Søvnvansker, hjertebank og magesmerter kan være tegn på stress – en tilstand som over tid kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og depresjon. Er du berørt? Lær mer om stress her.
ER DU STRESSET og utmattet, og føler du at hverdagens oppgaver plutselig er uoverkommelige? Ta IFORMs test her.
Merker du at du er i litt for høyt gir – med tankemylder, uro i kroppen og en tretthet som ikke forsvinner av seg selv?
Du er langt fra alene. Stress kan ramme alle, og det sniker seg ofte inn når vi er i gang med å klare alt, glemmer pausene og overser kroppens advarselssignaler.
Heldigvis er det mye du kan gjøre for å komme på rett spor igjen.
Lær mer om hva stress er, hvorfor det oppstår og hvordan du kan finne tilbake til roen, balansen og deg selv.
Stress er en naturlig del av det å være menneske. Vi blir alle stresset fra tid til annen, og det er ikke noe alarmerende med det.
I bunn og grunn er det en kamp-, flukt- eller frys-mekanisme som slår inn når vi står overfor en trussel. Kroppen vår reagerer fysisk på stress ved å mobilisere mer energi slik at vi kan prestere bedre. Og nettopp denne strategien – en akutt stressrespons som hjelper oss til å prestere bedre på kort sikt – har hjulpet oss til å overleve i tusenvis av år.
Omvendt kan stress bli en trussel mot liv og helse hvis det går fra å være akutt og kortvarig til å bli kronisk og langvarig.
Det er ofte langvarig stress – det som gjør at vi plutselig ikke klarer å gjøre det vi pleier å gjøre – vi tenker på når vi snakker om stress og stressrelaterte sykemeldinger i vårt moderne samfunn.
Vi opplever og tolker verden på forskjellige måter. Derfor er det også helt individuelt hva som stresser oss, og hvor mye som skal til for å vippe balansen. Mens noen av oss får hjertebank og opplever stress når vi er i ferd med å komme for sent til en avtale, tar andre situasjonen helt med ro.
Generelt kan man si at vi blir stresset når vi ikke kan oppfylle kravene som stilles til oss – enten kravene kommer fra oss selv eller andre. Hvis kravene overstiger ressursene våre, er vi på god vei mot en stressreaksjon.
Årsakene til at vi havner i den uheldige stress-statistikken er forskjellige, og kan skyldes både stress på jobben og i privatlivet. Det kan være mengden av krav som blir for overveldende, men det kan også være emosjonelle utfordringer eller komplekse oppgaver som stresser oss.
Hvis du i en periode er spesielt sårbar, er det større risiko for å bli rammet av stress. Det kan for eksempel være at du har barn som ikke trives, og at du i tillegg opplever stort press på jobben. Antall hendelser, alvorlighetsgraden av dem og ikke minst tidspunktet de inntreffer, har stor betydning for hvor påvirket vi blir.
Og i motsetning til hva mange tror, er det ikke en spesiell personlighetstype som rammes. Alle kan bli rammet, og derfor er det også synd når mange stress-rammede klandrer seg selv og opplever det som et nederlag.
Du har sikkert hørt noen si at de var stresset hvis de var midt i en travel periode. Kanskje har du selv sagt det samme.
Men stress og travelhet er to helt forskjellige ting. Travelhet er preget av at det går fort. Hvis du «bare» er travel, har du fortsatt oversikt og sannsynligvis også lyst til det du skal gjøre. Du er i stand til å parkere ting mentalt og slappe av.
Stress er derimot preget av at du er anspent og ikke har energi eller lyst til å utføre oppgavene du står overfor. Travelhet kan imidlertid føre til stress hvis du ikke husker å slappe av, så du kan ikke bare lene deg tilbake i troen på at du er i sikker sone. Ingen av oss orker å være travle hele tiden, så husk å ta pauser.
Les også: Er noen mennesker mer utsatt for stress enn andre?
«I motsetning til hva mange tror, påvirker ikke stress en bestemt personlighetstype. Alle kan bli påvirket.»
I utgangspunktet er det de samme mekanismene som setter i gang i kroppen din, uansett om du er utsatt for kortvarig eller langvarig stress. Hjertet slår raskere, pulsen stiger og stresshormonene adrenalin og kortisol stiger i kroppen.
Men mens den kortvarige formen kan være til hjelp i en krisesituasjon, kan den langvarige formen derimot være til hinder for deg.
Her kan du lære mer om hvordan det føles å være i en akutt stresset situasjon – og hvordan det føles når stress blir langvarig eller kronisk.
STRESS ER ET INDRE, URGAMMELT INSTINKT – og kan være både din hjelper og din motstander.
Ved kortvarig stress banker hjertet ditt raskere, pulsen og blodtrykket stiger, og blodet blir litt tykkere, slik at det lettere kan koagulere hvis du blør (en urgammel reaksjon fra dengang, du risikerte å bli bitt av en sabeltiger).
Samtidig økes nivåene av sukker og fett i blodet samt blodtilførselen til musklene – og kroppen din går inn i en hormonell tilstand, hvor mengden av hormonene adrenalin og kortisol stiger.
Alt dette gjør at du blir i stand til å reagere raskere – du får de superkreftene som trengs for å yte det lille ekstra som situasjonen krever. Uansett om det er i trafikken, på jobben, ved eksamensbordet eller lignende.
Som utgangspunkt er kortvarig stress altså ikke farlig for helsen din. Man må imidlertid være oppmerksom på at hvis man blir utsatt for flere belastende opplevelser i løpet av kort tid, kan kortvarig stress godt bli til langvarig stress, og det kan være skadelig for helsen din.
Det er derfor viktig at når utfordringen er overstått, må kroppen og sinnet ditt få muligheten til å komme seg igjen og restituere seg.
Langvarig stress gir fysiske, psykiske og atferdsmessige symptomer som hjertebank, trykk over brystet og dårlig humør.
Samtidig sover du dårligere, du får problemer med å huske ting, og du blir kanskje både trist, motløs, irritabel, anspent og oppfarende.
Hvis du er i en tilstand av langvarig stress, øker mengden sukker og fett i blodet, blodtrykket stiger og immunforsvaret svekkes. Det belaster hjertet og sirkulasjonen og sliter på kroppen.
Langvarig stress kjennetegnes ikke bare av dårlig livskvalitet – det kan også være farlig hvis det fortsetter over lengre tid. Det øker for eksempel risikoen for lidelser som depresjon, angst, hjerte- og karsykdommer og forverring av kroniske tilstander som diabetes.
For at det skal være snakk om langvarig stress, snakker man om uker eller måneder. Men det er vanskelig å sette et nøyaktig tall på.
LES OGSÅ: Er du overbelastet? Symptomer du bør kjenne til og være oppmerksom på
Ja, kronisk stress kan være farlig for helsen din, da tilstanden kan føre til varige skader på både kropp og sinn. Når kroppen er i konstant alarmberedskap, belaster det flere systemer i kroppen.
Les også: Magesår: Symptomer du bør være oppmerksom på
Nei, heldigvis kan mange av disse skadene forbedres eller leges hvis tilstanden håndteres. Hjernen har en viss evne til å «reparere» seg selv gjennom nevroplastisitet, spesielt hvis man får riktig støtte, behandling og tid til å restituere seg. Tidlig innsats er imidlertid viktig for å unngå varige mén.
Det viktigste er å ta reaksjonen på alvor – det er kroppens måte å si at noe må endres.
Ja, hvis du opplever stress over lengre tid, kan du få det som kalles stressøye – i fagterminologi kalt Central Serøs Chorioretinopati. Man mener at det forhøyede nivået av hormonet kortisol kan bidra til å gi stressøye.
Ved stressøye oppstår det en væskeutlekking fra blodkarene i årehinnen. Væskeansamlingen kan trenge inn under den foranliggende netthinnen og få den til å løsne seg. For de fleste vil netthinneavløsningen og væsken forsvinne av seg selv etter 3-4 måneder – og man vil kunne se helt normalt igjen.
Andre må behandles før det blir bedre, og atter andre risikerer å få varig synstap hvis det for eksempel oppstår arrvev i netthinnen.
Oftest blir det ene øyet hardere rammet. De fleste vil oppleve at synet blir sløret, eller at det oppstår formforvrengninger. Det kan være for eksempel bokstaver som begynner å hoppe. Det er også svært vanlig å få en sløret gråbrun flekk i midten av synsfeltet.
STRESS KAN PÅVIRKE SYNET – og forårsake det som populært kalles «stressøye».
Kanskje har du hørt at man kan måle nivået av stresshormoner som kortisol og adrenalin i blod, spytt og urin?
Det er også riktig. Men du kan ikke bruke resultatet til å avgjøre hvor stresset du er, og om du lider av langvarig stress.
Hormonnivåene dine faller og stiger i løpet av en dag, og det finnes også andre sykdommer som kan få for eksempel kortisolnivået i kroppen til å stige.
Stress skal tas på alvor – det er kroppen din som forteller deg at noe er galt. Hvis du lar det stå på for lenge, kan tilstanden din utvikle seg og bli vanskeligere å behandle.
Hvis du har alvorlige symptomer – som søvnproblemer, konstant tretthet, gråt, konsentrasjonsvansker eller fysiske symptomer som hodepine og hjertebank – kan sykmelding være det eneste riktige.
Det kan være full sykmelding eller delvis sykmelding.
Avhengig av situasjonen din, kan det være en fordel å opprettholde kontakten med arbeidsplassen gjennom for eksempel redusert arbeidstid, fleksitid eller tilpassede oppgaver. Det kan gjøre det lettere å komme tilbake til jobben, at man som arbeidstaker ikke trekker seg helt ut.
Og så er det viktig å huske at man ikke trenger å være tilknyttet en arbeidsplass for å få alvorlig stress. Tvert imot opplever mange at det – avhengig av årsaken – kan være en stressfaktor i seg selv å stå utenfor arbeidsmarkedet.
Hvis du tror du er rammet, skal du kontakte legen din, som kan hjelpe deg med å avklare hva du skal gjøre.
Varigheten kan variere mye fra person til person. For enkelte er noen uker nok til å komme på rett kjøl, mens andre trenger flere måneder – det kommer an på hvor alvorlig stress du lider av og hvor lenge det har fått lov til å utvikle seg.
Det viktigste er ikke tiden – det er at man får den nødvendige roen og støtten til å komme seg.
EN SYKMELDING kan bli nødvendig hvis du er alvorlig rammet av stress.
I utgangspunktet kan du reise bort når du er sykemeldt for stress, men det krever litt mer finesse enn bare å pakke kofferten og stikke.
Legen som har sykmeldt deg, må vurdere om en reise er forenlig med sykmeldingsgrunnen.
Hvis du reiser utenlands, må du få NAV sin godkjenning.
Du må fortsatt følge sykmeldingens intensjon.
Forskning tyder på at personer som har opplevd kronisk stress, kan ha en økt følsomhet overfor stress i fremtiden.
I en undersøkelse fra Regionshospitalet Gødstrup i Danmark, sa halvparten av tidligere stresspasienter at de fortsatt følte seg utfordret fire år etter sykemeldingen. De opplevde symptomer som tretthet og manglende overskudd i sosiale sammenhenger.
En annen undersøkelse, også fra Danmark, viste at ansatte som hadde følt seg stresset i løpet av de siste to ukene, hadde mer sykefravær og flere dager i arbeidsledighet i de påfølgende fire årene.
Det er altså noe som tyder på at tilstanden kan ha langvarige effekter på både kropp og sinn.
Hvis kroppen ikke har gjenvunnet sin fulle motstandskraft mot stressfaktorer, kan den lettere bukke under for stress igjen. Det er altså viktig både å reagere tidlig på stress-symptomer – samt å være oppmerksom på stresshåndtering og forebygging, etter at man er blitt meldt frisk igjen.
Selv om det er viktig å søke profesjonell hjelp ved alvorlig stress, kan du også selv gjøre mye for å roe ned kropp og sinn.
Her er noen enkle og effektive tips som både kan forebygge stress og hjelpe deg med å roe deg ned under en akutt reaksjon fra stress.
SENK TEMPOET, og gi kropp og sinn en sårt tiltrengt pause med mindfulness, meditasjon og naturopplevelser hvis du opplever stress.
Aksepter at du trenger å roe ned tempoet, og gi deg selv tillatelse til å gjøre mindre. Det er lettere sagt enn gjort, men dropp «bør-listen» og fokuser på det viktigste.
Hvis du fortsetter i samme tempo, risikerer du å bli så utbrent at du ikke orker å gjøre selv de minste ting i hverdagen.
Søvn er kroppens viktigste reparasjonsmekanisme. Dessverre kan søvnen også være noe av det vanskeligste å finne når stress-responsen er i full sving. Mange lider av tankespinn når de trenger å sove.
Prøv å legge deg til samme tid hver kveld, og unngå skjermer før leggetid. Det kan også hjelpe å meditere og lytte til avslappende musikk.
Hvis stress har ført til depressive symptomer, kan det også hende at du plutselig sover mer enn vanlig.
Enkle pusteøvelser kan roe ned nervesystemet.
Hvis du har problemer med å sovne om kvelden, kan du prøve en spesiell pusteteknikk som kalles 4-7-8-pusting.
Bare 20 minutter i naturen kan bidra til å senke stresshormonene. Gå en tur, se på trærne, lytt til havet eller sitt stille og lytt til fuglene.
Les også: Stress ned – 8 tips for en zen-tur
Det er viktig at du bygger inn små pustepauser i hverdagen.
Selv korte pauser på 5-10 minutter uten stimulering fra skjermer, skravling eller oppgaver vil roe ned en hjerne som opplever stress.
Lett mosjon som turgåing, yoga eller forsiktig sykling hjelper kroppen med å frigjøre stresshormoner. Trening har en dokumentert effekt mot stress.