Når det handler om stress, har hormonet kortisol en stor del av ansvaret for de alvorlige symptomene du kan oppleve. Her får du vite mer om hormonet.
KORTISOL Stresshormonet kortisol er både venn og fiende – det kan hjelpe deg til å prestere, men på lang sikt kan det gjøre deg syk.
Hvis du noen gang leser en artikkel om at for eksempel sjokolade eller kattevideoer senker stressnivået, så er det trolig nivået av kortisol som er blitt testet. Kortisol er nemlig et hormon kroppen produserer i stressende situasjoner.
I akutte stress-situasjoner kan kortisol bidra til at du presterer ekstra bra - både fysisk og mentalt. På lang sikt er imidlertid høye kortisolnivåer skadelig. Les hvorfor - og finn ut hvordan kortisol både kan være nyttig eller skade kroppen.
Kortisol er et hormon kroppen produserer i stressede situasjoner, og et høyt nivå av kortisol er derfor en god indikasjon for stress. Hvis du noen gang leser en artikkel om at for eksempel sjokolade eller kattevideoer senker stressnivået, så er det trolig nivået av kortisol som er blitt målt
I akutte stress-situasjoner kan kortisol sammen med adrenalin hjelpe deg til både ekstra mental skarphet og generelt gjøre kroppen i stand til å yte sitt absolutt beste rent fysisk.
På lang sikt er derimot høye kortisolnivåer skadelig - både for psyken og kroppen - fordi vi ikke er skapt til å være i en konstant stress-situasjon.
Sammen med adrenalin og noradrenalin er kortisol et av kroppens tre viktigste stresshormoner. Kortisol blir produsert i binyrebarken etter signal fra hjernen. Signalet kommer nærmere bestemt fra hypofysen, som er en liten kjertel på størrelse med en ert, og den blir kontrollert av hypothalamus, en del av mellomhjernen.
Kortisol blir produsert når hypothalamus sier til hypofysen at den gjerne vil ha kortisol, og hypofysen melder videre til binyrene som deretter skiller det ut fra binyrebarken. Det er derfor du av og til hører at kortisol blir omtalt som binyrebarkhormon. Den tredelte kommunikasjonskjeden som regulerer produksjonen av kortisol heter HPA-aksen (*H = Hypothalamus, P = Pituitary glands (hypofysekjertel) og A = Adrenal glands (binyrrne*).
[2] Hypothalamus (et område i mellomhjernen) sender omgående beskjed til hypofysen (liten kjertel nederst i mellomhjernen) om at det er fare på ferde.
[3] Hypofysen videresender beskjeden til binyrene (to kjertel-organer som sitter på toppen av nyrene).
[4] Binyrene begynner nå å produsere hormonet kortisol, som sendes i en jevn strøm ut i blodet. Herfra når kortisolen ut i hele kroppen og gjør den klar til kamp eller flukt ved bl.a. å påvirke blodtrykket, musklene, stoffskiftet og fordøyelsen.
Kortisolens rolle kroppen avhenger av situasjonen. Når alt er fred og idyll, bidrar kortisolen til å regulere stoffskiftet, det vil si nedbrytingen av protein, fett og glukose.
Men kortisol spiller som nevnt også en sentral rolle i kroppens stressrespons. Når hjernen registrerer at det er fare på ferde, sender den signal til binyrene om å produsere ekstra kortisol og adrenalin. Vi snakker om at kroppen aktiverer sitt kamp- og fluktinstinkt, noe som er grunnen til at adrenalin også kalles kroppens kamphormon. Mens adrenalin virker raskt, virker kortisol langsommere og over lengre tid.
I mange tilfeller vil de ekstra hormonene være enormt nyttige. Det er kortisol sammen med adrenalin, som kan gi deg det siste løftet før en viktig presentasjon eller hjelpe deg til å få en energiboost på løpeturen. De fleste har sikkert opplevd følelsen av fullt fokus rett før noe viktig og krevende - det er kortisol som gjør at du klarer dette. Og du kjenner sikkert til uttrykket adrenalinkick, som faktisk er et svært presist uttrykk for hva som skjer: Kroppen produserer adrenalin for å kunne prestere, og hvis det ikke blir aktuelt så pumper adrenalinen formålsløst rundt i kroppen og nesten gir deg en lett følelse.
LES OGSÅ: Hva skjer i kroppen når jeg er stresset?
Ekstra utskillelse av kortisol er kroppens naturlige reaksjon på stressede situasjoner. Og kortisol har vært helt essensielt for vår overlevelse som art.
Problemet med kortisol oppstår hvis stress-situasjonen blir kronisk, og kroppen hele tiden tror den må mobilisere sin høyeste alarmberedskap. Da gjør kortisolen mer skade enn nytte. For mye kortisol i for lang tid kan gjøre deg syk av stress og til og med endre hjernen.
Her er tre områder der forskningen tyder på at et langvarig for høyt kortisolnivå skader hjernen.
Kortisol intensiverer aktiviteten i amygdalaen. Amygdalaen er det lille området i hjernen som håndterer frykt og forsvarsmekanismer. En hyperaktiv amygdala gjør deg kronisk mer engstelig.
Kortisol reduserer aktiviteten i hippocampus. Hippocampus tar seg blant annet av korttidshukommelsen, innlæringsevnen og stresskontrollen. Det er blant annet derfor et klassisk symptom på stress er sviktende hukommelse.
Kortisol skrumper din prefrontale cortex. Den prefrontale cortex medvirker til beslutningstagning, sosiale interaksjoner og konsentrasjonsevnen. Når den blir mindre, endrer viljestyrken seg og reaksjonsmønstre i sosiale situasjoner seg. Det er derfor den som er rammet av stress sliter med selv små oppgaver og kan oppleve humørsvingninger.
Kortisolen skadelige effekter stopper ikke ved hjernen. Hele kroppen lider dersom du har for høyt kolesterolnivå for lenge. Her er flere skadelige langtidsvirkninger av et for høyt kortisolnivå:
Kortisol hemmer immunforsvaret og øker risikoen for infeksjoner.
Kortisol får kroppen til å pumpe blodet raskere rundt, noe som øker risikoen for høyt blodtrykk, det gjør også blodet litt tjukkere, noe som øker risikoen for hjertestans.
Kortisol frigir fett fra fettlagrene, sender sukker fra leveren ut i blodet og øker appetitten - alt dette er ting som øker risikoen for overvekt og sukkersyke.
Selv om kortisolens funksjoner kan høres voldsomt destruktive for helsa, så er det viktig å huske på hvilken type situasjon kroppen tror den reagerer på når den produserer store mengder kortisol.
I en akutt krisesituasjon der du for eksempel må spurte fra et rovdyr, er det ikke viktig at immunforsvaret er på topp. Du trenger ikke et immunforsvar, hvis du ikke klarer å unngå rovdyret.
I et slikt scenario trenger du økt pult og høyere blodtrykk, og blodet blir noe tjukkere fordi raskere blodomløp betyr raskere transport av oksygen til musklene. Kattedyrene på savannen løper for eksempel raskt, og litt tjukkere blod er enormt nyttig hvis uhellet er ute og du blir bitt. Du blør rett og slett mindre når blodet er tjukkere.
Det er også en god grunn til at et økt nivå av kortisol frigir mer sukker fra leveren og mer fett fra fettlagrene, for kroppen trenger energi enten du har havnet i en flukt- eller kampsituasjon. Selv den store appetitten er det en årsak til, for etter en krise er det naturlig for kroppen å tro at det trengs ekstra energi for å fylle opp lagrene på nytt.
Kortisol er altså helt genialt, men ikke designet for et moderne prestasjonssamfunn der stress kan bli en permanent tilstand og kortisolnivået permanent for høyt.
Da resulterer et for høyt kortisolnivå i dårligere kognitive evner, infeksjoner, hjerte- og karsykdommer og overvekt - nettopp på grunn av de mekanismene som har vært helt uvurderlige for våre forfedre.
Ja, du kan senke kortisolnivået. Men på samme måte som med stress, så handler det mye om å endre vaner, så du har antakeligvis hørt noen av rådene før.
Søvn – nok søvn er ekstra viktig for deg hvis du er plaget av stress.
Mosjon – lett til moderat mosjon er godt for deg,hvis du er stresset (høyintens mosjon kan aktivere noen av de mekanismene du prøver at unngå).
Sunt kosthold – et ordentlig kosthold uten for mye sukker, men med rikelige mengder omega-3-fettsyrer, hjelper det til å få det overskuddet du trenger for å overvinne negative tankemønstre som får kortisolnivået til å gå bananas.
Kjæledyr - i den mer kuriøse avdelingen tyder noe forskning også på at kjæledyr kan senke kortisolnivået.
Når det er sagt, så kan stress være en ond spiral der kortisol hele tiden stikker kjepper i hjulene for deg hvis du bare kjører på som før. Når hjernen først har etablert et reaksjonsmønster der den responderer med frykt og angst, blir den reaksjonen mer og mer vanlig - den blir med andre ord en dårlig vane som hjernen hele tiden faller tilbake til.
Derfor er det viktig å ta eventuelle symptomer på stress alvorlig så fort de viser seg, og eventuelt gå til legen dersom du har svært uttalte symptomer.
STRESSTEST: Ta vår onlinetest og se om du er rammet av stress – eller er i faresonen
Du kan få målt kortisolnivået, både i spyttet, blodet og urinen. Det er imidlertid ikke sikkert at nivået av kortisol har sammenheng med stressnivået ditt. Andre sykdommer, som for eksempel Cushing's syndrom, kan heve kortisolnivået betraktelig, så det er ikke utelukkende en indikasjon på stress. Når du går til legen, er det derfor sjelden hun prøver å diagnostisere stress via en kortisolprøve. Hun vil oftere gå gjennom de symptomene du opplever selv.