Det som ligger i doskåla når du har gjort stort, skal helst være brunt. Har det en annen farge, kan det være fare på ferde. Her får du overlegens forklaring på hva svart, rødlig, hvitaktig eller grønn avføring kan være tegn på.
Ikke to fingeravtrykk er like, og man kan nesten si det samme om tarmsystemet. Vi har forskjellige bakterier i tarmen. Vi bruker kortere eller lengre tid på å omdanne mat til avføring, og vi har forskjellig kosthold, så nei; det finnes ingen fasit for hvordan sunn avføring absolutt må se ut.
Men uansett hvordan du er skrudd sammen, så er det likevel mistenkelig hvis avføringen plutselig har fått ny farge, som rødlig, hvitaktig, svart, grønn eller gul. Da må du være på vakt. Endring av fargen på avføringen kan skyldes noe du har spist – men det kan også tyde på at noe er galt.
Og så er det en annen ting som gjelder oss alle sammen: Det er ikke bra hvis avføringsmønsteret plutselig endrer seg, for eksempel hvis fargen på avføringen skifter fra brun til svart, gul eller grønn.
"Det er avvik fra normal man må være oppmerksom på. Det kan være første tegn på en alvorlig sykdom. Derfor bør du holde øye med avføringen," sier Andreas Munk Petersen. Han er overlege ved Gastromedisinsk avdeling på Amager og Hvidovre Hospital i Danmark.
For å forstå mer om hva avføringens utseende kan fortelle oss, har vi bedt ham om å gjennomgå den mest grunnleggende kunnskapen. Da ved du hva du bør være spesielt oppmerksom på når du vurderer de etterlatenskapene med et kritisk blikk.
Ja, det er en god idé å holde øye med avføringen. Det kan potensielt si noe om forskjellige tarmsykdommer. De fleste mennesker har en innebygd motvilje mot å se på avføringen sin, og det blir aldri et tema for praten rundt middagsbordet. Det kan likevel være informasjon å hente som alle kan ha nytte av å kjenne til.
Det kan være lurt å sjekke den daglig. Det gjør for eksempel tarmpasienter. Og gjør du det bare én gang i uken, så er det kanskje en av de dagene da du ikke legger merke til at noe er uvanlig.
Les også: Diaré og tarmbakterier
De symptomene som i første omgang kan være tegn på sykdom, og som du bør være ekstra oppmerksom på, er disse:
1. Blod i avføringen. Hvordan ser blod i avføring ut? Friskt blod ses som røde klumper. De kan være tegn på at noe er galt i nedre del av tarmsystemet. Er klumpene svarte, slik at avføringen er svart, er det gammelt blod som kan komme fra magesekken eller deler av tynntarmen.
2. Gulaktig farge. Kan være tegn på betennelse som man kjenner fra for eksempel kviser. Det kan komme fra en byll i tarmsystemet eller et betent område i tarmveggen.
3. Frekvens. Må du plutselig mye oftere eller mye sjeldnere på do? Alt fra avføring 3 ganger daglig til 3 dagers mellomrom er innenfor normalen, men det er verdt å legge merke til hvis tiden mellom hver avføring plutselig endrer seg.
4. Konsistens. Normalspekteret er bredt. Du bør imidlertid være oppmerksom hvis du har svært hard avføring eller hvis den er løs og diaréaktig.
5. Avvik. Oppfører avføringen seg på en eller annen måte annerledes enn du er vant til? Fortsetter avviket lenger enn en dags tid? Og er det i det hele tatt et problem? Svarer du ja, kan det være noe galt.
Verken endringer i farge, konsistens eller hyppighet behøver i seg selv å være noe å bekymre seg for. Derimot er et godt råd å tenke over om det er en opplagt grunn til at avføringen ser annerledes ut enn den pleier.
Det er to ting som kan gjøre de ellers harmløse endringene mer alvorlige. Hvis endringene oppstår samtidig som du går ned i vekt eller har smerter og feber, må du alltid oppsøke lege for nærmere undersøkelser.
Les også: Hva er forskjellen på omgangssyke og matforgiftning?
Det skal store mengder av bestemte matvarer til for å endre fargen på avføringen. I hvert fall mer enn en dag eller to. Hvis fargen endrer seg, kan årsaken være sykdom eller andre former for ubalanse i systemet. Her ser du hva de forskjellige fargene – svart, rød, gul, hvit og grønn avføring – kan være tegn på.
Avføringen kan få en mørk eller svart farge hvis du tar jerntabletter eller annen jernholdig medisin. I så fall er det helt ufarlig. Gjør du ikke det, kan den svarte fargen skyldes koagulert blod fra blødninger et sted lenger oppe i fordøyelsessystemet, for eksempel fra et magesår.
Den harmløse forklaringen på hvorfor avføringen er grønn, er at man har spist grønnsaker med mye klorofyll, for eksempel persille eller spinat. Marsipan med rikelige mengder grønn konditorfarge kan gi samme resultat. Derimot er det mer alvorlig hvis fargen kommer i forbindelse med en infeksjon. Er man på antibiotikakur, er det nemlig ikke bare bakterier og virus som bekjempes, men også de sunne tarmbakteriene – og da får man lett diaré med en grønnaktig farge.
Er all avføringen rødfarget, skyldes det gjerne at du har spist en solid dose rødbeter i råkosten eller fra fatet med ovnsbakte grønnsaker. Også tranebær, tomat og andre matvarer med sterkt rødt fargestoff kan farge avføringen rød.
Er det derimot bare klumper med rødfarge, er det mer sannsynlig at det er friskt blod som ligger over eller ved siden av avføringen. Det kan komme fra rifter eller blødninger i tarmene. Det kan også skyldes tarmsykdom som betennelse i tarmen, blødende tykktarmsbetennelse, hemoroider eller i verste fall kreft.
Det er bare spebarn som kan ha majonesfarget bæsj. Ikke voksne. Gulfarge i avføringen er unormalt og kan tyde på betennelse i tarmen eller tarmveggen. En annen årsak til gul- eller grønnaktig avføring er galle som ikke er løst opp underveis fra leveren. Det kan forekomme hvis maten passerer for fort gjennom fordøyelsessystemet, altså hvis du har diaré.
Fett som passerer fordøyelsessystemet uten å tas opp i kroppen, har en hvitaktig farge som gjør avføringen lysere. Skjer det samtidig som du går ned i vekt, kan årsaken være sykdom i tynntarmen, bukspyttkjertelen eller leveren. Lys avføring er altså ikke et faresignal med mindre du opplever vekttap samtidig.
Avføringen kan ta farge av maten du spiser. Her ser du hvilke nyanser den kan ha.
Dem som har størst risiko for tarmkreft er i aldersgruppen over 50. De bør være spesielt oppmerksomme på endringer i avføringen. Men selv hvis du er langt yngre, er det en god idé å følge med på hva du etterlater deg i toalettet. En sykdom som blødende tykktarm oppdages for eksempel ofte hos folk som er i 20- og 30-årene.
Har du blod i avføringen, særlig over flere dager, bør du ringe legen. Du må definitivt ikke utsette legebesøk hvis du også har feber eller unormalt vekttap. Legen vil spørre om symptomene. Ser vedkommende grunn til det, kan du bli henvist til koloskopi i løpet av en uke eller to. Tarmkreft er en alvorlig sykdom, og jo tidligere den oppdages, desto bedre er sjansene for å bli frisk.
Kilde: Andreas Munk Petersen, overlege på Gastromedisinsk avdeling, Amager og Hvidovre Hospital.