Du er verken avstumpet eller unormal om du elsker grusomme forbrytelser på TV eller i bøker. Snarere tvert imot. Se hva du får ut av å være skrekkfan, og forstå hvorfor det er naturlig å være redd.
UHYGGE PÅ SKJERMEN er et trygt sted å prøve ut frykten, slik at vi blir bedre til å håndtere den i det virkelige livet.
Du trenger ikke se på mange bestselger- eller topp 10-lister over podcaster og serier for å få bekreftet at det skumle er på fremmarsj. Vi sluker underholdning om seriemordere, overnaturlige vesener og kriminalitet.
Og hvis du er av den typen som slapper av til – eller til og med liker – skrekkhistorier, har du sikkert spurt deg selv om du er normal. Til det kan vi bare svare "ja".
Trangen til å dyrke det skremmende og grusomme har en naturlig forklaring, og det kan til og med være sunt for oss. Gjennom fiksjonens verden lærer vi nemlig å håndtere negative følelser som angst og stress.
For å forklare hvordan dette fungerer, har vi snakket med to ledende eksperter på området: Mathias Clasen og Marc Malmdorf Andersen, som blant annet forsker på hvorfor vi mennesker frivillig oppsøker skrekk ved Recreational Fear Lab ved Aarhus Universitet.
Helt fra vi er små, finner vi glede i en viss grad av skrekk og uhygge. For eksempel når vi leker gjemsel, blir kastet opp i luften og fanget igjen, eller når voksne synger "Bjørnen sover" og avslutter med et farlig bjørnebrøl.
Sistnevnte er faktisk det som i skrekksjangeren kalles "jump scare". En bevisst skremselstaktikk som får oss til å hoppe i stolen under en skrekkfilm, og som vi tydeligvis synes er morsomt allerede i barnehagealder.
"Barn synes ofte at frykt og skremsler er veldig spennende, og de leker gjerne noe litt skummelt hvis de får lov. Barn elsker for eksempel Halloween, og jo eldre vi blir, desto mer inkorporerer vi uhygge i mediekonsumet vårt", sier Marc Malmdorf Andersen, som også er lek- og kognisjonsforsker ved Interacting Minds Centre ved Aarhus Universitet.
Det er altså noe som tyder på at interessen for det skumle er medfødt. Det samme er hjernens fryktsystem, som forteller oss hvordan vi skal reagere i skumle og skremmende situasjoner.
Når urmennesket opplevde trusler fra for eksempel rovdyr og reptiler, slo fryktsystemet inn slik at vi kunne reagere på riktig måte ved enten å flykte, fryse eller slåss.
Test deg selv: Er du konfliktsky?
Ifølge skrekkforsker og ph.d. Mathias Clasen er fryktreaksjonene stort sett de samme når vi ser en skrekkfilm eller går inn i et hjemsøkt hus.
"Deler av fryktsystemet vårt skiller ikke mellom reelle farer og innbilte farer. De fleste er for eksempel vant til å holde en pute foran ansiktet når det er noe skummelt på skjermen, på samme måte som man kan holde armene opp foran hodet for å beskytte seg mot et angrep."— Mathias Clasen, ph.d. og lektor ved Institutt for Kommunikasjon og Kultur ved Aarhus Universitet.
Selv om det er naturlig for oss, høres det ikke morsomt ut å bli vettskremt, få hjertet i halsen og lyst til å flykte.
Men mange synes det er det, og ifølge Mathias Clasen skyldes det biologien vår. Vi er kodet til å finne glede i ting som sikrer vår egen og artens overlevelse.
Les også: Hvorfor er jeg ensom når jeg har familie og venner?
"På samme måte som vi er kodet til å finne glede i sex og mat, er vi også kodet til å finne glede i skummel lek fordi det trener oss i å reagere på reelle trusler og farer, noe som er enormt nyttig for oss", forklarer han.
Det samme gjelder når dyreunger frivillig slåss mot hverandre i lek. Her utvikler dyrene ferdigheter som forbereder dem på å håndtere det farlige livet i naturen.
Under koronapandemien gjennomførte Mathias Clasen og hans kolleger en studie med 310 deltakere som viste at personer som så mangee skrekkfilmer, ble mindre psykisk påvirket av pandemien.
De følte mindre angst, hadde færre søvnproblemer og mindre konsentrasjonsvansker enn personer som så færre skrekkfilmer og serier på fritiden.
Og selv om studien er for liten til å konkludere entydig med at skrekkfilmer kan kurere angst og frykt, er det likevel tegn på at skummel underholdning forbereder oss på vanskelige situasjoner.
Les også: Depresjonstest - har du symptomer på depresjon?.
"Gjennom skumle filmer, spill eller spøkelseshus tester vi fryktsystemet vårt. Vi lærer noe om hvordan vi reagerer på angst og frykt, og hvordan vi kan undertrykke disse følelsene eller være i dem", sier Mathias Clasen.
Det var ikke tilfeldig at en av de mest nedlastede filmene under pandemien var "Contagion" fra 2011. En skrekkfilm om et virusutbrudd fra Hongkong som ender opp med å bli en verdensomspennende og dødelig pandemi.
"Selv om det bare var en film, fikk den likevel mange mennesker til å tenke på noen skremmende scenarier og forestille seg hvordan en svært voldelig pandemi kan utspille seg i verste fall."— Marc Malmdorf Andersen, kognisjonsforsker og lektor ved Institutt for Kultur og Samfunn, Aarhus Universitet
Ubehag kan også styrke oss mentalt i mer dagligdagse situasjoner. Et konkret eksempel kan være et jobbintervju eller en presentasjon på jobben som du er kjempenervøs for.
Adrenalinet pumper gjennom kroppen, pulsen øker, musklene spenner seg, hjertet løper løpsk og håndflatene svetter. Flukt-, fryse-, kamp- eller fluktreaksjonene setter inn.
Hvis du har opplevd disse kroppslige reaksjonene flere ganger, f.eks. gjennom lek eller fiksjon, kan du lettere forstå dem, de vil ha mindre innvirkning på atferden din og du kan reagere mer hensiktsmessig på dem i situasjonen.
Les også: 7 gevinster hjernen din får når du trener
For å forstå nøyaktig hvordan dette fungerer, kan du ifølge Marc Malmdorf Andersen forestille deg at du sitter på kino.
Plutselig oppdager du at godteriposene til alle de andre er veldig høylydte. Men din egen godtepose, derimot – den bråker ikke så mye i det hele tatt. Du er faktisk ganske flink til å spise godteri i stillhet.
Det er fordi hjernen din kan forutse at det vil komme en lyd når du stikker hånden ned i din egen godtepose, og derfor undertrykker hjernen støyen og ubehaget fra akkurat den lyden.
"På samme måte kan du tenke deg at hvis du har aktivert fryktsystemet ditt mange ganger, for eksempel ved å se skrekkfilmer eller hoppe i fallskjerm, kan kroppens indre signaler ha blitt mye mer forutsigbare for deg. Det kan bety at de ikke føles like voldsomme", forklarer Marc Malmdorf Andersen.
SKREMMENDE FIKSJON - kan gi oss mulighet til å teste fryktsystemet vårt.
Det er ikke uvanlig å høre om mennesker som skrur opp forbruket av skrekk når livet blir tøft. Umiddelbart skulle man kanskje tro at det hjelper å høre om andre som har det verre enn oss selv, eller at vi flykter fra virkeligheten.
Men så enkelt er det ikke, hvis du spør forskerne. Både Mathias Clasen og Marc Malmdorf Andersen mener at vi trekkes mot fiksjon som på en eller annen måte representerer de virkelige utfordringene vi selv står overfor.
Les også: 6 tips til å snakke med noen i sorg.
"Skjønnlitteraturen lar oss føle noe sterkt som kan ligne på det vi selv sliter med. Men i motsetning til ekte angst vet du nøyaktig hvor følelsene kommer fra, og du kan avslutte den når du vil og ta kontroll over følelsene", sier Mathias Clasen.
Sammenhengen mellom for eksempel angst og depresjon, og vårt forbruk av skremmende underholdning, er et område der det trengs mer forskning.
Vi hører stadig flere historier om mennesker med generalisert angstlidelse eller depresjon som bruker skrekkfilm som en form for selvmedisinering, men jeg tror ikke det er så enkelt som å tenke at "det er i hvert fall ikke meg", sier Clasen.
KILDER: Mathias Clasen, ph.d. og lektor på Institutt for Kommunikasjon og Kultur på Aarhus Universitet, forsker på skrekk og er leder av Recreational Fear Lab og Marc Malmdorf Andersen, ph.d. og kognisjonsforsker og lektor ved Institutt for Kultur og Samfunn – Interacting Minds (IMC)– på Aarhus Universitet