Sannheten om salt er at de fleste av oss sliter med å reduserer forbruket, men det er akkurat det vi bør gjøre. Her får du vite mer om den hvite smaksbomben.
SÅ MYE SALT SPISER VI I GJENNOMSNITT I gjennomsnitt spiser nordmenn 10 gram salt om dagen. Det er nesten det dobbelte av de anbefalte 5-6 grammene.
Husholdningssalt, matlagingssalt, bordsalt, steinsalt og havsalt. Grovt salt, fint salt, flaksalt, krydderurtsalt og salt fra Himalaya. De små, fine, hvite krystallene som vi kaller salt, kommer i alle mulige varianter. I denne saken setter vi krystallene under lupen for å finne sannheten om salt.
Salt er viktig for kroppen, fordi det bidrar til å regulere væskebalansen og stabiliserer nervesystemet. Men de aller fleste får i seg for mye salt. Salt binder væske, og spiser du for mye salt holdes væsken igjen i blodårene dine og blodtrykket stiger. Ved langvarig overforbruk blir blodkarene skadet og lite fleksible, det høye blodtrykket sliter på hjertet og arteriene, og saltet hemmer blodgjennomstrømningen og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Hvis alle reduserte inntaket med bare tre gram daglig, ville langt færre hatt for høyt blodtrykk.
Nordmenn spiser gjennomsnittlig 10 gram salt om dagen. Det anbefales at vi nøyer oss med fem-seks gram salt daglig, av hensyn til hjertehelsa, nyrene og risikoen for kreft.
1,5 gram salt daglig. Så lite salt kan du nøye deg med hver dag, med mindre du løper maraton i 30 graders varme.
5-6 gram salt daglig. Det er den anbefalte maksimale dagsdosen for salt.
10 gram salt daglig. Det er den mengden salt vi spiser i snitt hver dag.
5-6 GRAM SALT DAGLIG. Dette er det anbefalte daglige saltinntaket
Selv om du ikke er spesielt raus med saltbøssa, kan det likevel hende du er en av dem som får i deg for mye. 70-80 prosent av alt saltet vi spiser til daglig, kommer fra ferdiglagde produkter og bearbeidet mat, der produsentene har tilsatt masse salt. Vanlige saltbomber er brød, ost, frokostprodukter, sauser og ferdigretter.
Les hvorfor produsentene fyller matvarene med salt
Smaksløkene venner seg raskt til den salte smaken, men det er en usunn vane. Her kan du lese hvordan du kutter ned på det daglige saltinntaket.
I tabellen nedenfor kan du se hvor stor betydning matvalgene dine har for saltinntaket ditt.
Nei, det er ikke du som er blind hvis du har speidet forgjeves etter salt på varedeklarasjoner. Nå er det pålagt å oppgi saltinnhold i Norge, men hvis du har noe det står natrium på, kan du bruke denne omregningsmetoden:
Tips! Ikke stol på GDA-merkingen som mange produsenter benytter. GDA (Guideline Daily Amount) viser gram salt per porsjon, men porsjonsstørrelsene er ofte urealistisk små.
Hvis du vil ha med deg mindre salt fra butikken, kan du se etter Nøkkelhullsmerket, når du handler. Vær imidlertid obs på at danske oster er unntaket fra regelen, så de kan få merket selv om de inneholder mye salt.
Inntar du for mye salt daglig, så gir vi deg tre tommelfingerregler som kan redusere forbruket:
Regel 1: Smak alltid på maten før du tar etter saltbøssa.
Regel 2: Dryss på mindre enn du egentlig tror du trenger og smak på maten igjen. Det er også en god måte å trappe langsomt ned på saltforbruket ditt på.
Regel 3: Sett vekk saltbøssa hvis saltforbruket ditt er helt ute av kontroll. Maten bør virkelig mangle salt hvis du skal gidde å reise deg for å hente saltbøssa.
I tillegg er det noen matvarer som er bedre enn andre, hvis du vil kutte ned saltforbruket. Nedenfor finner du sju byttehandler som sparer deg for masse salt:
I tabellen nedenfor kan du se næringsinnholdet i 100 gram bordsalt (jodberiket).
Du har nok sett at det ofte står at kjøkkensaltet er beriket med jod. Det er det en helt spesiell grunn til. Jod spiller nemlig en stor rolle for helsa. Jod er en del av de to skjoldbruskhormonene som heter T3 (trijodtyronin) og T4 (tyroksin), som sørger for å regulere stoffskiftet, produsere kroppsvarme og utvikle hjernen. Vi kan ikke leve uten disse hormonene, og ettersom kroppen ikke klarer å produsere jod slik at T3- og T4-hormonene virker, er de avhengige av at vi får i oss jod via maten. Derfor har store deler av verden - inkludert Norge - valgt å jodberike matvarer som husholdningsalt og salt som brukes for å framstille brød. Dermed sørger man for at befolkningen får nok jod og unngår jod-relaterte mangelsykdommer som struma (forstørret skjoldbruskkjertel.)
Helsedirektoratetanbefaler at voksne inntar 150 mg jod daglig. Fisk og spesielt melk er de matvarene som inneholder mest jod.
Salt er et krydder og en smaksforsterker som hovedsaklig består av natriumklorid.
Det finnes mange ulike salttyper. Salttypene bestemmes ut fra størrelsen og formen på de enkelte saltkrystallene, ut fra produksjonsmetode, bruksområde eller opprinnelsessted. Nedenfor ser du en håndfull av de vanligste salttypene:
Fint salt eller bordsalt – består av små krystaller som vanligvis brukes i saltbøsser og til å krydre maten med.
Grovt salt, kjøkkensalt eller kokkesalt –
består av større krystaller og brukes ofte i matlaging.
Flaksalt –
består av større krystaller og brukes som krydder og dekorasjon på maten, ettersom det ikke løses opp.
Steinsalt –
er brutt direkte fra miner som f.eks. Himalaya-salt.
Havsalt og gourmetsalt –
er utvunnet fra havvann, for eksempel Maldonsalt eller Læsø.
SALT KOMMER I MANGE VARIANTER Her ser du sort salt, grovt salt, salt med krydder, hvitt havsalt fra Læsø og lyserødt steinsalt fra Himalaya.
Hvilken av de to hvite synderne er verst? Det enkle svaret er sukker, for mens kroppen trenger salt, har den ikke behov for sukker. Men det gjelder å finne en fornuftig balanse med begge. Det er nemlig snakk om matvarer med en rekke uheldige bivirkninger hvis du får i deg store mengder, men som du godt kan spise litt av bare fordi det er godt.
En måte å kvitte seg med saltet på, er å svette det ut. Når svetten pipler ut av porene, tar den nemlig med seg overskytende natrium. Etter en hard spinningtime der det ligger én liter svette under sykkelen, ligger det tre gram salt der også. Så mye svetter du nemlig ut per liter.