Brystsmerter, pusteproblemer og hjertebank. Stress kan vise seg på mange forskjellige måter. Her får du svar på hva som skjer i kroppen når den er stresset, og hvilke stress-symptomer du bør være oppmerksom på.
STRESS-SYMPTOMER Vondt i brystet kan være en av kroppens måter å signalisere stress på.
Når kroppen din utsettes for stress, gjør den seg i virkeligheten klar for kamp. Metoden stammer fra steinalderen, da mennesker ofte var i fare. Hvis et vilt dyr for eksempel gikk til angrep, gikk steinaldermenneskets kropp i alarmberedskap for å takle trusselen.
I dag reagerer kroppen vår på en lignende måte når vi står overfor nåtidens "farer" på jobben eller hjemme. Kroppen oppfører seg som om den blir utsatt for en fysisk trussel og forbereder seg på å flykte, kjempe eller spille død. Og når vi befinner oss konstant i denne tilstanden, blir stresset farlig. Her går vi gjennom noen av de vanligste stress-reaksjonene i kroppen.
Stress setter kroppen i alarmberedskap, slik at den er klar for å flykte eller bekjempe en fare. Derfor boostes de prosessene i kroppen som er nyttige hvis du skal flykte, kjempe eller yte litt ekstraordinært. Motsatt settes prosesser som ikke er akutte på standby. Derfor påvirker stress kroppen på mange forskjellige områder. Nedenfor går vi gjennom de viktigste.
Stress påvirker spesielt kroppens hormoner i hjernen og binyrene. Det er binyrene som skiller ut stresshormonet kortisol. Kortisol er som regel et nyttig hormon som hjelper kroppen å bekjempe infeksjoner, men det er ikke bra hvis kortisol blir hengende for lenge i kroppen. Det svekker produksjonen av adrenalin, slik at du i stedet for å få krefter til kamp og flukt, blir trøtt og passiv. Når kortisol er i kroppen i for lang tid, brytes immunforsvaret ditt ned.
Vår evne til å tenke og løse problemer sitter hovedsakelig i pannelappen, og når vi blir stresset eller redde, så slår pannelappene seg av og vi mister noe av tankekontrollen. Litt forenklet kan vi se at når stress og frykt overtar i hjernen, er det andre deler som kobler ut. Noe av det kan være innlærte ferdigheter og kortidshukommelsen, og derfor kan stress også gjøre at vi glemmer ting.
Når kroppen går i stress-modus, blir mange av våre fysiske funksjoner satt på vent. Kroppen tror vi skal bruke alle kreftene på å bekjempe farer, og da er det mindre viktig å gå på toalettet eller få i seg riktig mat. Stress kan derfor føre til manglende appetitt eller forstoppelse, fordi magen og tarmsystemet reduserer aktiviteten.
LES OGSÅ: Symptomer hvordan føles forstoppelse?
Stress får hjertet til å slå raskere, fordi kroppen vil sørge for at blodet kommer raskt ut til de store musklene, slik at du er klar til kamp. Hjertet slår også raskere i stressede situasjoner, fordi hjernen da får masse oksygen slik at du ikke bevsivmer og blir et lett bytte. Hjertebank på grunn av stress kan gi en prikkende følelse i bein, armer og hender.
Stress kan få blodtrykket til å stige, fordi stress aktiverer deler av nervesystemet som henger sammen med både hjerterytme og blodtrykk. Stress utløser også adrenalin når vi går i kamp/flukt-modus, og adrenalin kan også få både pulsen og blodtrykk til å stige.
Det er ikke farlig å ha høyt blodtrykk i forbigående stress-situasjoner, men for høyt blodtrykk over lengre tid kan gi både blodpropper og slagtilfeller.
LES OGSÅ: Dette skjer i kroppen hvis du har for høyt blodtrykk
Stress kan føles som et trykk i brystet eller som reelle smerter. Det skyldes blant annet at åndedrettet har en tendens til å bli raskere når du er stresset og det får blodkarene til å trekke seg sammen slik at du merker at det prikker i fingrene og du får smerter i brystet. Når pustefrekvensen øker, flytter den seg fra magen til brystet, noe som også kan gi brystsmerter.
Stress øker svetteproduksjonen, slik at kroppen kan bli nedkjølt før og etter en eventuell kamp eller flukt. Denne prosessen kan gi følelsen av vekslende varme og kulde i kroppen, akkurat som du kan bli klam og fuktig.
En del av kroppens stress-beredskap er at musklene spennes og gjøres klare til kamp. Stress-spenninger sitter ofte i nakken og skuldrene. Hvis spenningene sitter over lenger tid, vil du trolig merke at du er trøttere enn vanlig fordi kroppen bruker mer energi enn den pleier på å holde musklene spente.
Når kroppen er stresset, frigir den adrenalin i større mengder enn normalt. Det kan blant annet få hendene til å skjelve. Skjelving på hendene kan oppstå som et resultat av for lite søvn, noe som også er en vanlig bivirkning av stress.
Stress gjennom lengre tid gjør at kroppen befinner seg i en hyperaktiv tilstand, der den hele tiden er på vakt, noe som sliter ut nervesystemet. Hvis du ignorerer kroppens stress-signaler, vil den fortsette å sende flere og flere advarselsteng, og den slutter ikke før du tar hånd om stresset.
Fortsetter du uten å gjøre noe som helst, er det stor risiko for at du kollapser helt av stresset, og blir fullstendig tom for energi og overskudd. Det kan ta lang tid å komme over en slik tilstand.
Forskere og eksperter er stadig uenige om hvorvidt stress er skyld i fysiske sykdommer. Men de fleste er enige om at stress over en lengre periode kan gå ut over immunforsvaret og gjøre deg mer mottakelig for andre sykdommer.
LES OGSÅ: Stressfremkalt hårtap
Samtidig kan det få blodtrykket og pulsen til å stige, noe som på lang sikt kan gi åreforkalkninger og blodpropper.
Stress medfører også usunne vaner, som kan gjøre deg mer sårbar overfor sykdommer. For eksempel kan det gjøre at du røyker mer, spiser usunt, sover dårlig, trener mindre og kanskje også føre til uhensiktsmessig bruk av medisiner.
LES OGSÅ: Mulige gevinster ved Wim Hof-metoden
Det finnes studier som viser sammenheng mellom stress og kreft, men den vitenskapelige dokumentasjonen er ikke overveldende stor. Det er for eksempel vanskelig å slå fast om det er stress som får kreften til å vokse i kroppen, elle rom det er noen av livsstilsendringene stress kan føre til, som røyking, usunn mat, dårlig søvn osv.
Forskerne mener at stress kanskje kan forverre en allerede eksisterende kreftsykdom og gi tilbakefall. Men det er vanskelig å påvise at stress er den direkte årsaken til kreft.
Stress har en tendens til at forverre psykiske lidelser. Har du for eksempel en tibøyelighet for angst, så kan stress være faktoren som utløser et angstanfall. Det samme gjelder depresjon, som ofte settes i sammenheng med stress.
Ifølge sundhed.dk anslås det at cirka 20-25 prosent av dem som opplever større stress-fylte livsbegivenheter, også får en depresjon. Stress påvirker også et depresjonsforløp som gjør at depresjonen ofte varer lengre, symptomene forverres og det kommer hyppigere tilbakefall. Stress kan også motvirke behandlingen av en depresjon.
Hvis du har vært skikkelig presset en stund og så tar fri, merker du kanskje at kroppen begynner å reagerer annerledes enn normalt. Det skyldes at kroppen først reagerer på stress når den begynner å slappe av igjen.
Etter en periode der systemet har kjørt for fullt, forstår den nå at det ikke lenger er fare på ferde, og så kan alle de fysiske behovene du ikke merket mens du var stresset, komme ramlende over deg.
LES OGSÅ: Slik stopper du tankespinn