Hva er egentlig lystgass?

Kanskje du har blitt bedøvet med det på sykehuset. Du har sikkert også hørt om unge som suger løs av gassen. Lystgass er lovlig å kjøpe og berusende – men kan være ganske farlig.

Pasient hos tannlegen

LYSTGASS – Ved tannlegeskrekk kan lystgass virke beroligende.

© iStock

Når lystgass treffer lungene dine, påvirkes sentralnervesystemet umiddelbart. Du kjenner en prikkende følelse og et lett sus som langsomt utvikler seg til en boblende følelse av bekymringsløs eufori. Mengden stresshormoner synker, og dopamin og endorfiner frigjøres i hjernen.

I noen minutter svever du på en sky av glede og ro. Så kommer svimmelheten, og du vakler, plutselig ustødig på beina, mens du ler og kanskje begynner å bable. Rusen varer i høyst 1-2 minutter, og deretter går du tilbake til din normale tilstand.

1 Hva er lystgass?


2 Hva brukes lystgass til?


Kort sagt får du en rask rus av å ta lystgass, og du har kanskje allerede prøvd det på sykehuset, i ambulansen eller hos tannlegen.

I medisinske sammenhenger gis gassen i en 50/50-blanding med oksygen, for eksempel under fødsler, fordi lystgass har en beroligende effekt.

50% lystgass og 50 % oksygen er den normale blandingen når lystgass gis i behandlingsøyemed. Det virker raskt og er raskt ute av kroppen igjen.

Men lystgass produseres også i små patroner til restauranter. Her brukes de sammen med kremsprøyter til å lage kaker, desserter og drinker. Og de er populære fordi kremfløte får ekstra volum når den sprøytes med gass.

De små kommersielle lystgasspatronene kan derfor kjøpes lovlig i Norge, men det hender også at gassen helles i ballonger fra patroner eller store gassflasker og brukes til andre begivenheter enn kremkaker.

Lystgass-patroner
© iStock

3 Er lystgass farlig?


De siste 8-10 årene har det blitt populært å inhalere ren, ufortynnet lattergass, særlig blant festglade unge mennesker. Enten sugd ut av en ballong eller direkte fra en gassflaske.

Det høres kanskje ufarlig ut, men rusen kan være ganske farlig for helsen. Gassen påvirker både balanse og koordinasjon, og man kan få frostskader i munnen av den svært kalde gassen når den suges ut av beholderen.

Det har forekommet at unge mennesker har fått frostskader på lepper, stemmebånd og lunger etter å ha brukt lystgass, og noen får tannskader når de bruker tennene til å åpne gassbeholderne.

Over tid kan overdreven bruk føre til sanseforstyrrelser, gjøre det vanskelig å gå og stå, og gi varige kognitive skader. Men den største umiddelbare faren der og da er risikoen for kvelning. Fordi lystgass fortrenger oksygenet i luften du puster inn, kan det gå riktig galt under ukontrollerte forhold, særlig hvis lystgass brukes sammen med alkohol eller andre sløvende midler.

I Skandinavia finnes det eksempler på dødsfall der man har funnet gasspatroner ved siden av den avdøde, og der rettsmedisinske eksperter har konkludert med at oksygenmangel etter feil bruk av gassen kan ha forårsaket hjertestans.