Er det sunt å krangle med partneren sin?
En sårt tiltrengt måte å rense luften på? Eller en endeløs kjefting på hverandre til ingen nytte? Få parterapeutens svar på om krangling kan brukes til noe fornuftig.
En sårt tiltrengt måte å rense luften på? Eller en endeløs kjefting på hverandre til ingen nytte? Få parterapeutens svar på om krangling kan brukes til noe fornuftig.
Det er vanlig å gå løs på sine nærmeste. Vi gjør det i den sterke troen på at meningsutveksling bringer oss nærmere en løsning og renser luften.
"Vi håper at det vi forteller – og senere kanskje roper ut i maktesløshet – til den andre, blir fanget opp. At partneren min skal begynne å gi meg det jeg savner," sier parterapeut Gerda Beck.
Dessverre er utfallet av krangler ofte et helt annet. Jo høyere vi roper, jo mindre lytter vi til hverandre. Og det å ikke føle seg hørt er utmattende og sårende.
Kan det også være sunt å krangle?
"Min erfaring er at man sliter seg selv og hverandre ut. Det er ikke bra å krangle, men det er bra å forstå hvorfor man gjør det", sier Gerda Beck.
Siden konfrontasjoner sjelden fører til en løsning, er det et mysterium hvorfor vi fortsetter å ha dem.
"Når vi velger en partner, er det først og fremst reptilhjernen som leter etter noen å pare seg med – noen vi instinktivt er fysisk tiltrukket av", sier Gerda Beck.
Når den første grovsorteringen er over, vil det fortsatt være flere kandidater å velge mellom. Det er her underbevisstheten griper inn for å forsøke å lege gamle sår.
"Alle bærer på ømme punkter fra barndommen. Ved å møte en partner som utløser dem, kan bearbeidingen begynne og vi kan vokse."— Gerda Beck, parterapeut
Vanligvis ville vi holde oss unna dem som utfordrer sårbarheten vår. Det er derfor de fleste velger venner som ligner på dem selv, men med en partner er det mer som står på spill.
Et dypt og langvarig forhold er den perfekte scenen for å gjenoppleve viktige scener fra barndommen.
Hvis foreldrene dine for eksempel lærte deg at den beste måten å få kjærlighet på er å holde munn i stedet for å vise følelser og behov, vil du ta med deg dette mønsteret inn i forholdet som voksen.
Les også: Test: Er du en pleaser?
Ubevisst gjør vi akkurat det samme når vi møter en kjæreste som vi gjorde som barn med mamma og pappa: Selv om kjæresten gjerne vil lytte til behovene våre, antar vi at det er bedre å ikke vise dem. Vi har lært at vi risikerer å bli avvist", sier Gerda Beck.
På samme måte har partneren med seg bagasje fra forholdet til sine foreldre. Det er nå opp til vår vilje til å se bak fasaden på oss selv og hverandre for å forstå hvorfor vi reagerer så sterkt i visse situasjoner. Deretter kan man prøve å endre de gamle tilknytningsmønstrene.
Vi er altså tilbake til rådgiverens budskap om at det sjelden er selve krangelen som beveger oss. Det handler om å forstå hvorfor vi krangler.
"Argumentene har et viktig budskap til oss. Når vi har diskutert det samme om og om igjen, finner vi temaet – det lyser opp som neon! Da kan vi se hva som må endres i forholdet, slik at vi kan begynne å møte hverandres udekkede behov", sier rådgiveren.
Les også: Parterapeutens 10 beste tips
Det er en prosess som mange har lettere for å tygge seg gjennom sammen med en rådgiver. Nøkkelen er å prøve å snu krangler der man ikke lytter til hverandre til en dialog der man lytter. Du kan få parterapeutens råd her.
"Da skjer det noe! Du finner det gode igjen. I stedet for å være slave av det du kom fra, kan du få forholdet til å blomstre og gjøre det enda bedre enn før", avslutter Gerda Beck.