Når håret blir grått og rynkene flere, forandres omverdenens syn på oss, og kanskje også vårt syn på oss selv. Lær mer om fenomenet alderisme.
ALDER - Er det upassende når en eldre kvinne har langt hår og viser en del hud? Det eksistyerer mange fordommer mot eldre i vårt samfunn.
Visste du at i Hollywood-filmer har kvinner færre replikker jo eldre de er? At annenhver person ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) har et negativt syn på eldre, og at eldre blir systematisk utestengt fra forskjellige medisinske forsøk, selv om de faktisk er den gruppa som mest sannsynlig ender med å få behandlingen til slutt?
La oss begynne med å slå fast én ting: Alderisme finnes, og vi må faktisk takle fordommer knyttet til alderen vår absolutt hele livet.
På samme måte som at man kan oppleve for eksempel rasisme og sexisme, kan man nemlig også bli utsatt for alderisme. Og sannsynligheten for at det skal skje, er faktisk ganske stor.
Når du er yngre, kan det for eksempel handle om at sjefen ikke tør å betro deg en arbeidsoppgave du selv mener at du er kompetent nok til å ta deg av, eller at du forventes å tilføre arbeidsplassen nytenking ene og alene på bakgrunn av din unge alder.
Likevel er det som oftest de eldre vi snakker om når det handler om alderisme. I et samfunn hvor nytt er bedre enn gammelt, og hvor «antiage» er bedre enn «age», blir ikke alltid en godt voksen person satt mye pris på.
Hva er det som skjer når det ikke lenger er plass til alle lysene på bløtkaka, og man har begynt å spisse ører når ordet «pensjon» blir nevnt?
Alderisme kommer til uttrykk både som fordommer, stereotyper og ren aldersdiskriminering.
Risikoen for å bli langtidsledig er stor hvis man havner utenfor arbeidsmarkedet etter fylte 60 år, og det er ikke uvanlig at arbeidsplasser investerer mindre penger i etterutdannelse for eldre medarbeidere enn yngre. Det tyder på at ideen om at gamle hunder ikke kan lære nye triks, lever i beste velgående.
I en stor rapport om alderisme fra 2021, har WHO kartlagt hvilke fordommer som råder om eldre på arbeidsplasser.
De blir blant annet sett på som lite fleksible, umotiverte og teknologisk inkompetente. Den samme rapporten konstaterte også at eldre i mediene som regel blir presentert som senile, lite attraktive og hjelpeløse – hvis de altså i det hele tatt blir skrevet om.
En tysk studie har tidligere anslått at bare rundt 8,5 prosent av alle hovedroller i de store søndagsseriene på tv var eldre karakterer.
WHOs rapport om alderisme kartla en del fordommer og stereotyper – positive så vel som negative – om både eldre og gamle.
Her er de som råder i helsesektoren, på arbeidsplasser og i mediene.
Helsesektoren | ||
| UNGE er ... | ELDRE er ... | |
|---|---|---|
| Positive stereotyper |
... sunne ... fysisk aktive ... sterke og energiske |
... varme ... behagelige |
| Negative stereotyper |
... risikovillige ... stoffmisbrukere ... stressede og engstelige |
... irritable ... ensomme ... skrøpelige og svake ... aseksuelle |
På arbeidsplassen | ||
| UNGE er ... | ELDRE er ... | |
| Positive stereotyper |
... energiske ... ambisiøse ... datakyndige |
... pålitelige ... erfarne ... sterke sosialt ... gode ledere |
| Negative stereotyper |
... selvopptatte ... illojale ... bortskjemte ... late |
... ufleksible ... umotiverte ... iinkompetente ... dårlige på IT |
I medierne | ||
| UNGE er ... | ELDRE er ... | |
| Positive stereotyper | ... attraktive |
... sunne ... engasjerte ... kan ta vare på seg selv |
| Negative stereotyper |
... vanskelige ... kriminelle |
... lite attraktive ... ulykkelige ... senile ... avhengige av hjelp |
Alle disse fordommene om eldre tar vi så med oss inn i alderdommen. Vi slutter altså ikke å ha et negativt syn på eldre bare fordi vi selv blir gamle.
Derfor snakker man også om en såkalt egenrettet alderisme hvor man som eldre har aldersbetingede fordommer mot en selv.
– Mange eldre vil nødig kalles gamle, seniorer, grått gull eller noe annet som kan være forbundet med det å være gammel. Å være gammel blir ganske enkelt ikke sett på som spesielt attraktivt, forklarer Anette Tybjerg-Jeppesen, som forsker på alderisme.
Egenrettet alderisme kan anta mange former. Det kan for eksempel være at du ikke lenger synes at du er like mye verdt, fordi du er blitt pensjonist og ikke lenger «bidrar» til samfunnet i like stor grad som før.
Eller at du opplever et slags identitetstap når håret mister sin opprinnelige farge. Mens du tidligere var blondine, mørkhåret, brunette eller rødtopp, er du nå en del av den samme ensartede massen av grå hjelmer.
Selv om all forskning tyder på at vi fremdeles setter pris på et aktivt sexliv etter overgangsalderen, er eldre forsiktige når det gjelder å snakke om seksuelle utfordringer med legen sin.
Eldre er statistisk sett blant de befolkningsgruppene som har lavest risiko for å bli utsatt for vold, men frykter det mest. Forskerne forklarer dette paradokset med en offentlig debatt som ofte tegner et bilde av eldre som svake og hjelpeløse.
Forskning fra Belgia tyder på at eldre medarbeidere har en tendens til å gå av med pensjon tidligere hvis de selv har negative tanker om det å bli eldre.
Hvis man snur fordommene innover, ser det ut til at det kan ha en del negative konsekvenser for helsa. Såkalt egenrettet alderisme – eller det å ha negative tanker om sin egen aldringsprosess – er nemlig forbundet med økt risiko for depresjon, hjerte- og -karsykdommer og tidlig død.
En annen konsekvens av egenrettet alderisme kan være at man blir veldig opptatt av å bekjempe alderen sin. Når vi leser om eldre som ved hjelp av iherdig trening og kosmetiske inngrep får et yngre utseende, kan det muligens oppfattes som inspirerende, men samtidig kan det bidra til å forsterke en alderisme som tilsier at man for enhver pris ikke må bli gammel.
Selv om det for tiden er mye fokus på alderisme, satte psykiateren Robert Neil Butler navn på fenomenet allerede i 1969, og det er heller ikke noe nytt at vi hyller spretne rumper og frisk pust.
– Vi har alltid lett etter ungdomskilden, men de siste årene er vi nok blitt mer bevisste på at alderismen finnes. Dessuten har det skjedd en utvikling i samfunnet som i større grad belønner høyt tempo og omstillingsevne. Begge deler er ting vi i høy grad forbinder med unge mennesker, sier aldersforskeren.
Derfor er det også sterke krefter vi slåss mot når alderismen skal bekjempes. Som enkeltindivider må vi naturligvis være klar over våre egne fordommer og inngrodde stereotyper, men samtidig er det viktig å innse at de samme fordommene og stereotypene stammer fra en kultur som vi alle er en del av.
Derfor kreves det også større politiske og samfunnsmessige forandringer for å ta et oppgjør med det stigmaet som er forbundet med det å være gammel.
Det kan for eksempel være at man fra politisk hold forandrer pensjonsalderen, eller at arbeidsplasser tar initiativ til at eldre og yngre medarbeidere møtes på tvers av generasjonene. Forsning viser at det ikke nødvendigvis er noe som skjer av seg selv.
Selv om vi i den vestlige del av verden trolig har en oppfatning av at besteforeldregenerasjonen i andre deler av verden nyter større respekt, ser det faktisk ut til å være tilfelle.
Uavhengig av politiske initiativ og generell velvilje, er det heller ikke sikkert at vi kan komme alderismen til livs. Ifølge noen forskere har den nemlig sammenheng med vår frykt for døden.
Vi liker ganske enkelt ikke å bli påmint om at vi skal dø, og det gjør jo alderdom, enten det er snakk om vår egen eller andres.
– Det er et åpent spørsmål hvordan vi kan bli flinkere til å akseptere og håndtere aldringsprosessen og døden som venter i enden. Men én ting er sikkert: Vi må snakke om det – både aldringsprosessen og den alderismen som følger med – og det er vanskelig, sier Anette Tybjerg-Jeppesen.