Langvarig stress skader nattesøvnen, og sover du dårlig øker du risikoen for stress. Lær mer om hvorfor og hva du kan gjøre.
GOD NATTESØVN ... er den beste beskyttelsen mot stress. Sjekk hva du kan gjøre for å gi søvnen optimale betingelser.
Du kjenner sikkert til det klassiske spørsmålet: Hva kom først - høna eller egget?
Det samme spørsmålet kan du stille når det gjelder stress og dårlig søvn, for stress fører til dårlig søvn som igjen fører til en lavere stressterskel og mer stress. Plutselig har du havnet i en ond sirkel som bare blir verre og verre.
I dag oppfatter de fleste av oss stress som noe negativt, men opprinnelig var stress en ganske smart tilstand som bidro til å sikre menneskehetens overlevelse. Når våre forfedre i steinalderen møtte en bjørn eller en fiende som angrep, gikk kroppen øyeblikkelig i alarmberedskap og gjorde kroppen klar til kamp eller flukt.
Helt konkret ble det i løpet av få sekunder dannet store mengder av stresshormonene adrenalin og kortisol, som ga våre forfedre ekstra ressurser til å håndtere situasjonen. Adrenalin sørget for eksempel for at de ble lysvåkne og fokuserte med en gang, mens kortisol økte blodgjennomstrømningen og sendte ekstra energi til musklene slik at de kunne yte optimalt.
I dag er det ikke så mange av oss som møter bjørner til daglig, men det vet ikke kroppen. Den reagerer fortsatt som i steinalderen, og gjør deg klar som et egg hvis du utsettes for kortvarig stress hvis du skal ha eksamen, holde tale eller bli ferdig med en stor oppgave på jobben.
Det smarte er at når den faretruende situasjonen eller den krevende oppgaven er over, sørger hjernen for å senke mengden stresshormoner igjen og kroppen finner tilbake til sitt normale nivå.
Problemet er bare at mange i dag sliter med langvarig stress, og da snakker vi om noe helt annet.
Langvarig stress oppstår når det “er fare på ferde” i lang tid, noe som vanligvis skjer når vi utsettes for krav og oppgaver vi verken klarer eller har tid til å klare.
Går du konstant rundt med for høye mengder adrenalin og kortisol, belaster det kroppen. Det skader blant annet immunforsvaret, svekker hukommelsen og forringer både mengden og kvaliteten på søvnen.
Og hvem klarer vel å overbevise kroppen om å slappe av og falle i søvn, når alle stresshormonene forteller den at det er en bjørn på soverommet? Dårlig søvn er da også som regel et av de første tegnene på at du lider av stress.
TEST: Er du stresset?
Det motsatte er dessverre også tilfellet. Du tåler fint en natt eller to med dårlig søvn, men sover du for lite over en lengre periode - for eksempel fordi du ser på TV eller er på sosiale medier til langt på natt - øker du risikoen for å bli rammet av stress.
Søvn er uhyre viktig for kroppen, for når du sover skjer det mange prosesser som bidrar tl å holde deg sunn, blid og frisk. Hjernen renses, immunforsvaret vedlikeholdes, musklene gjenoppbygges og hukommelsen oppdateres.
Får ikke kroppen den søvnen den trenger, vil alle disse prosessene halte, og det stresser kroppen. Det fører til at du blir dårligere til å tilegne deg ny kunnskap og takle nye utfordringer og oppgaver på jobben. Du blir dermed enda mer stresset av dette, noe som igjen gjør det vanskeligere å få god nattesøvn. Og da er du for alvor fanget i en ond sirkel.
Det korte, enkle og forebyggende svaret mot stresset er: Sørg for å få nok nattesøvn. Søvnforskere anbefaler generelt at voksne sover sju-åtte timer hver natt - det er den mengden som gir oss den laveste risikoen for å bli syke og de beste forutsetninger for å klare hverdagens utfordringer.
Hvis du allerede føler at du er rammet av stress, så blir det fort verre, for da kan du ikke bare gå og legge deg for å sove.
Hvis du er hardt rammet av stress:- Søk profesjonell hjelp. Kontakt fastlegen eller en stresscoach, og fortell hvordan du har det. Snakk gjerne også med personer i nettverket ditt.
Hvis du føler deg lettere stresset:
Kilder: Center for Stress og Trivsel, “Søvn og sundhed” fra Vidensråd for Forebyggelse, Psykiatrifonden, Videnskab.dk, samt søvnforsker og lektor Birgitte Rahbek Kornum fra Institut for Neurovidenskab på Københavns Universitet.
LES OGSÅ: Mål krefter med Wim Hof-metoden