Det er mye som kan skape stress og nesten én av fem I FORM-lesere har kjent det på kroppen, viser vår egen undersøkelse. Vi har snakket med en rekke kvinner om hva de gjerne skulle ha visst på forhånd, underveis og etterpå.
Travelhet på jobben, et dårlig arbeidsmiljø og ønsket om å være en perfekt overskuddsmamma. Mange ting kan gjøre det stresset, men psykolog Rikke Papsøe og en rekke stressrammede kvinner, gir deg her gode råd til håndtering av stress i de ulike fasene:
Du kjenner at noe er galt, men det har ennå ikke gått opp for deg hvorfor du blant annet har vanskelig for å konsentrere deg og har problemer med å huske ting – samtidig som humøret svinger veldig. Kanskje du også er plaget av hodepine eller nakkesmerter, og det er heller ikke unormalt å ha hjertebank eller en følelse av at brystet snører seg sammen. Selv om du til tider er helt utmattet, sliter du med å finne roen, og den endeløse tankestrømmen bekymrer deg sannsynligvis.
Lytt til hvordan du har det psykisk og fysisk. Hvordan har kroppen det? Ta de signalene du får alvorlig, og fortell andre hvordan du har det. Du vil helt sikkert møte forståelse og gjenkjennelse. Det er viktig fordi vi i pressede perioder ofte har en tendens til å glemme at andre kan ha det på samme måte.
Prøv å skjære kraftig ned på alle forpliktelsene både på jobben og på fritiden. Hvor kan du redusere belastningen? Prosjekter eller avtaler du kan droppe? På dette stadiet har trolig kroppen allerede behov for ro.
Om du bør sykmeldes, avhenger av hva du trenger. For noen er det best å jobbe videre med redusert arbeidstid, mens andre trenger fullstendig ro. Det viktigste er at du finner ut hva du må forandre på i livet ditt.
Ta symptomene alvorlig
«Jeg skulle ønske at jeg hadde våget å innrømme tidligere at jeg ikke kunne fortsette i det samme tempoet og at alle de fysiske symptomene jeg opplevde var tegn på stress. Jo lenger du får gravd deg ned, desto lenger blir veien opp igjen. Så ta symptomene alvorlig, ellers forlenger du bare hele prosessen.»
«I etterpåklokskapens lys burde jeg ha vært mye flinkere til å fortelle arbeidsgiveren min at jeg bokstavelig talt var i ferd med å drukne i arbeid. I stedet endte det med tre måneders sykmelding.»
«Jeg skulle gjerne ha visst hvordan jeg skulle finne ut hva jeg egentlig trengte. Jeg tror at mange kvinner har en lei tendens til å oppfylle andres behov først for å tilfredsstille sine nærmeste og kollegene. Men du må sette deg selv først for ikke å bryte helt sammen.»
«Mitt beste råd er å skrive ned symptomene fortløpende, slik at du husker hva som skjer med deg når du skal snakke med legen.»
«Jeg fikk drømmejobben rett etter studiene, men glemte helt å lytte til meg selv fordi alle sa at jeg var så heldig. De pekte på de verdifulle erfaringene jeg ville få, men jeg følte meg nesten kvalt av alt ansvaret. Derfor er mitt råd at du tar et ærlig oppgjør med deg selv om hva du er klar for å påta deg uansett hvor du er i arbeidslivet.»
«Spør noen som kjenner deg godt om du har forandret deg. Jeg skulle ønske at noen hadde sagt at jeg var skikkelig sur og til tider urimelig. Det var først da kjæresten min truet med å forlate meg at jeg gikk til legen og fikk konstatert stress.»
Du kan få en «skjer dette virkelig med meg?»-følelse der alt føles litt uvirkelig. Kanskje du har dårlig samvittighet overfor kollegene som får enda mer å gjøre når du er borte. Andre får en følelse av ikke å være gode nok for familie og venner. Stress, angst og depresjon er nært forbundet med hverandre, så det er også vanlig å føle tristhet eller håpløshet og ha generelt mange bekymringer.
For å komme ut av stresset, er du nødt til å ta hensyn til kroppens behov. Er du trøtt, så ta en lur. Grubler du for mye, så legg bort telefonen i stedet for å fylle på med flere inntrykk. Unngå å sjekke mailen og sosiale medier i den grad det er mulig. Selv om det kan føles som en pause å være på Facebook eller Instagram, ber du hjernen om å forholde seg til hundre ting samtidig, og det kan klarer den ganske enkelt ikke når den er overbelastet fra før.
Hjernen vil like å være ute i naturen hvis du er stresset. Lett mosjon som en rolig spasertur eller rolig yoga, kan også gjøre det lettere å kjenne sin egen kropp og være til stede i nået. Du blir sliten på en annen måte når du har vært fysisk aktiv, og det kan gjøre det lettere å sove om natta. Innfør en fast treningsrutine som du kan holde deg til og som du kan fortsette med også når du har kommet deg ut av stresset.
«Ta andres velmente råd med en klype salt. De som ikke selv har opplevd alvorlig stress, aner ikke hva de snakker om. Etter at jeg selv ble senket av stress, ringte jeg faktisk og unnskyldte meg overfor de venninnene jeg en gang hadde gitt råd til. Jeg forsto jo ikke en døyt av hva de gikk gjennom. Etter å ha vært helt nede i kjelleren selv, vet jeg at det eneste andre kan gjøre hvis de ikke selv har opplevd stress, er å lytte og være til stede med deg.»
«Mitt beste råd er å få mange klemmer. Det roer nervesystemet, og dessuten er det veldig godt å bli holdt rundt når du er presset.»
«Følelser som sinne, sorg og utbrenthet er ikke feil og du skal ikke skamme deg over å være irritabel eller ha kortere lunte. De 'stygge' følelsene har også lov til å være der, og de blir helt sikkert borte igjen når du begynner å lytte mer til deg selv og roer litt ned.»
«Da jeg ble senket av stress, la jeg på meg en del. Det var veldig vanskelig og jeg prøvde alt av slankekurer, som hadde helt motsatt effekt. Derfor er mitt beste råd at du gir deg selv og kroppen din fred og ro. Driv gjerne med rolig trening, men ikke press deg for mye når det gjelder slankingen. Stol på at kroppen helt sikkert blir som før. Det tar litt tid, og det er helt greit at du ikke vet hvor lang tid det tar.»
«For meg hjalp det å trene hardt, fordi alt annet virket så uoverkommelig. Når jeg trente styrke, sto jeg overfor en oppgave som jeg klarte å utføre selv om den var hard. Og etter hvert som ukene gikk, kjente jeg at jeg ble stadig sterkere. Det hjalp meg veldig.»
Kom godt i gang med treningen HER
«Du kommer til å være trøttere enn vanlig, så senk forventningene om hva du skal klare på én dag. Det kan være en prestasjon bare å komme seg ut av senga, så ikke forvent å rekke mer enn en tiendedel av det som er vanlig.»
Du sliter kanskje fremdeles med å huske, holde oversikt eller lære nye ting. Og har du hatt smerter, kan det godt hende at de sitter igjen selv om du ikke er stresset lenger. Det er naturlig å gå rundt og være bekymret og tenke mye på om dette kommer til å ende godt. Det hører med til prosessen, så disse bekymringene er ikke i seg selv et faresignal eller en grunn til å forbli sykmeldt. Mange som er blitt syke av stress, har også blitt bedre kjent med grensene sine. Du føler kanskje at du har våknet til et liv hvor du har mer klart for deg hva som er viktigst, men det er langt fra sikkert at du kan dure videre i samme tempo som før du ble syk.
Årsaken til stresset er at du i lengre tid har oversett kroppens signaler. Derfor gjelder det virkelig å reagere umiddelbart hvis du plutselig kjenner tegn på at du er i ferd med å bli stresset igjen.
Forestill deg at du er en bil med fem gir og husk å bruke alle girene i løpet av arbeidsdagen, og ikke bare det femte. Finn ut hvilke aktiviteter du kan drive med for å komme helt ned i første- og andregir. Du kan for eksempel gå bort til kaffemaskinen, prate med kollegene eller gå en liten tur.
«Da jeg ble sykmeldt på grunn av stress, spurte psykologen om jeg visste hvorfor jeg hadde blitt så syk. Jeg begynte straks å fortelle om alt det dårlige sjefen og arbeidsplassen hadde utsatt meg for. Etterpå spurte hun: 'Og hvordan reagerte du selv på det?' Spørsmålet gjorde meg rasende. Hva var det hun innbilte seg – at stresset var selvforskyldt? Men etter hvert lærte jeg at jeg ikke kunne skylde alt på arbeidsplassen. Jeg fikk stress fordi jeg altfor lenge glemte å passe på meg selv, aksepterte et elendig arbeidsmiljø og ikke evnet å tråkke på bremsen. Nå vet jeg at ansvaret ligger hos meg, og selv om det kan være noe av det vanskeligste i verden å innse det, er det i siste instans bare jeg selv som kan si stopp hvis jeg ikke trives.»
«Etter en alvorlig stressperiode er jeg blitt mye mer bevisst på hva jeg trenger. Jeg spør meg selv hvordan jeg har det, om jeg er glad når jeg står opp om morgenen og om jeg har det jeg trenger for at jeg skal kunne få en god arbeidsdag. Jeg er også blitt mye flinkere til å fortelle hvordan jeg opplever ting og er ærlig når det er noe jeg er misfornøyd med.»
«Kom tilbake i redusert tid i en periode hvis du i det hele tatt kan. Det betød veldig mye for meg å gjenopptahverdagen i mindre skala.»
«Det er viktig å være ærlig om sykdommen, også for å unngå at andre føler seg alene om å ha lignende symptomer. Så fortell andre hva du har vært gjennom. Da følger du også med på om du er i ferd med å få symptomer igjen.»
Kilde: Rikke Papsøe, psykolog