Svever du på en rosa sky, eller er du tvert imot langt nede i kjelleren? Uansett sinnstilstand ser det ut til at en del av forklaringen finnes i tarmen. Der har du nemlig et hav av bakterier som påvirker alt fra humøret til søvnen og hukommelsen. Ja, det er faktisk helt sant.
Du kjenner det sikkert altfor godt. Sommerfuglene i magen når du venter på den eneste ene, eller det fordøyelsesmessige kaoset som kan oppstå før en viktig eksamen. Din sinnstilstand påvirker tarmene, og det er ikke noe hokuspokus. I den forreste delen av hjernen er det nemlig et område kalt hypotalamus som påvirker binyrebarken på en måte som får hele kroppen – inklusiv magen – til å gå i en slags alarmberedskap.
Men det går den andre veien også, og nå blir det heftig. Forskning tyder nemlig på at bakterier i tarmen hele tiden hjernevasker deg. Ved hjelp av stoffskifteprodukter og signalstoffer som serotonin og dopamin sender tarmbakteriene beskjeder fra nervesystemet i tarmen til kommandosentralen i førsteetasje.
Er bakteriene i balanse, sover, husker og har du det bra. Men hvis det oppstår en ubalanse i bakteriesammensetningen slik at det for eksempel skapes en betennelse, forstyrres hjernens normale prosesser og sinnstilstanden, og det kan føre til alt fra Alzheimers til depresjon. Hvis du trenger litt tid til å ta inn denne nyheten, er det muligens fordi du bokstavelig talt må fordøye den.
For å forstå eksakt hva det er som skjer, har vi snakket med en ekspert på området. Oluf B. Pedersen har en doktorgrad i molekylærbiologi og jobber som professor ved universitetet i København, der han leder forskningen på tarmbakteriers arvemasse.
På samme måte som vi vet at mage- og tarmsykdommer ofte er forbundet med for eksempel angst og depresjon, kan forskerne se at alle mennesker med psykiske og nevrologiske sykdommer, fra angst til demens, faktisk har en annerledes bakteriesammensetning i tarmen enn friske personer.
Spørsmålet er selvfølgelig om den annerledes sammensetningen tarmbakterier er en årsak til eller en konsekvens av de ulike psykiske tilstandene. Det vet ingen med sikkerhet. Men mye tyder på at tarmbakteriene har en finger med i spillet, forteller Pedersen.
Det er tydelig hos mus. Oppsiktsvekkende forsøk viser at forskerne kan gjøre musene engstelige, aggressive, depressive, nysgjerrige eller lærenemme. De kan kort sagt manipulere selve identiteten deres bare ved å forandre på sammensetningen av tarmbakterier. Det er altså garantert en sammenheng mellom sammensetningen av tarmbakterier og den psykiske tilstanden til mus. Men hva med oss mennesker?
– Når vi tar avføring fra schizofrene mennesker og gir den til bakteriefrie mus, blir de ganske rare. De blir for eksempel overdrevet forskrekket når de hører høye lyder, og isolerer seg, og ved hjelp av skanninger kan vi se at signalstoffene i hjernen deres er kommet helt ut av balanse, forklarer Pedersen.
Det samme ser man hos gnagere som får tarmbakterier fra svært depressive mus: – De gidder ganske enkelt ikke å gjøre noe annet enn å sitte stille i buret sitt.
Det er altså svært mye som tyder på at når bakteriene i tarmen kommer ut av balanse, så trigger det genetiske sårbarheter, som for eksempel tendensen til å utvikle depresjon.
Så kan man ikke bare gi psykisk syke tarmbakterier fra friske mennesker, og så helbrede dem i en fei? Allerede i dag har legene stor suksess med å kurere pasienter med livstruende diaré som følge av bestemte bakterier, med nettopp avføringstransplantasjon. Det er jo lett å overføre avføring fra en frisk person til en syk, så hvorfor ikke bare bruke denne metoden på for eksempel depressive, stressrammede og demente? Det har man faktisk prøvd, men dessverre uten like stor sukess. Ifølge Oluf B. Pedersen har forskerne en teori om at mange av de kroniske sykdommene er så komplekse at det – som ved organdonasjon – kreves at avføringen passer perfekt for at de nye bakteriene skal kunne overleve i tarmen.
LES OGSÅ: Endometriose: Vondt i underlivet
På sikt kan det muligens bli en løsning at du, mens du ennå er frisk, fryser ned din egen avføring til minus 80 grader og oppbevarer den i en såkalt biobank. Da kan du finne den fram og tine den opp senere, og benytte deg av den hvis du skulle utvikle en alvorlig kronisk sykdom. Din egen avføring blir nemlig ikke støtt bort av immunforsvaret. Noe lignende har vært prøvd med afrikanske killifisker. Her overførte forskere avføring fra unge fisker til fisker som snart skulle dø.
– Ikke bare levde de gamle fiskene lenger – de dundret rundt i akvariet og oppførte seg som yre tenåringer, forteller Pedersen.
Det er imidlertid langt fra killifisk til mennesker, så foreløpig er livsstilsendringer den eneste sikre metoden å forandre sammensetningen av bakterier på.
Da er det vel bare å ta et kosttilskudd med probiotiske bakterier for å få flere av dem? Tja, fullt så enkelt er det åpenbart ikke. Forskerne har nemlig gått bort fra at noen bakterier er helter og andre skurker, for det er trolig individuelt hvordan de fungerer. Det avhenger også av samspillet med de bakteriene du ellers har i tarmen.
– Det finnes et helt ukontrollert marked for tilskudd med probiotika, og du risikerer å forstyrre bakteriebalansen på en uhensiktsmessig måte, forklarer Oluf B. Pedersen.
I stedet anbefaler han at du manipulerer bakteriesammensetningen ved hjelp av den maten du spiser. Oppskriften er grønn, og du får den nedenfor. God fordøyelse.
En hjerne som tenker tanker, og en tarm som transporterer mat. Mange har sikkert fremdeles en forestilling om at organene fungerer mer eller mindre hver for seg, men forskningen går stadig mer i retning av at mennesket er en superorganisme der alt henger sammen. Hjernen snakker til tarmen, og tarmbakteriene er som en liten kjemisk fabrikk som produserer molekyler og signalstoffer som påvirker hele kroppen – inklusiv hjernen.
Les også: Moodtracking – slik kommer du i gang
Når du er nervøs, sendes det signaler fra hypotalamus i hjernen til binyrebarken, som reagerer ved å frigi hormoner som kortisol og adrenalin. Det påvirker cellene og bakteriene i tarmen, slik at du for eksempel kan få diaré.
Les også: Depresjon, angst og tarmbakterier
Allerede når du kommer til verden, har genene, mors kosthold under graviditeten og måten du ble født på, påvirket sammensetningen av tarmbakterier. Og det kommer trolig til å gå flere år før vi vet eksakt hvordan den optimale tarmbakteriesammensetningen ser ut og hvordan du best kan vedlikeholde den. Men her får du et nyttig tips om hvordan du kan få flere helsefremmende bakterier i tarmen ved å spise de riktige matvarene. Du kommer til å bli positivt overrasket!