Ødelegger en travel hverdag for en aktiv livsstil, eller tilbringer du bare mer tid inne enn ute i naturen med joggesko på føttene? Det er mye du kan gjøre innenfor hjemmets fire vegger for å styrke både helsa og velværet. Vi viser vei til et sunnere liv rom for rom.
LUFT UT DAGLIG gjerne flere ganger om dagen. Det gjør inneklimaet markant bedre.
Lukk dolokket før du skyller ned, kjøp grønne planter til gangen og rull sammen dyna i fotenden. Det er noen av tingene du kan gjøre for å redusere risikoen for bakterier og dårlig inneklima. Les hva du kan gjøre i hvert enkelt rom hjemme for å gi helsa og velværet et løft.
Gi joggeskoene en sentral plass i gangen, for eksempel øverst på skohylla. Da får du en vennlig liten påminnelse hver gang du går forbi, og det øker sjansen for at du skal komme deg ut en tur.
Legg en matte på hver side av ytterdøra, så fanger du opp dobbelt så mye av skitt og støv som du ellers drasser med deg inn. Det reduserer risikoen for å bli syk.
Grønne planter er ikke bare til pynt – de er også viktige for oksygennivået og for det generelle velværet. Forskning viser for eksempel at planter i hjemmet kan redusere stress. De fleste har dem i stua, men hvis du sørger for å gi gangen litt grønt liv, minsker risikoen for at giftstoffer i lufta skal spres fra rom til rom.
En av de virkelig store synderne når det gjelder bakterier i hjemmet, er stikkontakter og dørhåndtak. De blir tatt på mange ganger hver dag av både beboerne og gjester. Noen enkle strøk med en vanlig desinfiseringsserviett minimerer risikoen for bakteriespredning.
Hodepine og konsentrasjonsproblemer er bare noen av symptomene på et dårlig inneklima. Ved å holde dørene til gangen åpne, sørger du for god luftsirkulasjon i hele huset, og dermed et sunnere inneklima.
Du begår en klassisk hygienefeil når du kommer hjem fra butikken og setter posene med matvarer på kjøkkenbenken. Posene inneholder nemlig mange bakterier som du definitivt ikke vil ha i nærheten når du lager mat. Sett heller fra deg posene på gulvet.
Med dette enkle trikset unngår du å spise for mye. Maten ser nemlig større ut når du legger den på en mindre tallerken enn vanlig. Trikset virker imidlertid ikke hvis du bare spiser flere små porsjoner ...
Vil du redusere risikoen for hodepine og allergi, så begynn med å legge lokk på kjelene når du lager mat. En stor del av fuktigheten i boligen stammer nemlig fra matlagningen. Husk også å sette på vifta og lukke døra til kjøkkenet (hvis det er mulig) når du koker noe.
Vil du bli flinkere til å presse jus om morgenen, så venn deg til å ta appelsiner og epler fra fruktfatet om kvelden, og legg dem på en hylle i kjøleskapet. Da er frukten klar til å presses til en deilig, kald jus eller smoothie til frokost.
Nøtter og tørket frukt er sunt i mindre mengder. Men er du typen som gjerne tømmer hele posen når den først er åpnet, bør du vurdere å dele innholdet i mindre porsjoner og knyte sammen posen. Da har du noe godt til flere dager, samtidig som du har gjort det litt vanskeligere å spise mer enn du egentlig har lyst til.
Oppvaskbørsten er i likhet med kluten en av de virkelig store bakteriebombene på kjøkkenet, og derfor bør den byttes ut med jevne mellomrom. Hvis du stadig glemmer å legge en ny børste i handlekurven, eller er opptatt av å redusere plastforbruket, så kjør børsten i oppvaskmaskinen på 60–65 grader.
Er kjøkkenet et minefelt av kjeks og sukkerholdige matvarer, så vurder å legge alt det usunne øverst i kjøkkenskapet der du ikke alltid ser det og så lett får tak i det. På den måten får hjernen litt ekstra betenkningstid før du putter noe usunt i munnen.
Du får ut aller mest støv hvis du passer på å åpne vinduene når du støvsuger. Støv virvles nemlig ut i rommet når du svinger støvsugeren over gulvet. Det kan også komme litt støv ut fra selve støvsugeren hvis posen er av dårlig kvalitet eller begynner å bli full.
Selv om det er veldig koselig med stearinlys, er det all grunn til å finne bedre alternativer. Ifølge forskere slipper levende lys ut mange partikler som kan skade lungene dine. Velg heller varianter med LED-lys. I dag får du kjøpt svært naturtro modeller med flammer som beveger seg.
Hold middagen langt unna stua hvis du kan. Det er nemlig vanskeligere å kontrollere hvor mye du hiver innpå hvis du er mest opptatt av å se på tv når du spiser. Du skuffer også i deg fortere når du sitter foran tv-en enn når du for eksempel sitter ved et spisebord sammen med flere.
I et rom som stua, der det ofte er mye elektronikk, puter og pledd som samler støv, er det kjempeviktig å lufte. Et åpent vindu i 5–10 minutter tre ganger om dagen er nok til å bedre luftkvaliteten i rommet merkbart.
De fleste moderne tv-skjermer er av så høy kvalitet at det er fullt mulig å ha på lys i stua når du ser på filmer og serier uten at det påvirker bildekvaliteten. Spesielt i de mørke månedene, da vi får altfor lite dagslys, er det lurt å la lampene være tent. Hvis du sitter i mørket foran tv-en i timevis, kan det nemlig påvirke både humøret og energien.
Det kan være vanskelig å få bukt med støv og skitt som gjemmer seg helt nede i sprekkene på tastaturet eller mellom tastene på fjernkontroll. Et godt tips er å bruke en gammel sminkebørste for å redusere mengden skitt og smuss i trange mellomrom.
Når du først sitter foran tv-en, kan du like gjerne utnytte reklamepausene til å gjøre noen tøyeøvelser.
Mange liker å ha det kjølig på soverommet, men pass på at ikke soverommet blir mye kaldere enn de andre rommene. For store temperaturforskjeller kan gi fuktproblemer og muggsopp. Eksperter anbefaler en temperatur på 16–17 grader, så du kan godt sove med åpent vindu så lenge du varmer opp soverommet igjen i løpet av dagen.
Har du problemer med å regulere temperaturen når du sover, og våkner du ofte gjennomvåt av svette i løpet av natta? Legg putevaret i fryseren et par timer før du går til sengs. Da holder du et kjølig miljø rundt hodet en god del av natta.
For mange trykk på slumreknappen kan gi deg en dårlig start på dagen. Den avbrutte søvnen du får når du ligger og døser, er av svært dårlig kvalitet, og du risikerer å stå opp på feil fot. Sett vekkerklokka langt unna senga, så er du helt nødt til å stå opp så fort den gir lyd.
Prøv å holde telefoner og pc-er ute av soverommet. I tillegg til å være støvsamlere påvirker elektroniske apparater nattesøvnen. Forskning viser at de som bruker telefonen og ser på tv på soverommet, sover mindre i hverdagene. Soverommet skal helst være et sted som du forbinder med søvn og ikke med våkne aktiviteter.
Vil du holde husstøvmidd på avstand, så rull sammen dyna i fotenden av senga hver morgen. Da får madrassen puste etter en hel natt med nattesvette, og du unngår et fuktig sengeklima.
Vil du hjelpe søvnen på vei, kan det være lurt å dempe belysningen én time før du legger deg. Da får du en mindre drastisk overgang fra dag til natt, og hjernen faller lettere til ro.
Du har neppe skjenket det en tanke, men håndhygiene i forbindelse med klesvask er en ypperlig måte å unngå sykdom på. Skittentøyet inneholder nemlig uhorvelig mange bakterier. Så vask hendene når du har fylt maskinen.
De fleste tannbørster har fast plass på servanten, men hvis det er litt trangt på badet, bør du flytte tannbørsten inn i et skap for å unngå at partikler fra do spruter opp på børstehodet. Har du ikke et servantskap, bør du i det minste oppbevare tannbørsten på en hylle over servanten.
De flestedusjforheng tåler en runde i vaskemaskinen på 40 grader, så det finnes ingen unnskyldning for ikke å plukke det ned og vaske det minst én gang i måneden. Det er faktisk veldig lurt, siden dusjforhenget fungerer som en veritabel magnet for mugg.
En mikrobølgeovn kan brukes til mer enn popkorn og restemat. Du kan for eksempel fjerne bakterier og skitt fra badesvampen fort og effektivt. Dypp svampen i vanlig vann, og kjør den på høy varme i mikroen i ett–to minutter.
Ved å smekke ned lokket før du spyler, unngår du at små dråper skittent vann sprer seg på badet.