Omtrent annenhver voksen nordmann bruker kunstig intelligens. Stadig flere bruker den til å løse personlige problemer. Men hvor går grensen for hva det er forsvarlig å overlate til en datamaskin?
CHATBOTEN er lett tilgjengelig – også når personlige problemer eller tvil oppstår, og den muligheten har vi tatt i bruk.
– I Norge bruker nå omtrent annenhver voksen ChatGPT eller lignende plattformer, og de fleste gjør det til private formål. Derfor er det så viktig at vi husker hvordan vi bruker teknologiene klokt, sier Bolette Windfeld Thesbjerg.
Hun er psykolog og forsker på hvordan chatboter kan brukes som emosjonell støtte i hverdagen. Teknologien kjenner vi, men hvordan den påvirker mennesker i sårbare situasjoner, er fortsatt et mørkt felt.
– Man kan se en chatbot som en mulighet til å snakke med en datamaskin. Det er en form for sannsynlighetsberegner som forsøker å regne ut hvilket svar som er mest sannsynlig på det du spør om, sier Bolette Windfeld Thesbjerg.
Du stiller altså et spørsmål, for eksempel «Hvordan baker man en sitronkake?». Før chatboter fantes, ville du få en rekke nettsider med oppskrifter.
– Det nye er at chatboten nå kan generere et svar selv ved å låne fra alle nettsidene. I virkeligheten er det en datamaskin som har lest alt som ligger på internett, forklarer Bolette Windfeld Thesbjerg.
Ikke bare får du et ferdig svar, teknologien er også programmert til å kommunisere i en vennlig, nesten innsmigrende tone for å etterligne et imøtekommende menneske.
– En chatbot kan være nesten for støttende. Hvis du bruker den til å løse en konflikt med partneren din, vil den som utgangspunkt ta ditt parti. Derfor må du hele tiden bruke din kritiske sans, sier Bolette Windfeld Thesbjerg.
Når du ikke får kritiske oppfølgingsspørsmål, som en venn ville stilt, kan det noen ganger forverre problemet.
Les også: Er det sunt å krangle med partneren sin?
– Folk kan få vanskelig for å skille mellom virkeligheten og den verden de har sammen med en chatbot. Man kan bli forsterket i sitt negative syn. Hvis du for eksempel tror at partneren din er utro, vil chatboten ha en tendens til å gi deg rett, sier hun.
I verste fall finnes det eksempler på at folk utvikler paranoide virkelighetsoppfatninger.
Et annet kjennetegn ved en chatbot er at den er blind for større sammenhenger.
Hvis du for eksempel føler deg deprimert, får du bare svar ut fra din aktuelle situasjon. Den kunstige intelligensen kan av gode grunner ikke vite om du bare er midlertidig presset på jobben, eller om det er den mørke årstiden som gjør deg trist – en følelse du kanskje tidligere har håndtert.
Les også: Trivsel på arbeidsplassen: De største mentale truslene – er du berørt?
En chatbot kan heller ikke lese mellom linjene. Hvis du for eksempel skriver: «Jeg har nettopp blitt sagt opp og har det vanskelig. Hvor er de høyeste broene i Oslo?», vil teknologien svare konkret og påpeke at det er fint å oppleve arkitektur.
– Chatboten vil ikke koble de to tingene og forstå at den som spør, vurderer selvmord. På den måten kan den overse alvorlige psykiske problemer, sier Bolette Windfeld Thesbjerg.
Selv om det er alvorlige mangler ved teknologien som sjelesørger, finnes det også gode perspektiver.
– I England har man en chatbot som hjelper med å screene folk som tar kontakt med psykiatrien. Man kan se for seg lignende teknologier her hjemme for å korte ned ventetiden, sier Bolette Windfeld Thesbjerg.
Det å komme med innspill er nemlig noe en chatbot helt fint kan brukes til.
– Ved milde problemer kan den være god til å stille refleksjonsspørsmål, men snakk også med en god venn hvis problemet stikker dypere. En chatbot kan være et fint verktøy, så lenge det ikke står alene, avslutter forskeren.
Her er de viktigste forskjellene når du søker emosjonell støtte hos en venn, sammenlignet med en datamaskin drevet av kunstig intelligens.
Les også: Slik hjelper du en som har en depresjon
Kunstig intelligens og chatboter har en lang historie bak seg.
1945: De første forsøkene på å lage kunstig intelligens kan dateres tilbake til tiden rundt andre verdenskrig, da man begynte å bygge en datamaskin som man drømte om at en dag kunne tenke som et menneske.
1960: På 60-tallet begynte man å arbeide med teknologi som kunne brukes til å snakke om følelsesmessige temaer – altså kopiere menneskets tankegang.
2022: OpenAI var det første teknologiselskapet som utviklet en chatbot slik vi kjenner den i dag (ChatGPT). Den ble lansert i november 2022. Andre selskaper fulgte raskt etter, for eksempel Copilot (Microsoft) og Gemini (Google).