Hvorfor er tankene mine mer dystre om natten?

Problemer har en tendens til å være enda mer fremtredende når vi våkner og hjemsøkes av dem om natten. Det er hjernen din som spiller deg et puss.

En kvinne ligger våken i sengen sin om natten. Hun har mørke tanker.

TANKER OM NATTEN er bare tanker. Ikke tro på dem, for de er ofte mer negative enn virkeligheten.

© iStock

Det finnes ikke noe verre enn å ligge søvnløs om natten og gruble over et tilsynelatende uløselig problem.

"De tingene vi ikke har klart å løse om dagen, dukker opp om natten. Ding! Vi våkner. Det er da vi tror vi er friske og våkne og kan være rasjonelle. Men glem det. Det kan vi ikke, sier psykolog Helle Hermansen.

Tvert imot kan grubling gjøre ting verre.

Når vi velger nattens våkne timer for å komme til bunns i noe vanskelig eller løse et problem, blir utfallet ofte et annet.

"Vi blir bare overveldet av negative følelser, angst og bekymring, og så får vi ikke sove, sier psykolog Helle Hermansen.

Les også: Metakognitiv terapi: Lær deg å gi slipp på bekymringene

Frontallappene er slått av
I tillegg til at du er roligere om natten, og ikke blir distrahert av tankene dine, er det en spesiell grunn til at problemer om natten får mer oppmerksomhet enn på dagtid.

Det er ikke deg det er noe galt med. Det er bare hjernen din som ikke er helt våken.

Det som skjer, er at området rundt frontallappene ikke er "slått på". Denne delen av hjernen er ansvarlig for planlegging, koordinering og oversikt, noe som er en forutsetning for mer logisk tenkning", forklarer psykologen.

Det er som et symfoniorkester uten alle blåserne. Det kommer musikk ut av det, men i en mangelfull versjon.

På samme måte krafser hjernen for å finne løsninger ut fra de evnene den har til rådighet.

"Det vi tenker med om natten, er vår emosjonelle hjerne, først og fremst det limbiske systemet, som styrer det emosjonelle. Det vil alltid være basert på frykt snarere enn på det rasjonelle, sier Helle Hermansen.

Ensidig oppfatning av problemet

Hvis du for eksempel ligger våken klokken to om natten og ser for deg en arbeidsoppgave, vil den emosjonelle hjernen umiddelbart tenke: "Hva er det verste som kan skje? Jeg kommer til å få sparken".

Hvis du derimot tenker på oppgaven i løpet av dagen, vil du gå mer systematisk til verks og tenke: "Hva er oppgavens omfang? Hvor mye tid har jeg til rådighet? Hva bør jeg gjøre først?".

"Når dømmekraften i hjernen er borte, tror du på følelsene dine. Det er lett å tenke negativt, for eksempel når man er deprimert, og utfordringene kan vokse seg mye større enn de egentlig er."
— Helle Hermansen, psykolog

På sikt kan nattlige grublerier føre til søvnproblemer, og med dem følger økt risiko for demens og psykiske lidelser.

Les også: Hvor mye dyp søvn trenger du

Sov på det

Før du vil skille deg fra partneren din, si opp jobben og generelt stikke av fra det hele, appellerer psykologen til at du venter med å trekke konklusjoner til om morgenen.

"Kuren er å slutte å tenke om natten, men det er lettere sagt enn gjort. Men du må innse at du ikke kan løse problemer på den tiden av døgnet. Løsningen kommer som regel av seg selv i løpet av dagen", avslutter hun.

Du kan lese hennes råd for å få bukt med nattlig tenkning her.

Hvorfor hjernen ikke kan løse problemer om natten

Når et problem oppstår, analyserer frontallappene (i storhjernen) og amygdala (i det limbiske systemet) hva de skal gjøre med det. Se grafen nedenfor.

Frontallappene vurderer sanseinntrykk basert på rasjonelle ting som tid og omgivelser. Amygdala leser situasjonen ut fra frykt og risiko. Ved opplevd fare sender amygdala beskjeder til andre deler av hjernen om å frigjøre for eksempel adrenalin, noe som fører til hjertebank og økt årvåkenhet.

Når vi sover, er frontallappene ikke aktive, så sanseinntrykk blir forholdsmessig vurdert mer negativt enn de ville blitt oppfattet som om dagen.

Dette er den korte forklaringen på hvorfor hjernen ikke er innstilt på å finne løsninger om natten, men heller vil være prisgitt følelsene sine.

TIPS: Trykk på punktene for å lese mer
Grafisk fremstilling av hjernens deler

Pannelapper

● Ligger på forsiden av storhjernen.
● Handler om bevisst tenkning, planlegging og organisering.
● Gjør oss i stand til å vurdere situasjoner, legge planer og løse oppgaver.

Amygdala

● Ligger i det limbiske systemet i storhjernen.
● Spesielt viktig for å bearbeide følelser.
● Herfra sendes signaler til andre deler av hjernen for å produsere for eksempel adrenalin i tilfelle fare.

HJERNEN er delt inn i områder som absorberer inntrykk som utløser reaksjoner. Men ikke alle deler er alltid "slått på".

© iStock