Bør du bli bekymret hvis du svetter om natta?
Det er ubehagelig å våkne av at du bader i svette. Det kan også vekke bekymring. Sjekk ekspertens råd om hvordan du reduserer plagene og når du bør gå til legen.
Det er ubehagelig å våkne av at du bader i svette. Det kan også vekke bekymring. Sjekk ekspertens råd om hvordan du reduserer plagene og når du bør gå til legen.
Det er vått og ekkelt å våkne av at man bader i svette. Dessuten kan man bli redd. Å svette er jo noe man gjør på treningssenteret – det er ikke noe du forventer når kroppen går til ro. Vanligvis behøver du bare å senke temperaturen på soverommet, men i visse tilfeller kan hetetoktene være et tegn på at noe ikke er som det skal.
For å berolige deg har vi snakket med en lege om hva nattesvette kan skyldes og når det er greit å søke hjelp. Du får også gode råd om hva du kan gjøre for å redusere hetetoktene og plagene som følger med. Så kan du forhåpentlig snart krype til køys og våkne uthvilt og perfekt temperert til en ny dag.
Svetten er er kroppens klimaanlegg. Når kroppen blir overopphetet, sprøyter to–fire millioner svettekjertler ut væske som legger seg på huden og avkjøler kroppen. Det er praktisk når du for eksempel tar deg en løpetur, men mindre behagelig hvis det skjer når du ligger og sover. Men også da kan kroppen ha behov for å skru ned varmen.
Les også: Her får du legens råd mot svette
Svetten kan komme selv om du ligger og sover. Det er ganske vanlig. Nattesvette kan være plagsomt, men som oftest er det helt harmløst og krever bare at du bytter ut vinterdyna med en sommerdyne. Pysjen din er kanskje også for varm, eller madrassen er for gammel til at den transporterer bort varmen. Men hvis du gjentatte ganger blir våt av svette selv om du har sørget for et kjølig sovemiljø, kan det være et tegn på at noe ikke er som det skal være.
Kjønnet har faktisk betydning for hvor mye vi svetter. Kvinner har riktignok flere svettekjertler enn menn, men menns svettekjertler er mer aktive, og derfor svetter de ofte mer både dag og natt. Mange kvinner slår imidlertid mennene til dels ettertrykkelig på dette punktet rundt overgangsalderen, for da kan nattesvette være litt av en utfordring.
I de aller fleste tilfeller skyldes ikke nattlige hetetokter noe alvorlig, men de kan skyldes sykdom. Nedenfor finner du noen eksempler på sykdommer som kan medføre nattesvette.
Virus og influensa
Blant det mer ufarlige finner vi virus og influensa med feber. Her er nattesvetten kroppens forsøk på å senke temperaturen, og dermed er den en god hjelper.
Kreft
Nattesvette kan være et symptom på alvorlige sykdommer, som for eksempel blod- og lymfekreft. Her er de nattlige hetetoktene ofte fulgt av hudkløe, hovne underarmer og lymfeknuter, eller en oppsvulmet lyske. Hvis det er tilfelle, må du gå til legen straks.
Tuberkulose
Den alvorlige lungesykdommen er nesten alltid fulgt av perioder med kraftig svette kombinert med høy feber, brystsmerter, hoste med blod og pustevansker.
Diabetes
De med type 1-diabetes opplever ofte hyppige episoder med nattesvette. Det er lavt blodsukker og bukspyttkjertelens manglende produksjon av insulin, som gjør at kroppen svetter så mye.
Heldigvis er det flere ting du kan gjøre for å redusere de nattlige hetetoktene. Først og fremst bør du skape et sunt sovemiljø, og så bør du se på hva du spiser og drikker før sengetid. Det er også lurt å bruke litt tid på å slappe av og roe ned mentalt.
Les også: Slik blir du kvitt en inngrodd tånegl
Sørg for å roe ned mentalt før du kryper til køys. Yoga kan hjelpe, mens skjermer ofte gjør det motsatte.
Du må alltid reagere hvis alt ikke er som det pleier å være. Hvis du begynner å få jevnlige hetetokter om natta uten noen opplagt grunn, kan det være tegn på sykdom, så gå til legen og få det undersøkt. Selv om det skulle vise seg at det ikke er sykdom som er årsaken til svetteplagene, kan det være fint å snakke med legen om problemet. Sammen kan dere kanskje finne en måte å redusere nattesvetten på.
Dette kan legen gjøre i forhold til nattesvette
Er du veldig plaget av nattesvette, kan du få behandling hos legen. Spesielt ved hyperhidrose, overaktive svettekjertler, og hetetokter i overgangsalderen, finnes det gode behandlingsmuligheter. Dersom svetten skyldes en underliggende sykdom, er det naturligvis først og fremst den som må behandles.
Kilde: Bente Klarlund Pedersen, overlege
Artikkelen er hentet fra I FORM nr. 08/2022