redde for å bevege oss fritt. Lær deg å gi slipp på «pass på»-atferden og få det bedre.
LANGVARIGE SMERTER kan ta all oppmerksomheten i livet ditt. Lær deg teknikker for å fortsette å gjøre de tingene du elsker.
Stiv i kroppen, tung pust og forsiktige bevegelser - personer med korsryggsmerter kan som regel sees på lang avstand.
Når vi har smerter, er det normalt at bevegelsene våre blir mindre, langsommere og mer forsiktige. Problemet er at dette kan forlenge korsryggsmerter.
«Å være forsiktig er fornuftig på kort sikt for å beskytte oss mot smerten, men det er uhensiktsmessig i det lange løp», sier Mathilde Kehler, fysioterapeut og smertecoach.
I sitt arbeid med å hjelpe mennesker med langvarige smerter er det særlig ett poeng hun vender tilbake til igjen og igjen.
«Jo bedre du forstår smertene dine, desto raskere kan du gjenvinne bevegelsesfriheten og aktivitetene du savner», sier hun.
Det kommer ikke som noen overraskelse at du er bekymret for å bevege deg når du har smerter i korsryggen.
«Vi har en kulturell forståelse som sier at man skal passe på ryggen. Men ryggen er sterk, så vi må rydde opp i myter og misoppfatninger for å få folk til å føle seg mer komfortable med å bevege seg.»— Mathilde Kehler, fysioterapeut og smertecoach
Før var man bekymret og skeptisk når noen hadde vondt i ryggen, fordi man trodde at årsaken var noe mekanisk som var skadet i ryggen. I dag forstår vi ryggsmerter på en annen måte.
Dessverre lever mytene om at man skal holde ryggen i ro og unngå å løfte og sitte foroverlent i beste velgående. Resultatet er at mange er livredde for å gjøre «feil bevegelse».
«Vi trodde det fantes riktige og gale ryggøvelser. Det har vi gått bort fra, for det finnes ingen enkeltøvelser som er vesentlig bedre enn andre, sier Mathilde Kehler.
I dag vet vi at smerte ikke bare skyldes det fysiske, som vev, skjelett og kroppsholdning, men også vår opplevelse av smerte, som bekymringer og tidligere erfaringer.
Det gjør vondt verre når smerten gjør oss redde.
Les også: Test deg selv: Hvordan håndterer du bekymringene dine?
«Når det er mye fokus på anatomi, kan det øke opplevelsen av smerte. Det er et forenklet syn. Når du forstår smerten ut fra denne nye forståelsen, begynner du å bekymre deg mindre for å bruke ryggen, forklarer Mathilde Kehler.
Smerter kan også skyldes at nervesystemet er sensitivt på grunn av trykk eller stress, søvn, livsstil eller usikkerhet rundt bruk av ryggen. Kroppen kan reagere med smerte som et beskyttelsessignal: f.eks. smerter i korsryggen.
«Måten du forstår smerten på, avgjør hva du gjør med den. Hvis du er redd for at ryggsmertene skyldes en skade, er det forståelig at du ikke bøyer deg ned,» sier hun og fortsetter:
«Hvis du skjønner at det ikke er farlig, tør du å bevege deg friere, og smertene begynner å plage deg mindre.»
Smertebekjempelse er en slags bekymringsrydding slik at du kan føle deg mer komfortabel med å bevege deg. Mange mennesker har en unngåelsesatferd som gjør at de ikke gjør det som gjør vondt.
Men prøv å spørre deg selv i stedet:
«Hvilke aktiviteter gir deg livskvalitet? Siden kroppen din er tilpasningsdyktig. Med andre ord: Det du trener, blir du bedre til.»— Mathilde Kehler, fysioterapeut og smertecoach
Aktivitetene du har gitt avkall på, må frem i lyset. Er målet for eksempel å kunne sitte på kafé med en venn, løfte et barn eller gå en tur i skogen?
KAN DU SETTE DEG NED i mer enn 30 minutter, kan det gi deg tilgang til kafébesøk med en god venn.
Det er greit å begynne sakte.
«Den beste treningen er den du kan gjøre over lang tid. Så start i det små og bygg sakte opp bevegelsene. Du kan tenke som så: Alt ryggen din kan gjøre, bør den gjøre. Det er håp om at du kan bli bedre, avslutter Mathilde Kehler.
Les også: 13 gode øvelser mot smerter i korsryggen