Tykktarmkreft
Tykktarmkreft

Les hvordan du best mulig forebygger tykktarmkreft. 

© iStock

Tykktarmkreft – slik forebygger du best

Overflod av mat i den vestlige verden har ført til en økning i antall tilfeller av tykktarmkreft. Her ser du hva du bør passe på når det gjelder symptomer, og hvordan du best kan forebygge mot tykktarmkreft.

7. april 2020 av Gorm Palmgren

Tykktarmkreft er en utpreget livsstilssykdom som følger av vår vestlige levemåte med en overflod av mat, og spesielt kjøtt. 

I utviklingslandene får stadig flere diagnosen i takt med at levestandarden øker, og fram mot 2030 forventes det at antallet tilfeller av tykktarmkreft vil øke med 60 prosent på verdensbasis.

Tykktarmkreft – spørsmål og svar 

 

Hva vet vi om tykktarmkreft? 

Tykktarmkreft starter ved at celler i slimhinnene i tarmen begynner å vokse ukontrollert, slik at det dannes små utposninger, såkalte polypper, på innsiden av tarmen. 

Polyppene er i utgangspunktet ikke farlige, men de kan utvikle seg til kreftsvulster som fortsetter å vokse. Til slutt kan de bryte gjennom tarmveggen og spre seg videre ut i kroppen. 

 

Kan du bli rammet av tykktarmkreft? 

Såkalt kolonkreft, som er den vanligste typen, er litt vanligere blant kvinner enn menn, mens de rammes noe oftere av rektumvarianten. 

Antallet tilfeller av tykktarmkreft har økt de siste årene. Kreftformen er til en viss grad arvelig, så du har økt risiko for å få sykdommen hvis noen i din nærmeste familie også har den. Rundt 85 prosent av tilfellene av tykktarmkreft oppstår etter fylte 60 år

 

Symptomer på tykktarmkreft – hva skal du se etter?

De første symptomene på tykktarmkreft avhenger av hvor i tarmen kreftsvulsten sitter. 

Hvis den sitter i den nederste delen av tykktarmen, og det gjelder i rundt halvparten av alle tilfellene, er vanlige symptomer blodig avføring, endrede dovaner og vondt i magen. 

Hvis svulsten derimot sitter lenger oppe i tykktarmen, er ofte symptomene magesmerter, utspilt mage, trøtthet og vekttap. 

Ved mistanke om tarmkreft vil legen i første omgang undersøke tarmen med en bøyelig kikkert, som også kan ta vevsprøver. Hvis undersøkelsen gir grunn til bekymring, vil du gå gjennom en såkalt CT- eller ultralydskanning.

Koloskopi
© iStock Undersøkelse av tykktarmkreft

En koloskopiundersøkelse kan vise om det er kreft i spiserør, magesekk, tarmer, blære, lunger og luftveier. 

 

Hvilken behandling finnes mot  tykktarmkreft? 

Sjansen for å bli kurert for tykktarmkreft har økt de siste 15 årene, og i gjennomsnitt er 65 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene i live etter fem år. 

Den vanligste behandlingen mot tykktarmkreft er en operasjon der legene fjerner en del av tarmen på begge sider av svulsten og syr sammen endene. 

Hvis det er stor risiko for tilbakefall, vil du bli behandlet med cellegift etterpå. Nye, lovende behandlingsmetoder utprøves i disse dager mot tilfeller av tykktarmkreft der operasjon ikke blir sett på som et alternativ.

 

Slik kan du forebygge tykktarmkreft

Det er godt dokumentert at overvekt som følge av for lite mosjon og for mye kaloririk mat øker risikoen for tykktarmkreft. 

Man vet ikke eksakt hvorfor overvekt øker risikoen for tykktarmkreft, men et høyere blodsukkernivå og større fettlagre fører trolig til økt produksjon av visse hormoner og vekstfaktorer som kan virke kreftfremkallende

En skål med grønnsaker og reker
Spis grønt til...

Kjøtt øker risikoen for tykktarmkreft, så spis masse grønnsaker og fisk isteden.


Det er også godt dokumentert at risikoen for tykktarmkreft øker ved inntak av bearbeidet kjøtt fra okse, svin og lam. Og risikoen er ekstra stor hvis kjøttet er røykt eller saltet, som bacon, pølser og mange typer pålegg. 

Det er en utbredt oppfatning at fiberrik mat med mye grønnsaker og fullkornprodukter kan redusere risikoen for tykktarmkreft, men det finnes faktisk ingen sikker vitenskapelig dokumentasjon for denne påstanden.

Prøv våre vegetaroppskrifter! 

Kilde: Kreftregisteret og Kreftforeningen

Nå målet ditt i 2020!

Kanskje du er interessert i...

I FORM anbefaler