Unnskyldningen kan være nøkkelen til sterkere relasjoner. Konfliktmegleren guider deg til å forstå hvorfor det er så vanskelig – og så viktig – å si unnskyld.
BAK SINNET gjemmer det seg ofte udekkede behov – og veien til forsoning starter med å sette ord på dem.
Konfliktmegleren sitter i en blå, myk stol.
Bak henne strømmer sollyset inn og legger seg som en kile mellom de to personene foran henne. En mur av konflikter har bygget seg så høy mellom dem at de ikke lenger ser hverandre. De korslagte armene og furer i ansiktene bærer preg av sinne, svik og sorg.
Slik ser et typisk scenario ut på klinikken på Østerbro, der Signe Saxe Jessen daglig hjelper søsken, kollegaer, naboer samt foreldre og barn med å løse konflikter.
Felles for dem alle er at de er i konflikt – men når de trår over dørstokken til konfliktmeglerens konsultasjon, er det med et ønske om å få konflikten løst.
Og det er ikke alltid lett, men ifølge Signe Saxe Jessen kan evnen til å si unnskyld være nøkkelen.
Det er ikke et sunnhetstegn i et forhold at man aldri blir uvenner. Tvert imot, forklarer Signe Saxe Jessen:
– Suksesskriteriet er at man kan si unnskyld til hverandre og stole på at man har hverandres rygg – selv om man er uenige.
En ekte unnskyldning skaper følelsesmessig trygghet og styrker relasjonen. Når vi sier unnskyld, viser vi forståelse for at vi har såret den andre – og vi tar ansvar for våre egne handlinger.
Les også: Dette skal du aldri si i en unnskyldning
«Unnskyldningen – og dermed erkjennelsen av den andres sårede følelser – viser en anerkjennelse og respekt for forskjellighet som gjør det trygt å være sammen.»— Signe Saxe Jessen, konfliktmegler
Hvis vi derimot ikke sier unnskyld, kan det skape utrygghet og avstand mellom oss. Man kan føle seg urettferdig behandlet og oppleve at følelsene ens ikke betyr noe for den andre. Da kan det oppstå spenning og distanse i forholdet.
– De vanskeligste konfliktene er der den ene trekker seg, fordi dialogen aldri blir tatt, sier Signe Saxe Jessen.
Små ting kan raskt vokse seg store hvis ingen tar ansvar eller anerkjenner den andres følelser.
Det kan føre til flere og større krangler – og i verste fall tapt respekt og tillit.
Les også: Derfor har du vanskelig for å ta imot en unnskyldning
«Hvis man ikke vil si unnskyld og bare gjør den andre til problemet, mister man forståelsen for og kontakten med hverandre.»— Signe Saxe Jessen, konfliktmegler
En stor del av arbeidet til Signe Saxe Jessen tar utgangspunkt i en modell der fokuset er på følelser, ønsker og behov.
Ut fra den modellen hjelper hun folk med å uttrykke seg så konkret som mulig – altså å sette ord på ønsker og behov, og å lytte til hverandre.
En klassisk feil oppstår når vi diskuterer ut fra fakta, uten å sette ord på ønskene og behovene som ligger bak.
For først når vi forstår hverandres behov, kan vi virkelig komme videre i en konflikt, forteller Signe Saxe Jessen:
– Jeg vil gjerne at folk sier følelsene sine høyt. Men følelsene er bare veivisere for det som ligger under: Hvilke ønsker er ikke blitt møtt, og hvilke behov er viktige å få dekket?
Det kan for eksempel være behov for trygghet, respekt, anerkjennelse, aksept osv.
«Veien til erkjennelse ligger i behov og ønsker. Hvis vi strander oppe i følelser og fakta og rett og galt, blir det hardt mot hardt.»— Signe Saxe Jessen, konfliktmegler
Å si unnskyld handler om å ta ansvar og være villig til å erkjenne at du har gjort noe som har såret den andre. Hvis du holder fast ved din egen rett, låser du konflikten og skaper ubalanse i relasjonen.
Når den ene parten har uttrykt sine ønsker og behov, er det derfor viktig at den andre tar ansvar og kommer med en erkjennelse. For eksempel:
Jeg handlet som jeg gjorde fordi det føltes riktig for meg. Men jeg ser at du er blitt rammet av det. Det er jeg virkelig lei meg for.
Hvis du tror at du mister ansikt ved å si unnskyld, tar du feil. Tvert imot vokser du som menneske når du tar ansvar, forteller Signe Saxe Jessen.
«Mange har ikke behov for en unnskyldning – selve erkjennelsen fra den andre er ofte forløsning nok i seg selv.»— Signe Saxe Jessen, konfliktmegler
La oss ta et eksempel.
Mads og Beate er på middag hos noen venner. Mads fleiper med Beates evner på kjøkkenet, og alle ler. Men hjemme sier Beate: «Det er faktisk nedlatende at du spøker på den måten.» Mads går i forsvar: «Nei, du må da tåle en spøk – det var jo bare for moro.» Snart går konflikten i ring.
De strander øverst i trekantmodellen i fakta, beskyldninger og forklaringer.
Les også: Finn ditt tilknytningsmønster: Hvordan oppfører du deg i relasjoner?
I en konflikthåndtering vil Signe Saxe Jessen be Beate komme så langt ned i trekanten som mulig ved å uttrykke behovene sine: Jeg ble faktisk lei meg og følte meg ydmyket. Jeg vil gjerne at du lar være å lage slike vitser.
I stedet for å skyte tilbake og bebreide Beate, bør Mads lytte og ta det på alvor. Det kan høres slik ut: Det var ikke min hensikt. Det er jeg lei meg for.
– Ofte er det nettopp erkjennelsen og forståelsen som skaper forløsning – ikke nødvendigvis ordet unnskyld, sier Signe Saxe Jessen.
«Det er faktisk «en dobbel krenkelse» hvis du har gjort noen lei seg, og etterpå ikke vil anerkjenne følelsene deres, men i stedet går i selvforsvar og gir ham eller henne skylden.»— Signe Saxe Jessen, konfliktmegler
Det å si unnskyld skaper som regel respekt hos den andre – ikke det motsatte.
Men det finnes situasjoner der du ikke bør si unnskyld:
Les også: Parterapeut: Fordel oppgavene jevnt, og få et godt parforhold